Sedler med årstall f.o.m. 2003 er oppgradert bl.a. med bredere sikkerhetstråd og med teksten Norges Bank i klar skrift. Sedler med årstall f.o.m. 2008 (trykt i utlandet) har en bokstav foran serienummeret.

Forside

Hovedmotivet på forsiden er et portrett av Peter Christen Asbjørnsen. Asbjørnsens fortelling "En Sommernat paa Krogskoven" danner utgangspunkt for forsidens bunntrykk. Den skaper også tilknytning til hans virke som forstmester.

Den 12-kantede formen i kobbertrykk med en sekskant inni tar utgangspunkt i et spindelvev. Her er flere sikkerhetselementer samlet.

I vannmerkefeltet er avbildet en vidjespenning. Askeladden slo vidjespenningen omkring skjæra i eventyret om Prinsessen som ingen kunne målbinde. Vidjespenningen ble ellers benyttet både på kuband, til inngjerding og på kløvmeiser. Den kan også stå som symbol på Asbjørnsens makeløse evne til å samle det beste i den folkelige fortellertradisjon.

Utført av grafiker Sverre Morken.

Bakside

Som på forsiden tar også baksiden utgangspunkt i fortellingen "En Sommernat paa Krogskoven".

De fleste av oss har vel vært ved et stille skogsvann en sommernatt og blitt fascinert av den trolske følelsen av å se ned i vannet hvor skyene speiler seg, en øyestikker summer forbi og nøkkerosene står i blomst. Dette er noe en rekke norske bildekunstnere har latt seg inspirere av, mest kjent er vel Kittelsens fabelaktige tegninger rundt dette tema.

Nøkkelen i høyre nedkant av seddelen er et symbol Asbjørnsen blant annet bruker i eventyret Stabbursnøkkelen i rokkehodet, hvor gårdsgutten på en snedig måte avslører skryt og løgn hos de han hadde tenkt skulle bli de fremtidige svigerforeldre - nøkkelen kan ellers være et symbol i overført betydning om det å åpne for kontakt med de underjordiske.

Utført av grafiker Arild Yttri.

Satt i sirkulasjon 15. september 1997, men produsert med årstall f.o.m. 1995. Oppgradert med holografisk metallisk stripe fra 25. mars 2003. Sedler med årstall f.o.m. 2010 (trykt i utlandet) har en bokstav foran serienummeret.

Forside

Hovedmotivet på forsiden er et portrett av operasangeren Kirsten Flagstad. Selve salen i Den Norske Opera danner utgangspunkt for forsidens bunntrykk. Den er her sett fra scenen mot balkongen og takets store sirkelform.

I rosetten hvor det i sentrum er en sekskantet form er flere sikkerhetselementer samlet.

I vannmerkefeltet er det avbildet et av Kirsten Flagstads broderier, som befinner seg på Kirsten Flagstads minnesamling Strandstuen på Hamar.

Utført av grafiker Sverre Morken.

Bakside

Arkitektene Morgenstierne og Eide ble i 1929 engasjert til å tegne Folketeaterbygget i Oslo. Bygget stod ferdig i 1935 og fungerte som kino og teaterbygg til Operaen overtok i 1959.

Det er storsalens grunnriss som danner utgangspunkt for dekorasjonene på baksiden.

Vignetten i vannmerkefeltet er et smykke fra en Wagneroppsetning.

Utført av grafiker Arild Yttri.

Oppgradert med holografisk metallisk stripe fra 16. april 2002. Sedler med årstall f.o.m. 2009 (trykt i utlandet) har en bokstav foran serienummeret.

Forside

Hovedmotivet på forsiden er et portrett av Kristian Birkeland. I bunntrykket er det plassert et nordlys som er sett nedenfra og som stiger opp mot Polarstjernen, som det sentrale punktet.

Ellers kan vi finne igjen kjente stjernebilder slik som Lille Bjørn og Karlsvognen med flere.

I vannmerket er avbildet Birkelands "Terrella", hvor han laget kunstig nordlys og dermed demonstrerte at nordlyset skyldtes elektroner som ble sendt ut fra solen, passerte gjennom verdensrommet og ble avbøyet i sine baner av jordens magnetfelt og styrt inn mot nattsiden av jorden hvor de frembrakte nordlys.

Snøkrystallen symboliserer den kalde årstiden hvor nordlyset er mest synlig. Her ligger også flere sikkerhetselementer samlet.

Utført av grafiker Sverre Morken.

Bakside

Seddelens bakside tar utgangspunkt i dagnordlyset og dets aktivitetsområde. Mens nattnordlyset på vår side av jorden ligger langs kysten av Troms og Finnmark, opptrer dagnordlyset over Svalbard.

Oppdagelsen av nordlysovalen og dagnordlyset er blant de mest oppsiktsvekkende resultater av den moderne romforskningen.

Illustrasjoner i høyre nedkant av seddelen viser hvordan Birkeland tenkte seg de elektriske strømmene i forbindelse med nordlys var orientert. I selve nordlyshøyden er strømmene parallelle med jordoverflaten (Earth) mens de høyere oppe følger jordens magnetfelt. Disse strømmene kalles i dag Birkeland-strømmene

Utført av grafiker Arild Yttri.

Sedler med årstall f.o.m. 2008 (trykt i utlandet) har en bokstav foran serienummeret.

Forside

Hovedmotivet er et portrett av Sigrid Undset som ung. Rosetten til venstre tar utgangspunkt i en av hennes blondekrager. Her er mange sikkerhetselementer samlet.

Bunntrykket tar opp elementer fra åklær fra Gudbrandsdalen, da særlig skybragdmotivet der korset er et sentralt element. I vannmerkefeltet er det avbildet et dobbeltkors.

Utført av grafiker Sverre Morken.

Bakside

"Kransen" er navnet på det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter. Sigrid Undset bruker kransen som symbol for verdslig og åndelig kjærlighet. Som bakgrunn for kransen er det brukt et åklemønster fra Gudbrandsdalen.

Utført av grafiker Arild Yttri.

Forside

Hovedmotivet er et portrett av Edvard Munch som ung. Et utsnitt av hans maleri "Melankoli" fra 1894-95 danner utgangspunktet for forsidens bunntrykk.

I rosetten hvor det i sentrum er en sekskantet form er mange sikkerhetselementer samlet.

Utført av grafiker Sverre Morken.

Bakside

Motivet er et utdrag av en studie til Munchs store verk "Solen". Mange kjenner igjen dette motivet fra aulaen i Universitetet i Oslo.

Utført av grafiker Arild Yttri.