I 1917 fremgår følgende av Ot. prp. nr. 70: "Norges Banks direktion har i en skrivelse av 8de september 1917 meddelt departementet, at mangelen paa skillemynt nu er blit likefrem utaalelig. Den ene bedrift efter den anden klager over, at de ikke kan skaffe sine arbeidere den bestemte løn, og handelsmændene kan ikke veksle kundernes pengesedler".

Dette resulterte i en lov som åpnet for å trykke 2- og 1-kronesedler.

1-kroneseddel

Utgitt 1917-25, ugyldig fra 1926. Antall 68 000 000. Format: 105 x 68 mm.

Forside: Teksten EN KRONE.

Bakside: Kronet riksvåpen på olavsrose.

2-kroneseddel

Utgitt 1918-25, ugyldig fra 1926. Antall 17 400 000. Format: 105 x 68 mm.

Forside: Teksten TO KRONER.

Bakside: Kronet riksvåpen på olavsrose.

Myntmangel oppstod raskt også under annen verdenskrig, så skillemyntsedler ble laget allerede i 1940. De var gyldige til 1950.

1-kroneseddel

Utgitt 1940-50, ugyldig fra 13.07.1999. Antall 131 500 000. Format: 100 x 64 mm.

Forside: Teksten 1 KRONE, vignett med valørangivelse.

Bakside: Vignett med valørangivelse.

2-kroneseddel

Utgitt 1940-50, ugyldig fra 13.07.1999. Antall 68 100 000. Format: 100 x 64 mm.

Forside: Teksten 2 KRONER, vignett med valørangivelse.

Bakside: Vignett med valørangivelse.

Londonsedler

Under 2. verdenskrig ble det trykket to norske seddelserier i London.

For den ene serien ble planleggingen påbegynt allerede i 1941. Alle valørene fra 1000 kroner til 1 krone ble produsert, og tanken var å benytte dem som omvekslingssedler mot den eksisterende seddelmassen etter krigens slutt. De ble aldri satt i sirkulasjon.

Den andre serien var såkalte krigssedler og dekket valørene 100 kroner til 5 kroner. Disse var påtrykket KRIGSSEDDEL og tanken var å benytte dem dersom det ble aktuelt å foreta en militær gjenerobring av landet. Etter at tyskerne hadde kapitulert, ble allierte soldater sendt til landet utstyrt med slike sedler. Noen av dem, kanskje omkring 2 millioner kroner, kom i omløp før man rakk å sende over sedler til Storbritannia fra det frigjorte Norge.