Norges Bank

Likviditetsstyring

Norges Bank styrer bankenes reserver med sikte på å holde de helt kortsiktige pengemarkedsrentene nær styringsrenten. Det gjøres ved ulike former for markedsoperasjoner, som innebærer at sentralbanken enten tilfører bankene reserver eller trekker reserver ut av banksystemet.

Likviditetsstyringen i Norge er et kvotebasert system. Bankene får forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten.

Videre har systemet såkalte stående fasiliteter, som betyr at bankene kan låne reserver overnatten eller plassere overskuddsreserver overnatten i sentralbanken. Det finnes et regelverk for sikkerheter som angir hvilke typer verdipapirer sentralbanken krever som sikkerhet for å låne reserver til bankene.

Norges Bank tilbyr også en intradagfasilitet, det vil si at bankene gjennom dagen kan låne reserver rentefritt mot sikkerhet.

Mer om:

Utviklingen i bankenes reserver

Reservene i banksystemet bestemmes i første rekke av transaksjoner til og fra statens konto i Norges Bank. Når private aktører betaler skatter og avgifter til staten, eller når staten legger ut statspapirer, overføres reserver fra bankenes konto i sentralbanken til statens konto i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet. Motsatt, når staten overfører penger til publikum (lønninger, trygder og ulike overføringer), og når statspapirer forfaller for utbetaling, overføres reserver fra statens konto i sentralbanken til bankenes konto i sentralbanken. Dermed øker reservene i banksystemet.

Andre faktorer som bestemmer bankenes reserver er beholdningen av sedler og mynt. Når bankene kjøper sedler og mynt fra sentralbanken, betaler de ved å trekke på innskuddene de har i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet.

Den strukturelle likviditeten er det nivået bankenes reserver ville vært dersom Norges Bank verken hadde tilført reserver til banksystemet eller trukket reserver ut av banksystemet. Norges Bank sikter mot å holde den totale mengden reserver i banksystemet på et visst nivå. Gitt nivået på den strukturelle likviditeten, må Norges Bank tilføre reserver til eller trekke reserver ut av banksystemet for å holde den totale mengden reserver på ønsket nivå.

Mer om:

Bankenes kvoter

Bankene som har tilgang til Norges Banks stående fasiliteter, får forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten. Kvotene baseres på følgende måte:

  • Norges Bank fastsetter summen av alle kvotene (totalkvoten).
  • Bankene deles inn i tre grupper basert på gruppeinndelingen i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO).
  • Samlet kvote for hver gruppe fastsettes i forhold til gruppens andel av banksystemets samlede forvaltningskapital.
  • Innen hver gruppe får alle bankene tildelt samme kvote.
  • Oppgjørsbanker får en tilleggskvote bestemt av størrelsen på oppgjørsbanken i forhold til størrelsen på bankene den gjør oppgjør for (målt ved forvaltningskapitalen).
  • Norges Bank vil normalt vurdere totalkvoten og fordelingen mellom bankene to ganger i året.

Nivået på totalkvoten og fordelingen av totalkvoten mellom bankene og hvordan kvotene beregnes, offentliggjøres i rundskriv to ganger i året.

Vedtaket om nytt likviditetsstyringssystem

Fram til 3. oktober 2011 var likviditetsstyringen i Norge basert på et såkalt gulvsystem. Bankene fikk da forrentet alle innskudd i sentralbanken til Norges Banks styringsrente, foliorenten.

Norges Banks hovedstyre vedtok i desember 2010 en endring i "Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv." for å endre systemet for styring av bankenes reserver til det kvotebaserte systemet vi har i dag. Hensikten med omleggingen var å motivere bankene til å omfordele reserver seg imellom i interbankmarkedet. Det bidrar isolert sett til at reservene utnyttes bedre, og at pengepolitikken kan implementeres med en mindre mengde totale reserver i banksystemet.

Mer om:

Litteratur

Publisert 20. juni 2011 16:51
Endret 16. januar 2019 09:18
Publisert 20. juni 2011 16:51
Endret 16. januar 2019 09:18