Norges Bank

Norges Banks valutatransaksjoner på vegne av staten

Den norske stat har inntekter fra petroleumsvirksomheten i både kroner og valuta. En del av disse inntektene brukes hvert år til å dekke et planlagt underskudd på statsbudsjettet. Norges Bank gjennomfører de nødvendige valutatransaksjonene knyttet til bruken av petroleumsinntektene. Valutatransaksjonene planlegges og glattes over året og annonseres i forkant av hver måned.

Hvert år benytter staten inntekter fra petroleumsvirksomheten til å dekke et planlagt underskudd på statsbudsjettet, kalt det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det betyr at statsbudsjettet først gjøres opp med et underskudd uten bruk av oljepenger, hvor alle statens inntekter fra petroleumssektoren regnskapsmessig er overført til Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Deretter finansieres underskuddet ved å tilbakeføre midler fra fondet. Bruken av oljeinntekter følger den såkalte handlingsregelen, som tilsier at oljepengebruken over tid skal være lik den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland, som er anslått til 3 prosent [1].

De løpende inntektene fra petroleumsvirksomheten omtales gjerne som statens netto kontantstrøm. Staten får kroneinntekter fra oljeskatt og utbytte fra Equinor, og valutainntekter fra statens egen petroleumsvirksomhet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). I tillegg har staten betydelige inntekter i form av renter og utbytte i SPU. Siden fondsmidlene i SPU utelukkende investeres i utenlandsk valuta, er også avkastningen fra SPU i valuta.

I tråd med handlingsregelen for finanspolitikken, skal disse inntektene spares i SPU, mens det gjøres et uttak fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Inntektsstrømmene kommer i både kroner og valuta, og de brukes i kroner over statsbudsjettet eller spares i valuta i SPU. Norges Bank har, på oppdrag fra Finansdepartementet, ansvar for å gjennomføre de nødvendige valutavekslingene knyttet til petroleumsfondsmekanismen [2], slik at det er nok kroner å bruke og/eller nok valuta å overføre til SPU.

Fram til 2014 var de løpende kroneinntektene fra petroleumsvirksomheten større enn det oljekorrigerte underskuddet. Norges Bank solgte derfor kroner og kjøpte valuta tilsvarende denne differansen og overførte valuta til SPU, jamfør figur 1. Gjennom store deler av 2014 var statens kroneinntekter om lag like store som det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, og Norges Bank foretok ingen valutatransaksjoner på vegne av staten. Fra slutten av 2014 til og med 2021 var kroneinntektene fra petroleumsvirksomheten mindre enn det oljekorrigerte underskuddet, og noen av statens valutainntekter måtte veksles om til kroner til bruk over budsjettet, jamfør figur 2 og 3.

Statens kroneinntekter fra petroleumsvirksomheten er større enn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet = Norges Bank selger NOK og kjøper valuta til SPU

* Røde søyler illustrerer kontantstrømmer i valuta og blå søyler illustrerer kontantstrømmer i norske kroner.

Statens kroneinntekter fra petroleumsvirksomheten er lavere enn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet = Norges Bank kjøper NOK og selger SDØE valuta

* Røde søyler illustrerer kontantstrømmer i valuta og blå søyler illustrerer kontantstrømmer i norske kroner.

Statens krone- og valutainntekter fra petroleumsvirksomheten er lavere enn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet = Norges Bank kjøper NOK og selger valuta fra SPU og SDØE

* Røde søyler illustrerer kontantstrømmer i valuta og blå søyler illustrerer kontantstrømmer i norske kroner.

Norges Banks valutatransaksjoner planlegges og glattes over året og annonseres i en pressemelding i forkant av hver måned slik at markedsaktørene kjenner beløpene som skal veksles.

Valutatransaksjonene håndteres i en egen valutaportefølje kalt petrobufferporteføljen (PBP). PBP gjør det mulig å jevne ut Norges Banks valutatransaksjoner over året, til tross for variasjoner i oljeskatten, SDØEs valutainntekter og endringer i de månedlige overføringene til eller fra SPU. Anslagene for statens inntekter fra petroleumssektoren og det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet kan endre seg betydelig gjennom året. Endringene vil påvirke overføringen fra SPU og dermed Norges Banks valutatransaksjoner. Dette vil også påvirke størrelsen på PBP.

Kvartalsvis inn- og utflyt i petrobufferporteføljen. *Millioner kroner

  Valutakjøp fra SDØE Valutakjøp i markedet Overført til/fra SPU Markedsverdi ved kvartalsslutt**
4. kvartal 2023 79 705 72 600 -176 900 37 691
3. kvartal 2023 66 920 67 100 -139 000 63 320
2. kvartal 2023 84 558 79 198 -171 300 69 565
1. kvartal 2023 141 250 110 112 -217 274 71 303
4. kvartal 2022 149 419 191 194 -423 100 31 966
3. kvartal 2022 196 040 143 048 -306 000 124 550
2. kvartal 2022 145 592 105 585 -215 200 76 327
1. kvartal 2022 136 026 -5 253 -140 536 34 302
4. kvartal 2021 109 557 -45 478 -74 824 46 842
3. kvartal 2021 59 402 -112 207 52 000 57 241
2. kvartal 2021 38 510 -104 041 69 000 57 299
1. kvartal 2021 38 329 -87 381 83 305 53 690
4. kvartal 2020 27 366 -66 666 25 200 20 025
3. kvartal 2020 21 419 -143 537 105 000 36 375
2. kvartal 2020 18 363 -124 205 105 000 53 368
1. kvartal 2020 37 645 -42 998 66 782 57 640
4. kvartal 2019 31 256 -37 792 -9 600 -3 492
3. kvartal 2019 29 211 -39 499 5 200 12 861
2. kvartal 2019 37 499 -34 208 -5 700 17 230
1. kvartal 2019 44 432 -29 298 -3 256 19 592
4. kvartal 2018 47 664 -21 554 -28 900 7 800
3. kvartal 2018 42 118 -36 012 -12 450 9 907
2. kvartal 2018 34 541 -46 953 1 550 16 159
1. kvartal 2018 43 956 -52 988 10 728 26 471
4. kvartal 2017 36 279 -38 520 14 400 25 300
3. kvartal 2017 29 372 -51 034 10 400 12 892
2. kvartal 2017 35 790 -48 482 16 300 25 185
1. kvartal 2017 39 098 -61 568 23 431 21 765
4. kvartal 2016 28 927 -49 511 27 000 20 670
3. kvartal 2016 26 158 -59 395 29 500 14 067
2. kvartal 2016 29 712 -55 787 24 000 18 205
1. kvartal 2016 33 572 -46 007 24 733 20 581
4. kvartal 2015 38 940 -35 502 -13 000 8 665
3. kvartal 2015 33 957 -46 211 -12 000 18 091
2. kvartal 2015 37 540 -40 622 -12 000 39 839
1. kvartal 2015 45 624 -39 881 -5 498 55 367
4. kvartal 2014 49 399 -13 757 -25 100 54 252
3. kvartal 2014 36 829 0 -36 500 37 344
2. kvartal 2014 45 590 0 -44 300 36 591
1. kvartal 2014 57 688 0 -41 211 34 172
4. kvartal 2013 48 233 2 299 -61 900 18 015
3. kvartal 2013 47 625 11 107 -58 500 29 021
2. kvartal 2013 49 213 16 008 -58 400 28 226

* Positive tall indikerer en netto innflyt og negative tall en netto utflyt i petrobufferporteføljen.

** Markedsverdien ved kvartalsslutt avviker noe fra netto kontantstrøm fordi markedsverdiene endrer seg gjennom måneden.

Beholdning og innflyt i petrobuffer publiseres i kvartalsrapportene for forvaltningen av valutareservene.

 

Fotnoter

  1. Handlingsregelen sier at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet over tid ikke skal overstige forventet realavkastningen i SPU, som er anslått til 3 prosent.
  2. Petroleumsfondsmekanismen er det systemet som kanaliserer statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel samt avkastningen i SPU til bruk over statsbudsjettet og sparing i SPU. Systemet er basert på at fondsmidlene i SPU utelukkende investeres i utenlandsk valuta.

For mer informasjon om hvordan Norges Bank beregner de nødvendige valutatransaksjonene og bruken av PBP:

 

Se også