Norges Bank

Ofte stilte spørsmål om Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og blir gjerne omtalt som "bankenes bank". Norges Bank har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken, forvalter landets valutareserver og Statens pensjonsfond utland, og skal bidra til effektive og robuste betalingssystemer og finansmarkeder. I tillegg har sentralbanken enerett på å utstede norske sedler og mynter.

Norges Bank er et eget rettssubjekt, som eies av staten og har en uavhengig rolle i det norske myndighetsapparatet. I sentralbankloven heter det: "Banken skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser landet er bundet av."

Penger er definert som alminnelig godtatt betalingsmiddel. Det innebærer at det som er penger kan brukes til betaling ved kjøp av varer og tjenester, til å kjøpe finansielle fordringer som aksjer og obligasjoner og til å betale tilbake lån. Penger skal også ha funksjon som verdimåler, f.eks. verdien av en vare, og som verdioppbevaringsmiddel.

Norske sedler og mynter er utstedt av Norges Bank og innehaveren av disse kontantene har en tilsvarende fordring på Norges Bank. Kontanter er tvungne betalingsmidler i Norge for et hvilket som helst beløp og er således alminnelig godtatte betalingsmidler. Kontopenger, dvs bankinnskudd, er også et alminnelig godtatt, men ikke tvungent betalingsmiddel. Siden kontanter og kontopenger måles i samme enhet, i Norge i kroner og øre, kan et beløp i kontopenger gjøres om til det samme beløp i kontanter og motsatt. Dette er viktig for at kontopengene skal være alminnelig godtatt som betalingsmiddel. Finanstilsynet påser at utstedere av kontopenger – bankene – er solide og kan innfri publikums krav. Bankenes sikringsfond sikrer i tillegg kundenes innskudd opp til 2 millioner kroner per innskyter i enhver norsk bank. Kontoinnehaverne, dvs eierne, får tilgang til sine kontopenger ved bruk av betalingsinstrumenter som kort, giro, sjekk eller nettbank.

Det er bare Norges Bank som kan utstede sedler og mynter. Sentralbankloven gir Norges Bank ansvaret for å utstede sedler og mynter og å fremme et effektivt samlet betalingssystem. Ansvaret for å utstede sedler og mynter innebærer blant annet å sørge for at det produseres et tilstrekkelig antall sedler og mynter for å dekke samfunnets behov for kontante betalingsmidler, og å legge til rette for at disse er tilgjengelige. Sedler og mynter kanaliseres fra Norges Bank til befolkningen gjennom bankene.

Myndighetene kan ikke direkte fastsette omfanget av kontopenger. Det avhenger bl. a. av størrelsen på bankenes utlån. Siden bankenes utlån påvirkes av pengepolitikken, herunder renten på bankenes innskudd i Norges Bank, styringsrenten, kan Norges Bank påvirke omfanget av utlån og dermed omfanget av kontopenger.

Uttrykket "å trykke penger" brukes ofte i den negative betydningen å trykke for mye penger slik at de mister sin verdi, dvs det blir inflasjon. Når det gjelder kontanter er det åpenbart at Norges Bank kan "trykke penger". Norges Bank kan også "trykke kontopenger". Det kan den gjøre ved å øke bankenes innskudd i sentralbanken, for eksempel ved å gi lån til bankene eller kjøpe verdipapirer fra dem og å holde signalrenten tilsvarende lavt. Uttrykket brukes også gjerne i forbindelse med at sentralbanken gir lån til staten slik at den kan finansiere sine utgifter ved "seddelpressa" heller enn ved skatter. Publikums bankinnskudd, kontopengene, blir større om staten låner penger i Norges Bank enn om de låner direkte av publikum.

Norges Banks inntekter består i hovedsak av renter og utbytte og netto kursgevinster/kurstap på valutareservene som er plassert i utenlandske verdipapirer. Valutareservene er den langt største eiendelspost når en ser bort fra plasseringer for Statens pensjonsfond utland. Renteinntekter på utlån til bankene er også til tider en stor post.

Norges Banks utgifter er i første rekke renteutgifter på innskudd fra staten og bankene, samt personal- og andre driftsutgifter. En av gjeldspostene, seddel- og myntomløpet, medfører ikke renteutgifter. Norges Bank har dessuten en betydelig egenkapital som heller ikke medfører renteutgifter. Over tid vil derfor inntektene normalt være større enn utgiftene.

Ettersom Norges Banks eiendeler gjennomgående er plassert i utenlandsk valuta, mens gjelden er i norske kroner, har banken en betydelig valutakursrisiko. I enkelte år kan kurstapet på valutareservene, som følge av valutakursendringer og endringer i kursene på bankens beholdning av utenlandske aksjer og obligasjoner, være så stort at banken går med underskudd, mens kursgevinster i andre år kan føre til uvanlig store overskudd.

Utviklingen av verdien av Statens pensjonsfond utland har ikke betydning for Norges Banks overskudd. Det skyldes at verdien av plasseringene for Statens pensjonsfond utland motsvares av en gjeldspost (gjeld til staten) som per definisjon er lik verdien av plasseringene. Det er derfor staten, og ikke Norges Bank, som bærer kursrisikoen for Statens pensjonsfond.

Norges Banks overskudd tilfaller i siste instans statskassen. Et eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss andel av bankens innenlandske og utenlandske eiendeler som det er knyttet kursrisiko til.

Kursreguleringsfondet er en del av Norges Banks egenkapital  og skal være en buffer mot svingninger i resultatet. Gjeldende retningslinjer (pr 31.12.2009) sier at kursreguleringsfondet skal utgjøre 40 prosent av markedsverdien av Norges Banks valutareserver og 5 prosent av bankens beholdning av innenlandske verdipapirer. Et eventuelt overskudd etter avsetning til kursreguleringsfondet skal avsettes til overføringsfondet i Norges Bank. Fra overføringsfondet skal det overføres til statskassen et beløp tilsvarende en tredjedel av innestående i fondet.

Norges Bank har ikke adgang til å yte kreditt direkte til staten. Dette er lovfestet i sentralbankloven. Forbudet gjelder både direkte lån til staten og kjøp av gjeldsinstrumenter utstedt av staten direkte fra staten (i første hånd). Kjøp av statspapirer i annenhåndsmarkedet omfattes ikke av forbudet.

Forbudet mot å låne direkte til staten skal signalisere at sentralbankens oppgave er å utøve pengepolitikk og at banken ikke har ansvar for å finansiere statlige utgifter. Staten skal med andre ord ikke kunne finansiere seg ved bruk av "seddelpressa". Dette er også en vesentlig årsak til at de fleste sentralbanker er organisert som egne rettssubjekt uavhengige av andre offentlige organer.

Nei, det kan du ikke. Norges Bank tilbyr ingen banktjenester til privatpersoner eller foretak.

Norges Banks oppgjørssystem (NBO) er åpent mandag – fredag fra kl. 05.30 til kl. 16.35. Se oversikt over oppgjørsdager i NBO.

Nei. Ved utanlandsbetaling gjennom norsk bank (også overføring av midlar til/fra konto i utlandet) rapporterer banken din betalingen til valutaregisteret i Skatteetaten.

Spørsmål om valutaregisteret kan rettes til Skatteetaten, tlf. 800 80 000. Bankenes plikt til å rapportere om kundenes utanlandsbetalinger er omtalt i Valutaregisterlova.

Nei. Finansklagenemnda er klagenemnd for forbrukerne i bank- og finanssaker. Nemnda behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap og andre finansselskap. Ellers er det Finanstilsynet som fører tilsyn med bankene enkeltvis, mens Norges Bank har ansvaret for at hele banksystemet virker godt og stabilt.

Norges Bank har solgt gullbeholdningen sin med unntak av sju gullbarrer til utstillingsformål og 3 ½ tonn gullmynter som var med på "gulltransporten" til England ved krigsutbruddet i 1940. Norges Bank har ikke lenger gull som en del av sine internasjonale reserver.

Norges Bank solgte 33,5 tonn gullbarrer i første kvartal 2004. Se pressemeldingen fra 28. januar 2004. Bakgrunnen for salget var at gullet bare utgjorde vel én prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull spiller ikke lenger noen viktig rolle i det monetære systemet.

Totalt fikk banken 447,4 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer om lag 3,1 milliarder norske kroner. Gullet ble solgt på det internasjonale gullmarkedet i London.

Gullet som ble fraktet ut av Oslo morgenen 9. april 1940 bestod av 818 kasser à 40 kilo, 685 kasser à 25 kilo og 39 kagger à 80 kilo. Totalvekten var 53 tonn, mens "gullvekta" var om lag 48,8 tonn. Verdien ble satt til 120 millioner kroner i datidens valuta. Verdien ble oppjustert og bokført til en verdi av 240 millioner kroner i juli 1940.

Se også artikkelen "Gulltransporten 1940" av Turid Wammer (pdf, 1MB) i Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad 1/2011.

Publisert28. juni 2018 09:48
Publisert28. juni 2018 09:48