Styringsrenten er renten banker får på innskudd i Norges Bank. Denne renten påvirker rentenivået bankene tilbyr hverandre og andre kunder, slik som rentene på boliglån og sparekonto.

Renter er prisen på penger. Styringsrenten er en spesielt viktig rente fordi den påvirker prisen på penger i hele økonomien. Endringer i styringsrenten fører normalt til endringer i andre renter, slik som rentene vi betaler for å låne og mottar for å spare penger i banken.

Når prisen på penger går opp, blir det mindre attraktivt å låne og mer attraktivt å spare. Det demper strømmen av penger inn i økonomien, og reduserer veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Når prisen på penger går ned, blir det mer attraktivt å låne og mindre attraktivt å spare. Det øker strømmen av penger inn i økonomien, og forsterker veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Normalt fastsetter Norges Bank nivået på styringsrenten åtte ganger i året. Rentebeslutningen tas av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Du får informasjon om alle bankens rentebeslutninger her.

Sentralbanken fastsetter styringsrenten for å oppnå målene som politiske myndigheter har bestemt:

Styringsrenten skal først og fremst bidra til å opprettholde en stabil verdi på norske kroner gjennom å sikre en lav og stabil prisstigning, også kalt inflasjon. Målet er en inflasjon som over tid er nær 2 prosent per år. Samtidig skal Norges Bank bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Noen ganger trekker målene styringsrenten i samme retning, mens andre ganger må sentralbanken veie ulike hensyn opp mot hverandre. Det er komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som bestemmer hva styringsrenten skal være. For alle rentebeslutninger offentliggjør komiteen en tekst, kalt Pengepolitiske vurderinger, som beskriver hvilke vurderinger og avveiinger komiteen har gjort.

Komiteen mener det er behov for en noe høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. I september 2023 satte vi renten opp fra 4 til 4,25 prosent. Vi tror vi er nær det nivået som skal til for å få prisveksten ned til målet. Det gjør at vi fremover kan bruke litt mer tid til å se an den økonomiske utviklingen. 

Vi ønsker ikke å heve renten mer enn det som er nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten. Vi har satt opp renten mye i løpet av kort tid, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Vi ser at økonomien nå kjøler seg ned. Avveiingene i pengepolitikken har blitt mer krevende. Les mer om dette i sentralbankens siste rentebeslutning.

Pengepolitikken virker nå innstrammende på økonomien, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Trolig er styringsrenten nå nær det nivået som skal til for å få bukt med prisveksten. Det gjør at vi kan bruke litt mer tid til å vurdere om det er behov for å sette renten videre opp.

Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Siden seneste pengepolitiske rapport har prisveksten falt mer enn ventet, og den økonomiske aktiviteten har vært noe lavere enn anslått. På den annen side kan svekkelse av kronekursen bidra til å holde inflasjonen oppe.

Komiteen besluttet enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent i november. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig settes opp i desember. Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom komiteen blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro. (Publisert 2. november 2023.)

Les mer om utsiktene i Norges Banks seneste pengepolitiske rapport.