Styringsrenten er renten banker får på innskudd i Norges Bank. Denne renten påvirker rentenivået bankene tilbyr hverandre og andre kunder, slik som rentene på boliglån og sparekonto.

Renter er prisen på penger. Styringsrenten er en spesielt viktig rente fordi den påvirker prisen på penger i hele økonomien. Endringer i styringsrenten fører normalt til endringer i andre renter, slik som rentene vi betaler for å låne og mottar for å spare penger i banken.

Når prisen på penger går opp, blir det mindre attraktivt å låne og mer attraktivt å spare. Det demper strømmen av penger inn i økonomien, og reduserer veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Når prisen på penger går ned, blir det mer attraktivt å låne og mindre attraktivt å spare. Det øker strømmen av penger inn i økonomien, og forsterker veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Normalt fastsetter Norges Bank nivået på styringsrenten åtte ganger i året. Rentebeslutningen tas av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Du får informasjon om alle bankens rentebeslutninger her.

Sentralbanken fastsetter styringsrenten for å oppnå målene som politiske myndigheter har bestemt:

Styringsrenten skal først og fremst bidra til å opprettholde en stabil verdi på norske kroner gjennom å sikre en lav og stabil prisstigning, også kalt inflasjon. Målet er en inflasjon som over tid er nær 2 prosent per år. Samtidig skal Norges Bank bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Noen ganger trekker målene styringsrenten i samme retning, mens andre ganger må sentralbanken veie ulike hensyn opp mot hverandre. Det er komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som bestemmer hva styringsrenten skal være. For alle rentebeslutninger offentliggjør komiteen en tekst, kalt Pengepolitiske vurderinger, som beskriver hvilke vurderinger og avveiinger komiteen har gjort.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Etter at prisveksten skjøt fart for et par år siden, har vi hevet renten mye, og siden desember i fjor har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten.

I mange av landene rundt oss har sentralbankene begynt å sette ned rentene. Mange lurer nok på hvorfor ikke også vi setter ned renten nå.

Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men den er fortsatt ikke tilbake på målet vårt. Og selv om prisveksten har avtatt raskt de siste månedene, tror vi ikke at den vil fortsette å falle like raskt fremover. Kronen har svekket seg, og sammen med høy vekst i bedriftenes kostnader vil det bremse den videre nedgangen i prisveksten.

Det er fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Når vi setter renten, må vi balansere disse hensynene. (September 2024)

 Les mer om dette i sentralbankens siste rentebeslutning.

Slik vi nå vurderer utsiktene, mener vi det er behov for å holde renten på dagens nivå en stund til. Samtidig nærmer vi oss tidspunktet for å sette renten ned. Går det som vi nå tror, holder vi renten på 4,5 prosent ut året, før vi setter den gradvis ned fra første kvartal neste år.

Med den renteutviklingen vi nå ser for oss, venter vi at prisveksten vil avta videre og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, om lag til nivået i perioden før pandemien.

Mange har fått mindre å rutte med de siste årene, men det ser ut til at de fleste nå vil få bedre råd. Renteutgiftene vil fortsatt være høye, men vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene. Da blir gjelden lettere å bære.

Økonomien kan utvikle seg annerledes enn vi nå ser for oss. Dersom det ser ut til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli satt raskere ned. På den annen side, dersom kronen svekker seg videre eller presset i økonomien igjen øker, kan prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.

Prisveksten har kommet mye ned. Det er svært gledelig. Og nå er det viktig at vi fullfører den siste etappen og sørger for at prisveksten kommer helt tilbake til målet. Ved å bevare tilliten til inflasjonsmålet er vi bedre rustet til å møte nye forstyrrelser og perioder med uro i fremtiden. (September 2024)

Les mer om utsiktene i Norges Banks seneste pengepolitiske rapport.