Styringsrenten er renten banker får på innskudd i Norges Bank. Denne renten påvirker rentenivået bankene tilbyr hverandre og andre kunder, slik som rentene på boliglån og sparekonto.

Renter er prisen på penger. Styringsrenten er en spesielt viktig rente fordi den påvirker prisen på penger i hele økonomien. Endringer i styringsrenten fører normalt til endringer i andre renter, slik som rentene vi betaler for å låne og mottar for å spare penger i banken.

Når prisen på penger går opp, blir det mindre attraktivt å låne og mer attraktivt å spare. Det demper strømmen av penger inn i økonomien, og reduserer veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Når prisen på penger går ned, blir det mer attraktivt å låne og mindre attraktivt å spare. Det øker strømmen av penger inn i økonomien, og forsterker veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Normalt fastsetter Norges Bank nivået på styringsrenten åtte ganger i året. Rentebeslutningen tas av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Du får informasjon om alle bankens rentebeslutninger her.

Sentralbanken fastsetter styringsrenten for å oppnå målene som politiske myndigheter har bestemt:

Styringsrenten skal først og fremst bidra til å opprettholde en stabil verdi på norske kroner gjennom å sikre en lav og stabil prisstigning, også kalt inflasjon. Målet er en inflasjon som over tid er nær 2 prosent per år. Samtidig skal Norges Bank bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Noen ganger trekker målene styringsrenten i samme retning, mens andre ganger må sentralbanken veie ulike hensyn opp mot hverandre. Det er komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som bestemmer hva styringsrenten skal være. For alle rentebeslutninger offentliggjør komiteen en tekst, kalt Pengepolitiske vurderinger, som beskriver hvilke vurderinger og avveiinger komiteen har gjort.