Sentralbanksjefens forord

Kjære leser

Norges Bank utfører viktige samfunnsoppdrag på vegne av fellesskapet. Som landets sentralbank skal vi opprettholde en stabil pengeverdi og fremme finansiell stabilitet og et effektivt og sikkert betalingssystem, samt forvalte Statens pensjonsfond utland.

Samfunnsoppdragene våre er førende for alt vi gjør. Samtidig er omgivelsene i stadig endring. Økt geopolitisk usikkerhet påvirker rammevilkårene for internasjonalt samarbeid og handel. Nye penge- og betalingssystemer utvikles, og ny teknologi, spesielt kunstig intelligens, skyter fart. For å lykkes med samfunnsoppdragene må vi tilpasse oss endringene rundt oss og være forberedt på å håndtere uventede hendelser.

Prisveksten endret seg lite gjennom 2025, etter å ha avtatt mye de to foregående årene. Ved utgangen av 2025 var prisveksten fortsatt over målet på 2 prosent. I juni startet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet en forsiktig normalisering av renten. I løpet av året ble styringsrenten satt ned fra 4,5 til 4 prosent. Renteprognosen i desember indikerte at renten ville avta videre til noe over 3 prosent mot slutten av 2028. Med en slik renteutvikling ventet komiteen at inflasjonen ville avta og komme ned mot målet uten en stor oppgang i arbeidsledigheten.

Til tross for et urolig bakteppe steg det internasjonale aksjemarkedet gjennom året, og bidro til høy avkastning målt i internasjonal valuta for både Statens pensjonsfond utland og Norges Banks valutareserver i 2025. Men det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene, og vi må være forberedt på store svingninger i både avkastning og markedsverdi fremover.

I desember lanserte vi vår strategi for de neste tre årene, Strategi 28. I strategiperioden skal vi bygge videre på våre styrker og erfaringer, samtidig som vi tar nødvendige grep for å fornye oss. Samfunnet skal kunne stole på at vi løser våre oppdrag på en god, effektiv og ansvarlig måte også i årene fremover.

Oslo, 27. februar 2026

Ida Wolden Bache
sentralbanksjef

Årsberetninger

Norges Banks hovedstyre

Hovedstyret består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer, alle oppnevnt av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen er leder og visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre nestleder. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandlingen av administrative saker.

Hovedstyret har fire saksforberedende og rådgivende utvalg som gjennom sitt arbeid skal styrke og effektivisere drøftingene i hovedstyret. Les mer om hovedstyrets medlemmer på norges-bank.no.

Hovedstyrets arbeid 2025

Hovedstyret hadde 16 møter i 2025 og behandlet 222 saker. Det er om lag samme nivå som de foregående årene. Hovedstyret har også seminarer, som benyttes til mer utdypende presentasjoner og drøfting med administrasjonen om premissene for viktige saker som vil komme på hovedstyrets agenda.

I tillegg bruker hovedstyret sine fire underutvalg til å forberede utvalgte saker som skal behandles i hovedstyret.

Saker knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland står for om lag 2/3 av tidsbruken i hovedstyret. Andelen har vært stabil siden etableringen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Tabell 1 Hovedstyrets arbeid 2021–2025

Hovedstyrets årsberetning for 2025

Den geopolitiske situasjonen var uforutsigbar gjennom 2025. Rammene for internasjonalt samarbeid og handel endret seg, og det var stor usikkerhet om utsiktene både globalt og for norsk økonomi.

Ved starten av 2025 hadde styringsrenten ligget i ro på 4,5 prosent siden utgangen av 2023. Renten hadde bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og dempe prisveksten. Prisveksten er fortsatt over målet på 2 prosent. I juni startet komiteen en forsiktig normalisering av styringsrenten. I løpet av året ble renten satt ned til 4 prosent. Les mer om dette i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitets årsberetning for 2025.

Det internasjonale aksjemarkedet steg gjennom året og bidro til positiv avkastning både for Statens pensjonsfond utland (SPU) og Norges Banks valutareserver. Verdien av SPU var ved utgangen av året på 21 268 milliarder kroner. Fondets verdi ble påvirket av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel fra staten, samt endringer i valutakurser. Markedsverdien av den samlede aksje- og renteporteføljen i valutareservene var 727,5 milliarder kroner ved utgangen av 2025.

I løpet av 2025 har hovedstyret ytterligere styrket oppfølgingen av forvaltningen av SPU i situasjoner med forhøyet risiko, som i land med krig og konflikt. I løpet av året har hovedstyret også evaluert resultatene i og justert strategien for eiendomsforvaltningen.

Arbeidet med å modernisere Norges Banks oppgjørssystem fortsatte i 2025. Dette er et omfattende og langsiktig arbeid som også krever tilpasninger for å ivareta krav til sikkerhet og beredskap. For å nå målene i likviditetspolitikken har hovedstyret besluttet å innføre omsettelige sentralbanksertifikater som nytt instrument for å trekke inn overskuddslikviditet i banksystemet.

Året 2025 markerte slutten på strategiperioden 2023–2025. Strategi 25 inneholdt noen særskilte satsinger og det var behov for å styrke organisasjonen for å sikre tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og robusthet. Hovedstyrets vurdering er at Norges Bank i stor grad har realisert ambisjonene i strategien. Hovedstyret har i 2025 arbeidet med strategien for 2026–2028. Strategi 28 beskriver bankens viktigste prioriteringer de neste årene. SPU skal være det ledende og mest respekterte store investeringsfondet i verden. Sentralbanken skal ha landets ledende makroøkonomiske analysemiljø, og analysene skal holde et høyt nivå i internasjonal målestokk.

Arbeidet med å løse samfunnsoppdragene starter med menneskene. Banken er opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø der medarbeiderne trives, utfordres og har riktig kompetanse. I 2025 ble det lagt særlig vekt på å styrke kompetansen innen kunstig intelligens. Hovedstyret var fornøyd med resultatene og tilbakemeldingene i årets medarbeiderundersøkelse, og vil takke alle ansatte for deres betydelige bidrag gjennom året. Les mer om medarbeiderne i Samfunn og sosiale forhold.

Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av Finansdepartementet. Banken skal forvalte fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter.

Investeringene i Statens pensjonsfond utland hadde en avkastning på 15,1 prosent i 2025, etter sterk oppgang i globale aksjemarkeder. Avkastningen var 0,28 prosentpoeng lavere enn i fondets referanseindeks. Det er innenfor de svingningene vi må forvente i relativ avkastning fra år til år. Hovedstyret legger vekt på at resultatene må vurderes over lengre perioder, og er tilfreds med at avkastningen har vært høyere enn i referanseindeksen over tid.

Verdien av SPU var 21 268 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Investeringene var ved utgangen av året fordelt med 71,3 prosent i aksjer, 26,5 prosent i rentepapirer, 1,7 prosent i unotert eiendom og 0,4 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Fondets avkastning

Fondets verdi påvirkes av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel og uttak fra staten, samt endringer i valutakurser. Avkastningen målt i fondets valutakurv1 var 15,1 prosent i 2025 før fradrag for forvaltningskostnader, eller 2 362 milliarder kroner i regnskapsmessig resultat. En sterkere kronekurs gjorde at fondets verdi målt i norske kroner falt med 1 155 milliarder kroner, men det har ingen betydning for fondets kjøpekraft i utenlandsk valuta. Innskuddet fra den norske stat var netto 327 milliarder kroner etter utbetalt forvaltningsgodtgjøring.

Aksjeavkastningen var hele 19,3 prosent. Solid lønnsomhet i selskapene og optimisme knyttet til kunstig intelligens bidro til oppgangen i aksjemarkedet. Avkastningen på fondets rentebærende instrumenter var 5,4 prosent i 2025, mens plasseringene i unotert eiendom ga en avkastning på 4,4 prosent. Investeringene i unotert infrastruktur hadde en avkastning på 18,1 prosent i 2025.

Hovedstyret vurderer at den samlede avkastningen i fondet over tid har vært god. I perioden 1998-2025 har den årlige avkastningen vært 6,6 prosent i gjennomsnitt. Årlig netto realavkastning, etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader, har vært 4,3 prosent i samme periode.

De siste fem årene har fondet hatt en gjennomsnittlig avkastning på 8,3 prosent målt i fondets valutakurv før fradrag for forvaltningskostnader, eller om lag 7 000 milliarder kroner i regnskapsmessig resultat. Det største bidraget kommer fra fondets aksjeinvesteringer. Med et stort fond og en aksjeandel på rundt 70 prosent må vi være forberedt på at fondet også kan falle betydelig i verdi.

Avkastning i forhold til referanseindeksen

Finansdepartementet fastsetter den overordnede investeringsstrategien for fondet. Målet for Norges Banks forvaltning er å oppnå høyest mulig avkastning over tid, innenfor rammene av mandatet fra departementet. Hovedstyret fastsetter en strategisk plan for hvordan forvaltningsoppdraget skal løses.

Siden 2013 har Norges Bank gruppert forvaltningen i tre hovedstrategier: markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. I strategiplanen for perioden 2026-2028, som hovedstyret fastsatte mot slutten av fjoråret, er disse strategiene i hovedsak videreført. Investeringsstrategiene skal utfylle hverandre og søker å utnytte fondets særtrekk. Vi forventer ikke at alle investeringsstrategiene til enhver tid vil gi meravkastning. Strategiene har forskjellig tidshorisont og resultatene vil variere med ulike markedsforhold. Målet er at de samlet skal gi meravkastning over tid.

Gjennom strategien for markedseksponering investeres fondet bredt i de aksjene og obligasjonene som inngår i referanseindeksen på en kostnadseffektiv måte. Strategien for verdipapirseleksjon innebærer å analysere selskaper og vurdere om fondet skal investere mer eller mindre i disse sammenlignet med referanseindeksen. Banken benytter både interne og eksterne forvaltere til verdipapirseleksjon. Allokering består av ulike strategier som søker å forbedre fondets avkastnings- og risikoegenskaper på sikt. Fondets investeringer i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi omfattes av denne strategien.

I 2025 var fondets avkastning før forvaltningskostnader 0,28 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen. Markedseksponering bidro positivt, mens verdipapirseleksjon og allokering trakk ned den relative avkastningen. Hovedstyret merker seg at fondets samlede avkastning de siste tre årene har vært lavere enn i referanseindeksen, som følge av det negative bidraget fra allokering.

Hovedstyret legger vekt på at resultatene i forvaltningen må vurderes samlet og over tid. I perioden 1998-2025 har den årlige avkastningen før fradrag for forvaltningskostnader vært 0,24 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen fra Finansdepartementet. Norges Bank har målt bidragene til meravkastning fra de tre hovedstrategiene siden 2013. Både siden 2013 og i de siste fem årene har årlig avkastning før forvaltningskostnader vært 0,19 prosentpoeng høyere enn i referanseindeksen. Hovedstyret er tilfreds med resultatene som er oppnådd i forvaltningen over tid.

Bidragene fra markedseksponering og verdipapirseleksjon har vært positive. Strategien for markedseksponering har, med unntak av 2018, bidratt positivt til den relative avkastningen hvert år siden 2013. Resultatene fra verdipapirseleksjon har variert noe mer, men bidratt positivt i åtte av 13 år.

Allokering, og særlig eiendomsinvesteringene, har bidratt negativt til fondets meravkastning. Siden 2017 har beslutninger om hvorvidt og hvordan fondet skal investere i eiendom vært delegert til Norges Bank innenfor rammer for avvik fra fondets referanseindeks.

Hovedstyret er ikke tilfreds med resultatene som er oppnådd i eiendomsforvaltningen over tid. Resultatene i eiendom har vært svake, både målt mot de aksjene og obligasjonene som er solgt for å finansiere dem, og sammenlignet med avkastningen i det brede eiendomsmarkedet målt ved en global indeks. NBIM gjorde flere organisatoriske endringer knyttet til eiendomsforvaltningen i begynnelsen av 2025, og startet samtidig arbeidet med å justere eiendomsstrategien.

Hovedstyret har nå fastsatt en ny strategi for eiendomsforvaltningen. Banken investerer i eiendom for å nå målet om høyest mulig avkastning over tid. Investeringene i eiendom vil også kunne forbedre bytteforholdet mellom avkastning og risiko i fondet på lang sikt. Strategien har til nå lagt vekt på å investere i tradisjonelle sektorer som kontor og detaljhandel i forhåndsbestemte land og byer. Fremover vil Norges Bank ha en bredere tilnærming til eiendomsinvesteringene og investere i flere sektorer og geografiske områder. Banken vil i større grad investere i unotert eiendom gjennom eksterne forvaltere, fond og andre indirekte investeringsstrukturer. Det vil særlig være tilfelle for investeringer i nye eiendomssektorer. Hovedstyret har videre presisert at det skal fastsettes et rammeverk for finansieringen av unoterte investeringer som inkluderer vurderinger av underliggende risiko ved investeringen og justerer for belåning.

Finansdepartementet åpnet i 2019 for at Norges Bank kan investere inntil to prosent av fondet i unotert infrastruktur for fornybar energi. Siden 2019 har strategien vært å tilnærme seg investeringsmuligheter og bygge kompetanse gradvis. Norges Bank gjorde få investeringer de første årene, men har økt investeringene blant annet basert på vurderinger av bedrede avkastningsforventninger. Flere nye investeringer gjennom 2025, herunder fondets første investering i strømnett og første investering i et energiomstillingsfond, bidro til at andelen av fondet som er investert i unotert infrastruktur for fornybar energi økte fra 0,1 prosent til 0,4 prosent. Investeringene gjøres med en lang tidshorisont. Det taler for å vurdere resultatene over tid.

Risiko og kostnader

Målet om høyest mulig avkastning i SPU skal nås innenfor en akseptabel risiko. Risikoen i fondet måles, analyseres og følges opp ved bruk av et bredt sett av måltall og ulike typer analyser. Det følger av mandatet at Norges Bank skal legge opp forvaltningen med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2025 var forventet relativ volatilitet 0,37 prosentpoeng, mot 0,44 prosentpoeng ved forrige årsskifte.

Målt over hele perioden 1998-2025 har den realiserte relative volatiliteten vært 0,62 prosentpoeng.

Forvaltningen skal være kostnadseffektiv. Lave kostnader er ikke et mål i seg selv, men en kostnadseffektiv gjennomføring av forvaltningen bidrar til målet om høyest mulig avkastning etter kostnader. I perioden 2013-2025 har de årlige forvaltningskostnadene vært 0,05 prosent av forvaltet kapital. Hovedstyret er tilfreds med at forvaltningskostnadene over tid har vært lave sammenlignet med andre forvaltere.

Gjennom fondet eier vi en liten del av verdens største selskaper. En ansvarlig forvaltning søker å fremme langsiktig verdiskaping i selskapene, og at de begrenser negative ringvirkninger på miljøet og samfunnet rundt seg. På den måten understøtter det fondets finansielle formål.

Situasjoner med krig og konflikt innebærer økt risiko, og at Norges Bank som forvalter må utvise særlig aktsomhet. Situasjonen på Vestbredden og i Gaza er et eksempel på det. Hovedstyret har gjennom 2025 ytterligere styrket oppfølgingen i situasjoner med forhøyet risiko, som i land med krig og konflikt. I november 2025 oppnevnte Finansdepartementet et utvalg som skal vurdere fondets etiske rammeverk, og innførte midlertidige retningslinjer som skal gjelde frem til et nytt etisk rammeverk er på plass. Norges Bank fortsetter å forvalte fondet på en ansvarlig måte, innenfor gjeldende rammeverk. Les mer om forvaltningen av fondet i årsrapporten for Statens pensjonsfond utland 2025.

Valutareservene

Norges Bank eier landets offisielle valutareserver. Valutareservene skal være tilstrekkelig store og likvide til å kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet, og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gjeldende rammer. Valutareservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje.

Aksje- og renteporteføljen

Sammensetningen av aksje- og renteporteføljen skal være tilpasset formålet med valutareservene. Hovedstyret har fastsatt prinsipper for forvaltningen og gjør årlig en vurdering av strategien og rammeverket for forvaltningen. For 2025 ble valutareservenes størrelse og innretning vurdert som godt tilpasset til å ivareta det overordnede beredskapsformålet til valutareservene.

Markedsverdien av den samlede aksje- og renteporteføljen var 727,5 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Det er 30,7 milliarder kroner mindre enn i 2024. Ved utgangen av året var verdien av aksjeporteføljen 164,1 milliarder kroner, mens verdien av renteporteføljen var 563,4 milliarder kroner.

Målt i internasjonal valuta var avkastningen til den samlede aksje- og renteporteføljen 40,8 milliarder kroner i 2025. Det tilsvarer en avkastning på 6,9 prosent. Aksjeporteføljens avkastning var 17,7 milliarder kroner, mens renteporteføljens avkastning var 23,1 milliarder kroner, tilsvarende henholdsvis 18,8 prosent og 3,9 prosent.

Målt i kroner var aksje- og renteporteføljens avkastning -0,7 prosent. Kronekursstyrkelse bidro negativt til avkastningen målt i norske kroner.

Valutareservene forvaltes nær referanseindekser fastsatt av hovedstyret, og avkastningen følger utviklingen i de største aksje- og obligasjonsmarkedene tett. I 2025 var avkastningen til aksje- og renteporteføljen henholdsvis 0,06 og 0,01 prosentpoeng høyere enn avkastningen til tilhørende referanseindekser. Forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen var ved utgangen av året henholdsvis 0,03 og 0,02 prosentpoeng, og har ligget rundt disse nivåene gjennom 2025. Resultatrisikoen for Norges Bank oppstår som følge av markedseksponering og ulik valutasammensetning for aktiva- og passivasiden.

Resultatene i forvaltningene må vurderes samlet og over tid. De siste ti årene har aksje- og renteporteføljen hatt en årlig avkastning på henholdsvis 13,0 prosent og 0,9 prosent målt i internasjonal valuta. Samlet sett har den absolutte avkastningen vært god, på 3,9 prosent årlig.

Petrobufferporteføljen

Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU.

Porteføljens størrelse svinger som følge av kjøp og salg av valuta i markedet, kjøp av valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), månedlige overføringer til og fra SPU og valutakursendringer. Høye olje- og gasspriser, i tillegg til et større oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet, har de siste årene ført til store kapitalstrømmer og store svingninger i petrobufferporteføljen.

Petrobufferporteføljens markedsverdi var 21,2 milliarder kroner ved utgangen av året. Det er 9,6 milliarder kroner mindre enn i 2024. Avkastningen på porteføljen var -3,2 milliarder kroner, hvorav renteinntekter ble trukket ned av kronekursstyrkelse.

Les mer om valutareservene i rapporten Forvaltningen av valutareservene.

Betalingssystemet

Et effektivt og sikkert betalingssystem er en forutsetning for økonomisk og finansiell stabilitet. Økonomisk aktivitet stopper opp dersom man ikke får betalt. For den enkelte er det å kunne betale for varer og tjenester viktig for å delta i samfunnet på en fullverdig måte.

Norges Bank skal fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Norges Bank er øverste oppgjørssystem for betalinger mellom bankene i Norge og utsteder sedler og mynter. Videre overvåker Norges Bank betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, er tilsynsmyndighet for interbanksystemer og bidrar til beredskapsløsninger.

Hovedstyret vurderer den finansielle infrastrukturen som sikker og effektiv. Driften er stabil, og betalinger kan gjennomføres raskt til lave samfunnsøkonomiske kostnader.

Norges Banks oppgjørssystem

Norges Banks oppgjørssystem (NBO) utgjør kjernen i betalingssystemet. I NBO foretas oppgjør av betalinger mellom banker og andre foretak i finansiell sektor som har konto i Norges Bank. De fleste betalinger i norske kroner blir derfor i siste instans gjort opp i NBO.

Driften var stabil gjennom året, og det ble i gjennomsnitt gjort opp betalinger for 359 milliarder kroner hver dag. Ved utgangen av året hadde bankene folio- og reserveinnskudd i Norges Bank på i alt 37 milliarder kroner.

Arbeidet med å fornye oppgjørssystemet har fortsatt gjennom 2025, og planene for neste generasjons løsning er ytterligere konkretisert. Arbeidet er omfattende og krever tilpasninger for å ivareta krav til sikkerhet og beredskap. Neste generasjons oppgjørssystem vil bestå av to tjenester: «NBO RTGS» for ordinære oppgjør og «NBO INST» for realtidsbetalinger.

I 2024 signerte Norges Bank en avtale om å delta i eurosystemets samarbeid om TARGET Instant Payment Settlement (TIPS), og NBO INST vil benytte denne plattformen for oppgjør av realtidsbetalinger i norske kroner. TIPS-løsningen legger til rette for en god utvikling av norske realtidsbetalinger i årene som kommer. Gjennom 2025 har arbeidet avdekket at tilknytningen til TIPS krever mer omfattende tilpasninger enn tidligere forutsatt. Dette håndteres i nært samarbeid med Den europeiske sentralbanken (ESB) og banknæringen i Norge. Norges Bank vil i samarbeid med næringen planlegge for at overgangen til den nye tjenesten kan gjennomføres med lavest mulig risiko for alle berørte parter.

Hovedstyret besluttet i januar 2025 å innlede formell dialog med ESB om deltakelse i oppgjørssystemet T2 som plattform for NBO RTGS. Ved eventuell deltakelse i T2 vil Norges Bank fortsatt ha eksklusiv kontroll over oppgjøret i norske kroner, likviditetsstyringen og gjennomføringen av pengepolitikken. Arbeidet har så langt omfattet vurderinger av sikkerhet, nasjonal kontroll og krav til beredskapsløsning. En endelig beslutning vil bli tatt etter at nødvendige avklaringer er gjort.

Kontanter

Betalinger foregår i all hovedsak digitalt, og et sikkert og effektivt betalingssystem sikres først og fremst gjennom gode digitale løsninger. Men selv om bruken av kontanter er lav, har kontantene fortsatt en viktig funksjon i betalingssystemet. Kontanter er særlig viktig av beredskapshensyn, og er eneste betalingsmåte ved full svikt i de elektroniske betalingsløsningene. Videre er de viktige for personer som ikke behersker eller ikke har mulighet til å bruke digitale løsninger.

Norges Bank har ansvar for å dekke samfunnets etterspørsel etter kontanter gjennom å forsyne bankene med kontanter. Mengden kontanter i omløp fortsetter å gå ned og var i snitt 37,7 milliarder kroner i 2025. Norges Bank har de siste årene gjennomført endringer i og styrket egen kontantberedskap, herunder i volumer og geografisk fordeling av kontanter, for å møte mer alvorlige krisescenarioer.

For at kontanter skal kunne fylle sin funksjon må de være mulig for både publikum og næringsdrivende å få tak i og bruke. Forbrukeres rett til å betale med kontanter er styrket. Dette er et viktig bidrag til å sikre at kontantene kan fylle sine funksjoner også i tiden fremover. Videre har norske banker en lovbestemt plikt til å sørge for et tilfredsstillende kontanttjenestetilbud til sine kunder både i normalsituasjon og beredskapssituasjon.

Dagens kontanttilbud er sårbart og har noen svakheter. Det meste av kontanthåndteringen gjennomføres ikke av bankene selv, men av leverandører av kontanttjenester. Bankenes ansvar er imidlertid ikke betinget av et velfungerende leverandørmarked. Norges Bank har påpekt at bankene i fellesskap bør sikre tilfredsstillende dekning av kontanttjenester over hele landet. Hvis bankene ikke selv finner tilfredsstillende løsninger, mener Norges Bank at det bør utformes mer detaljert regulering.

Digitale sentralbankpenger

Norges Bank har utredet spørsmålet om å innføre digitale sentralbankpenger (DSP) siden 2016. Formålet med en eventuell utstedelse av DSP vil være å bidra til at det fortsatt er effektivt, sikkert og attraktivt å betale med norske kroner. Vi skiller mellom kunderettede DSP og DSP for oppgjør. Kunderettede DSP vil være et allment tilgjengelig betalingsmiddel på linje med kontanter og bankinnskudd. DSP for oppgjør vil kun være tilgjengelig for banker og andre foretak i finansiell sektor med konto i sentralbanken. Denne typen DSP vil kunne benyttes til oppgjør mellom banker på samme måte som tradisjonelle sentralbankreserver, men ved bruk av en annen type teknologi.

Hovedstyret mener at det nå ikke er grunnlag for å innføre hverken kunderettede DSP eller DSP for oppgjør. Situasjonen og behovet kan imidlertid endre seg. Eksempelvis kan blokkjedeteknologi gi bedre og mer effektive betalings- og finanssystemer på lengre sikt, og Norges Bank vil sikre at samfunnsmessige hensyn blir ivaretatt dersom teknologien i større grad blir tatt i bruk. Norges Bank fortsetter derfor utredningen med mål om å være klar til å kunne innføre DSP dersom det blir nødvendig for å sikre et effektivt og sikkert betalingssystem. Vi vil utrede muligheter og utfordringer ved DSP og tokenisering i finanssystemet og følge med på den internasjonale utviklingen på området. Vi skal også forberede nødvendig lovgivning, og utrede muligheter for bruk av eurosystemets løsninger og standarder for DSP.

Sikkerhet og beredskap i betalingssystemet

Vi har et sikkert og effektivt betalingssystem i dag. Et skjerpet trusselbilde gjør at vi må være forberedt på mer alvorlige hendelser enn tidligere. For at vi skal ha et sikkert og effektivt betalingssystem også i fremtiden, må beredskapen i betalingssystemet styrkes ytterligere.

Førstelinjeforsvaret vil alltid ligge hos den enkelte virksomhet. Norges Bank fører tilsyn med og overvåker betalingssystemet for å bidra til et sikkert og effektivt betalingssystem. Videre samarbeider Norges Bank med aktørene i betalingssystemet og andre nasjonale myndighetsorganer om ulike tiltak for å styrke beredskapen. Blant annet bidrar banken i arbeidet med trusselbasert penetrasjonstesting av cybersikkerhet for kritiske funksjoner og utforming av rammeverk for vurdering av IKT-relatert risiko.

I februar 2025 leverte en arbeidsgruppe ledet av Norges Bank 18 tiltak til Finansdepartementet for å styrke beredskapen i betalingssystemet. Gjennom året har det vært arbeidet med oppfølging og implementering av foreslåtte tiltak.

Les mer om betalingssystemet i rapporten Finansiell infrastruktur 2025.

Oppgaver som statens bank

I tillegg til å være landets sentralbank er Norges Bank også statens bank. Som statens bank utfører Norges Bank flere oppgaver på vegne av staten, blant annet forvaltning av statsgjelden og nødvendige valutatransaksjoner knyttet til bruken av petroleumsinntektene.

Statsgjeld

Norges Bank forvalter statsgjelden på vegne av Finansdepartementet. Målsettingen for forvaltningen er å dekke statens lånebehov til lavest mulige kostnader innenfor rammene av mandatet. Lånebehovet dekkes i hovedsak gjennom opptak av langsiktige obligasjonslån med fast rente. Staten låner også kortsiktig gjennom statskasseveksler, som er lån med løpetid på ett år eller kortere. Staten låner kun i norske kroner.

Ved utgangen av 2025 var statsgjelden 647 milliarder kroner, fordelt på 597 milliarder kroner i statsobligasjoner og 50 milliarder kroner i statskasseveksler. Av dette var statens egenbeholdning på 50 milliarder kroner i obligasjoner og 16 milliarder kroner i veksler.

I 2025 ble det tatt opp obligasjonslån for 105 milliarder kroner i markedet. I februar ble det lagt ut et nytt 10-års obligasjonslån på 22 milliarder kroner ved syndikering. I juni ble det samme lånet utvidet med 15 milliarder kroner ved syndikering.

Eksisterende obligasjonslån ble utvidet med 68 milliarder kroner ved auksjoner fordelt på 24 dager. På de fleste dagene ble det auksjonert to lån med ulik løpetid på samme tid.

Det ble emittert statskasseveksler for litt under 52 milliarder kroner til markedet gjennom 18 auksjoner.

Lånebehovet ble dekket i tråd med Strategi og låneprogram 2025.

Valutatransaksjoner på vegne av staten

Norges Banks oppgave er å veksle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, slik at staten får riktig mengde kroner til bruk over statsbudsjettet og riktig mengde valuta til sparing i SPU. Vekslingene er en oppgave vi utfører på vegne av staten, helt adskilt fra pengepolitikken.

Norges Bank kjøpte i 2025 valuta tilsvarende 15,8 milliarder kroner på vegne av staten. Valutakjøpene var lavere enn i 2024. Dette skyldes i hovedsak et større oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet, men også noe lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten sammenlignet med 2024.

I 2025 korrigerte staten for at det over flere år har vært overført mer midler fra SPU enn det som har vært nødvendig for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Det ble overført 82,1 milliarder kroner fra statens konto til SPU som følge av denne korrigeringen. Dette var med på å øke behovet for å kjøpe valuta.

Virksomhetsstyring

Norges Bank skal ha en virksomhetsstyring i tråd med beste praksis. Hovedstyret følger opp virksomheten gjennom periodisk rapportering av status for måloppnåelse, implementering av strategi, ressursbruk, finansiell og operasjonell risiko samt etterlevelse av eksternt og internt regelverk.

Banken skal være kostnadseffektiv og ha en forsvarlig ressursbruk sammenliknet med lignende virksomheter. Et verktøy i virksomhetsstyringen er blant annet eksterne sammenligninger («benchmarking») av bankens ressursbruk mot andre lignende organisasjoner.

CEM Benchmarking har på oppdrag fra Finansdepartementet utført en sammenligning av forvaltningskostnadene i SPU med om lag 250 andre fond. SPU har lavere kostnader enn fondene i sammenligningsgruppen, målt som andel av forvaltet kapital. CEM forklarer de lavere kostnadene med at fondet i all hovedsak forvaltes internt, og at innslaget av ekstern forvaltning er begrenset sammenlignet med andre fond. CEM fremhever også at vår interne forvaltning er kostnadseffektiv. Innenfor sentralbankvirksomheten er det foretatt en sammenligning av årsverk i de nordiske sentralbankene. Undersøkelsen viser at antall årsverk i Norges Bank gjennomgående er på linje med eller noe lavere enn i sentralbankene vi normalt sammenligner oss med.

Det er gjennomført flere tiltak for å effektivisere driften i Norges Bank. Blant annet har et prosjekt bidratt til å redusere de løpende transaksjonskostnadene i aksjehandelen for SPU og valutareservenes aksjeportefølje.

Kunstig intelligens ble tatt i bruk i begge virksomhetsområder, og en stor andel av de ansatte deltok i 2025 i bankens opplæringsprogram. Målet er at kunstig intelligens skal bli en naturlig del av arbeidshverdagen for alle ansatte. Flere initiativ har allerede bidratt til økt effektivitet. Eksempelvis var bruk av kunstig intelligens en viktig del av prosjektet for reduksjon av transaksjonskostnader.

Vurdering og håndtering av geopolitisk risiko har vært en del av hovedstyrets arbeid gjennom året. Den geopolitiske situasjonen påvirker blant annet hvordan Norges Bank jobber med sikkerhet og beredskap. I 2025 ble det prioritert nasjonal verdikartlegging, vurdering av finanssektorens betydning for nasjonal sikkerhet, videreutvikling av det forebyggende sikkerhetsarbeidet, beredskap for sikkerhetspolitiske kriser og en fortsatt satsing på cybersikkerhet. Banken har gjennomført og deltatt i øvelser, og gjennom styrket samarbeid nasjonalt og med andre nordiske sentralbanker startet forberedelser for Totalforsvarsåret 2026.

Hovedstyret følger opp styringen av finansiell og operasjonell risiko og etterlevelse gjennom periodisk statusrapportering. Verdivurderinger, avkastningsmåling samt styring, måling og kontroll av risiko følger internasjonalt anerkjente standarder og metoder. Håndtering av geopolitisk risiko er en integrert del av risikostyringen. Arbeidet med og håndteringen av geopolitisk risiko i SPU er blant annet styrket gjennom scenarioanalyser og stresstester. Det har ikke vært vesentlige brudd på rammene for forvaltning av fondet eller valutareservene i 2025, og den operasjonelle risikoeksponeringen har gjennom året vært innenfor styrets risikotoleranse. Det vises til nærmere utdyping i regnskapsrapporteringen.

Basert på rapportering fra administrasjonen og internrevisjonen gir hovedstyret en årlig vurdering av risikosituasjonen til Representantskapet i Norges Bank. Det er ikke avdekket vesentlige mangler i styrings- og kontrollregimet gjennom 2025, og hovedstyret vurderer kontrollmiljøet og kontrollsystemene som gode.

Det er ikke tegnet forsikring for styremedlemmene og daglig leder for det mulige ansvaret overfor foretaket og tredjepersoner. Hovedstyremedlemmene har i praksis beskjeden risiko for erstatningsansvar, og banken er selvassurandør for eventuelt erstatningsansvar for styremedlemmer eller tilsvarende lederroller. Dette er i tråd med praksis for de andre nordiske sentralbankene.

Balanse og resultatregnskap

Balanse

Balansesummen ved utgangen av 2025 var 22 198 milliarder kroner, mot 20 722 milliarder kroner ved utgangen av 2024.

Sammensetningen av balansen forventes normalt over tid å gi en positiv avkastning, sett bort fra valutakurseffekter. Dette er basert på en forventning om høyere avkastning på plasseringene i aksjer og obligasjoner enn kostnaden på gjeldspostene. Bankens eiendeler er hovedsakelig plassert i valuta, mens gjelden primært er i norske kroner. Gitt bankens balansesammensetning vil resultatet i stor grad påvirkes av utvikling i globale rente-, aksje- og valutamarkeder. Det må forventes at resultatet vil kunne svinge betydelig fra år til år. For SPU vil i tillegg fremtidig verdiutvikling blant annet påvirkes av uttak og tilførsler til fondet. Stresstesting av fondet viser også at geoøkonomiske konflikter kan gi store verdifall.

I tråd med Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen) er verdien av SPU-kronekonto og nettoverdien av investeringsporteføljen presentert på Norges Banks balanse. Norges Bank har som forvalter ingen finansiell risiko knyttet til forvaltningsoppdraget. Ved utgangen av 2025 var verdien av SPU 21 268 milliarder kroner, mot 19 742 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Se eget avsnitt over for nærmere utdyping av resultater og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

Detaljert regnskapsrapportering for investeringsporteføljen til SPU fremgår av note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU) i regnskapet. I tillegg utarbeides en særskilt årsrapport for forvaltningen av fondet.

Foruten SPU utgjør valutareservene majoriteten av eiendelene. Nettoverdien av valutareservene var 749 milliarder kroner ved utgangen av 2025, mot 789 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Se eget avsnitt over for nærmere utdyping av resultater og forvaltningen av valutareservene.

Sedler og mynt i omløp er en gjeldspost for Norges Bank. Ved årsslutt 2025 var 38 milliarder kroner i omløp, det samme som ved utgangen av 2024. Synkende etterspørsel har de senere årene redusert omfanget av kontanter i omløp, men dette ser nå ut til å være stabilisert på om lag 38 milliarder kroner.

I perioden 2018-2020 har Norges Bank ugyldiggjort seddelutgave 7. I 2023 ble det avsatt 500 millioner kroner knyttet til ugyldiggjorte sedler. Innløsningstakten har vært fallende de siste årene, men utviklingen vurderes som usikker. På bakgrunn av dette vil avsetningen forbli uendret i 2025. Se ytterligere omtale i note 13 Sedler og mynt.

Egenkapitalen var på 341 milliarder kroner per 31. desember 2025, mot 387 milliarder kroner per 31. desember 2024. Ekskludert verdien av SPU, gir dette en egenkapitalandel på 36,6 prosent ved utgangen av 2025, mot 39,5 prosent ved utgangen av 2024.

Hovedstyret vurderer egenkapitalen som tilstrekkelig til å oppfylle bankens formål, jf. sentralbankloven § 3-11 første ledd.

Resultatregnskap

Totalresultatet for 2025 ble et underskudd på 26,2 milliarder kroner, mot et overskudd på 95,1 milliarder kroner i 2024.

Resultatet var hovedsakelig drevet av valutaeffekter og gevinster på aksje- og renteinvesteringene. I 2025 var det et tap på 54,2 milliarder kroner som følge av valutaeffekter, mot en gevinst på 58,9 milliarder kroner i 2024. Gevinst på aksje- og renteinvesteringene var henholdsvis 17,9 og 22,8 milliarder kroner i 2025, mot gevinst på 39,7 og 9,1 milliarder kroner i 2024.

Øvrige større poster inkluderer inntekten fra mottatt forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet, knyttet til kostnadene ved forvaltningen av SPU, på 7,5 milliarder kroner i 2025, mot 7,4 milliarder kroner i 2024.

Driftskostnadene, inkludert driftskostnadene for forvaltningen av SPU, utgjorde 9,0 milliarder kroner i 2025, mot 8,8 milliarder kroner i 2024. Økningen sammenlignet med 2024 skyldes i hovedsak høyere personalkostnader, delvis motvirket av lavere honorarer til eksterne forvaltere av SPU og valutaeffekter. Høyere personalkostnader skyldes i stor grad en regnskapsmessig overgangseffekt knyttet til endret praksis for utbetaling av prestasjonsbasert lønn. Endringen påvirker ikke de ansattes opptjening og har begrenset betydning for utbetaling av prestasjonsbasert lønn. Faste og avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere av SPU utgjorde om lag en tredjedel av de samlede driftskostnadene i 2025. Bruk av eksterne forvaltere har spilt en viktig rolle i å nå fondets mål om høyest mulig netto avkastning. Fra oppstart i 1999 og frem til og med utgangen av 2025 var den akkumulerte meravkastningen etter kostnader for de eksterne aksjemandatene om lag 93 milliarder kroner. Se note 19 Nærstående parter for nærmere omtale av forvaltningsgodtgjøringen Norges Bank mottar fra Finansdepartementet for forvaltningen av SPU.

Statens pensjonsfond utland
Totalresultatet i SPU for 2025 ble et overskudd på 1 199,3 milliarder kroner. Avkastningen fra forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank. Totalresultatet for 2025 er tilført SPU-kronekonto per 31. desember 2025.

Disponering av totalresultatet

Totalresultatet på -26,2 milliarder kroner disponeres i tråd med «Retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd» ved at 26,2 milliarder kroner overføres fra kursreguleringsfondet. Fra overføringsfondet overføres en tredjedel, 20,1 milliarder kroner, til statskassen.

Finansiering av overføringer til staten

Overføring av overskudd fra Norges Banks drift og renter på statens innskudd er en inntekt for staten og brukes over statsbudsjettet. Når staten bruker overføringene, øker bankenes innskudd i Norges Bank. Til og med 2024 har staten motvirket denne økningen ved å utstede statsobligasjoner tilsvarende overføringene fra Norges Bank. Finansdepartementet har besluttet at staten ikke vil utstede statsgjeld for dette formålet fra og med 2025.

Hovedstyret har besluttet å selge valuta fra valutareservene og kjøpe kroner for å dekke overføringer av utbytte og renter til staten for regnskapsåret 2025. Det innebærer at overføringene til staten ikke vil påvirke det langsiktige nivået på bankenes innskudd i Norges Bank. Norges Bank legger vekt på åpenhet og forutsigbarhet i gjennomføringen av kronekjøpene for å minimere påvirkningen på valutamarkedet.

1. 1 Avkastningen av Statens pensjonsfond utland måles primært i internasjonal valuta, som er en vektet sammensetning av valutaene i referanseindeksen for aksjer og obligasjoner. Ved utgangen av 2025 bestod valutakurven av 34 valutaer. Om ikke annet er oppgitt, er resultatene i SPU som omtales i denne rapporten målt i fondets valutakurv.

Hovedstyret
Oslo, 5. februar 2026

Ida Wolden Bache (sign.)
daglig leder / hovedstyrets leder

Pål Longva (sign.)
første nestleder

Øystein Børsum (sign.)
andre nestleder

Kristine Ryssdal (sign.

Nina Udnes Tronstad (sign.

Arne Hyttnes (sign.

Hans Aasnæs (sign.

Thomas Ekeli (sign.

Mats Bay Fevolden (sign.)
representant for de ansatte

Guro Heimly (sign.)
representant for de ansatte

Ragnhild Janbu Fresvik (sign.

Det er utarbeidet en redegjørelse om samfunnsansvar og bærekraft i henhold til bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank. Rapporten presenteres som et eget dokument i årsrapporten. Bærekraftsrapporten er en integrert del av styrets beretning.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer.

De eksterne komitémedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for fire år av gangen. Sentralbanksjefen er leder av komiteen, og de to visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre nestleder.

Komiteen hadde 23 møter i 2025 og behandlet 95 saker.

Komiteens arbeidsform

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har normalt åtte annonserte møter i året, der den fatter vedtak om styringsrenten.

I forbindelse med fire av rentemøtene publiseres også Pengepolitisk rapport. Rapporten vurderer utsiktene for renten og utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. På de mellomliggende rentemøtene, der det ikke publiseres Pengepolitisk rapport, beslutter komiteen også nivået på den motsykliske kapitalbufferen.

Komiteens møteplan styres i stor grad av tidspunktet for rentebeslutningene. Når rentemøtene sammenfaller med publiseringen av Pengepolitisk rapport, møtes komiteen vanligvis fire ganger. Ved de andre rentemøtene møtes komiteen to ganger. Komiteen har også noen få seminarer om spesifikke temaer.

Fagavdelingene i Norges Bank utarbeider analyser og prognoser som komiteen bruker i sitt arbeid. De gir også konkrete råd om politikkbeslutninger.

For at alle komitémedlemmene skal ha samme grunnlag for diskusjon, får de samtidig tilgang til den samme informasjonen og analysene fra fagavdelingene.

Komiteen er opptatt av klar og tydelig kommunikasjon utad. Etter grundige diskusjoner søker komiteen seg frem til vurderinger og beslutninger som flest mulig av medlemmene kan samles om. Komiteens vurderinger, som publiseres i forbindelse med rentebeslutningene, samt vurdering av motsyklisk kapitalbuffer, som publiseres i forbindelse med bufferbeslutningene, reflekterer flertallets syn. Temaer som komiteens medlemmer var spesielt opptatt av i diskusjonene, fremheves i vurderingene. Medlemmer som er uenige med flertallets vurderinger, kan ta dissens, og denne vil offentliggjøres med en kortfattet skriftlig begrunnelse i protokollen og i vurderingene som publiseres samtidig som beslutningen.

I 2025 var alle komiteens beslutninger enstemmige. For å underbygge at komiteen opptrer som et samlet kollegium, er det komiteens leder, sentralbanksjefen, som normalt uttaler seg på vegne av komiteen. Øvrige medlemmer uttaler seg kun etter avtale med komiteens leder.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitets årsberetning for 2025

Ved starten av 2025 hadde styringsrenten ligget i ro på 4,5 prosent siden utgangen av 2023. Renten hadde bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og dempe prisveksten. Etter å ha avtatt mye de to foregående årene, endret prisveksten seg lite i 2025. Prisveksten er fortsatt over målet på 2 prosent. I juni startet komiteen en forsiktig normalisering av styringsrenten. I løpet av året ble renten satt ned til 4 prosent.

I 2025 ble internasjonal økonomi preget av usikkerhet om rammene for internasjonal handel. Usikkerheten om utsiktene for internasjonal økonomi var fortsatt stor ved slutten av året. Den økonomiske aktiviteten holdt seg likevel oppe både i Norge og hos handelspartnerne gjennom året. Renten ble satt ytterligere ned i flere land. Komiteens vurdering i desember 2025 var at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk i Norge, men den så fortsatt for seg en forsiktig normalisering av renten de neste årene.

Det finansielle systemet i Norge er robust. Norske banker er lønnsomme og solide. Husholdninger og foretak har god gjeldsbetjeningsevne. Samtidig er det fortsatt forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet. Komiteen mener at det er viktig at motstandskraften i det finansielle systemet opprettholdes. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble holdt uendret på 2,5 prosent gjennom 2025.

Pengepolitikk

Internasjonal økonomi

Det skjedde store endringer i rammene for internasjonal handel i 2025. Tollsatsene på import til USA økte mye, og frem mot sommeren var det stor usikkerhet om handelspolitikken og utsiktene for internasjonal økonomi. Usikkerheten bidro til store svingninger i finansmarkedene. Usikkerheten om handelspolitikken avtok etter hvert, men var fortsatt høy ved slutten av året.

I landene vi handler mest med, holdt den økonomiske aktiviteten seg likevel godt oppe gjennom året, og veksten ser ut til å ha tiltatt noe fra året før. En viktig grunn er at prisveksten har kommet mye ned siden toppen i 2022. Det har bidratt til at husholdningene har fått reallønnsvekst.

Siden 2024 har nedgangen i prisveksten bremset opp i mange land. Ved utgangen av året var prisveksten i Sverige og euroområdet nær inflasjonsmålet, mens den hos andre viktige handelspartnerne fortsatt var noe høyere.

Lavere prisvekst ga sentralbankene rom til å senke styringsrenten. Hos våre viktigste handelspartnere begynte sentralbankene å sette rentene ned i 2024. De ble satt ytterligere ned i 2025. Ved slutten av året tilsa forventningene i markedet at styringsrentene skal noe mer ned i Storbritannia og USA, mens det var forventet at sentralbankene i blant annet Sverige og euroområdet er ferdige med å kutte.

Finansielle forhold i Norge

Kronekursen, målt ved den importveide indeksen I-44, svekket seg mye frem mot sommeren 2023. Siden da har bevegelsene vært mindre. Gjennom første halvdel av fjoråret ble kronen påvirket av uroen i internasjonale finansmarkeder og svekkelsen av dollaren i etterkant av USAs annonsering av økte tollsatser. Ved utgangen av 2025 var den importveide kronen litt sterkere enn ved starten av året.

Husholdningenes renteutgifter avtok noe gjennom 2025, etter å ha steget mye som følge av økningene i styringsrenten frem mot 2024. Foretakene hadde god tilgang på finansiering fra banker og obligasjonsmarkedet i 2025. Gjennom året falt kredittpåslagene på bank- og obligasjonsfinansiering videre, noe som reduserte finansieringskostnadene. Høy strukturell likviditet bidro til at pengemarkedspåslaget falt til et, historisk sett, lavt nivå. Ved utgangen av året var hovedindeksen på Oslo Børs høyere enn ett år tidligere.

Norsk økonomi

Etter at norsk økonomi nådde en konjunkturtopp sommeren 2022, var veksten lav gjennom 2023 og 2024. Arbeidsledigheten økte noe. Ved utgangen av 2024 så kapasitetsutnyttingen i økonomien ut til å være nær et normalt nivå.

Aktiviteten i Fastlands-Norge tok seg opp i 2025, og foreløpig informasjon tyder på at den økonomiske veksten ble høyere enn året før, og noe høyere enn vi så for oss ved inngangen til året.1 Arbeidsledigheten økte noe gjennom året, og i desember 2025 var den registrerte ledigheten om lag på nivået fra perioden før pandemien. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) indikerer at ledigheten har steget noe mer. Deler av oppgangen i AKU gjenspeiler at flere meldte seg på arbeidsmarkedet. Andelen av befolkningen som er i jobb, avtok litt, men var fortsatt klart høyere enn i årene før pandemien. Etter lav vekst i produktiviteten gjennom de siste årene, tok veksten seg opp i 2025. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut å ha holdt seg nær et normalt nivå. I fjerde kvartal ventet bedriftene i Regionalt nettverk samlet sett at veksten i aktiviteten ville dempes noe i starten av 2026.

Etter et par år med lav vekst i husholdningenes forbruk, tok veksten seg opp i 2025. Bedriftene i varehandelen i Regionalt nettverk rapporterte om økt etterspørsel fra husholdningene. Sammen med økt turisme bidro husholdningens etterspørsel også til å holde aktiviteten oppe for bedriftene i tjenestenæringene. Boliginvesteringene steg litt fra et lavt nivå, men lav boligbygging bidro fortsatt til å holde aktiviteten nede i bygg og anlegg. Petroleumsinvesteringene økte videre, men etter en periode med svært høy aktivitet meldte oljeleverandørene om lavere vekst. Det var fortsatt vekst i eksporten, mens nivået på offentlig etterspørsel var lite endret fra året før.

Mens det ble solgt svært få nye boliger i 2025, holdt aktiviteten i bruktboligmarkedet seg oppe. I desember var bruktboligprisene 5,0 prosent høyere enn i samme måned året før.

Lønnsveksten kom noe ned fra året før, men var fortsatt høy i 2025. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå som ble publisert i begynnelsen av februar i år, viste at årslønnsveksten var 5 prosent i 2025. Det er om lag i tråd med prognosen vi la frem i desember 2025. Den høye lønnsveksten de siste årene må ses i sammenheng med høy prisvekst, stramt arbeidsmarked og god lønnsomhet i deler av næringslivet. Ved utgangen av året var det utsikter til at lønnsveksten ville avta videre i 2026.

Etter å ha falt mye gjennom de to foregående årene, endret prisveksten seg lite i 2025. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester ble værende på et høyt nivå, samtidig som prisveksten på importerte varer holdt seg lav. Høy prisvekst på tjenester, husleier og matvarer bidro til å holde prisveksten oppe. Årsveksten i KPI ble 3,1 prosent i 2025, uendret fra 2024. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg med 3,1 prosent i 2025. Det var en nedgang fra 3,7 prosent året før, men noe høyere enn ventet ved inngangen til året.

Lavere prisvekst bidro trolig til at inflasjonsforventningene begynte å avta fra slutten av 2023. I løpet av 2025 endret forventningene seg lite, og ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse lå de langsiktige inflasjonsforventningene fortsatt litt over inflasjonsmålet i slutten av 2025.

Pengepolitiske avveiinger

Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Etter at renten ble satt opp til 4,5 prosent i desember 2023, ble renten holdt uendret gjennom 2024. Renten hadde bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Mot slutten av 2024 var komiteens vurdering at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk for å stabilisere prisveksten rundt målet, men at tiden snart var inne for å begynne å sette renten ned.

I de pengepolitiske avveiingene gjennom 2025 la komiteen vekt på at prisveksten var kommet mye ned fra toppen, men at den fortsatt var over målet. Høy vekst i bedriftenes kostnader ville trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover, og komiteen mente det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk. En for rask nedgang i renten kunne bidra til at prisveksten ble liggende over målet for lenge. På den annen side hadde kapasitetsutnyttingen i økonomien avtatt og lå nær et normalt nivå. En for høy rente kunne bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Avveiingen mellom de to hensynene tilsa at det var riktig å begynne en forsiktig normalisering av styringsrenten, og renten ble satt ned fra 4,5 til 4 prosent i løpet av året.

På starten av året økte prisveksten mer enn ventet, og arbeidsledigheten var lavere enn tidligere anslått. Styringsrenten, som hadde vært signalisert å mest sannsynlig bli satt ned i mars, ble holdt uendret, men komiteen så fortsatt for seg at renten ville bli satt ned i løpet av året. Beslutningen om å holde renten uendret var i stor grad ventet i finansmarkedet og av andre som følger sentralbanken tett. I omtalen av risikobildet la komiteen vekt på at dersom oppgangen i prisveksten skulle vise seg å være mer midlertidig enn lagt til grunn, kunne renten settes raskere ned enn prognosene da indikerte. Utover våren avtok underliggende prisvekst mer enn ventet. Ny informasjon tydet samtidig på at det kunne være litt flere ledige ressurser i økonomien enn tidligere antatt. Komiteen besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentenheter på rentemøtet i juni. Beslutningen om å sette renten ned, overrasket mange.

Etter sommeren tilsa løpende statistikk at lønnsveksten i 2025 kunne bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Også veksten i økonomien så ut til å bli høyere enn antatt, og det syntes å være færre ledige ressurser i økonomien. Det var utsikter til at underliggende inflasjon ville holde seg oppe litt lenger enn tidligere antatt. Ved rentemøtet i september vurderte komiteen å holde renten uendret, men landet på at det var riktig å sette den ned til 4 prosent. Komiteen signaliserte samtidig at det trolig ville være behov for en noe høyere rente fremover enn det hadde vært utsikter til før sommeren.

Prisveksten var fortsatt for høy ved slutten av året, og underliggende prisvekst hadde ligget nær 3 prosent en god stund. I tillegg til at nedgangen i prisveksten trolig ville bremses av den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene, hadde kronen svekket seg og bidro til å løfte prisutsiktene noe. Komiteen merket seg samtidig at det var tegn til litt svakere utvikling i økonomien. Den registrerte ledigheten hadde økt noe gjennom året, og i løpet av høsten så det ut til å ha blitt litt flere ledige ressurser i økonomien. Komiteens vurderinger ved rentemøtet i desember tilsa at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk, men komiteen så fortsatt for seg en forsiktig normalisering av renten de neste årene.

Kilde:Statistisk sentralbyrå

Prognosene i Pengepolitisk rapport 4/2025 innebar at styringsrenten settes ned 1–2 ganger i 2026 og videre til noe over 3 prosent mot slutten av 2028.

I vurderingen av utsiktene var komiteen opptatt av at uforutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid og handel skapte usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme. Skulle utviklingen i arbeidsmarkedet bli svakere enn anslått eller det bli utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, mente komiteen at renten kunne bli satt raskere ned. På den annen side var komiteen også opptatt av at prisveksten kunne holde seg oppe lenger enn anslått. Skulle veksten i bedriftenes kostnader holde seg høy lenger, eller kronen bli svakere enn anslått, mente komiteen at det kunne bli behov for en høyere rente enn antatt i prognosene fra Pengepolitisk rapport 4/2025.

Finansiell stabilitet og beslutningsgrunnlaget for vedtak om motsyklisk kapitalbuffer og råd om systemrisikobuffer

Norges Bank har beslutningsmyndighet for motsyklisk kapitalbuffer og et formalisert rådgiveransvar for systemrisikobufferen i bankene. De to bufferkravene utgjør en vesentlig del av bankenes samlede kapitalkrav. Komiteen beslutter motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal og gir råd om systemrisikobuffer annet hvert år.

Den motsykliske kapitalbufferen skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer har vært på 2,5 prosent siden første kvartal 2023.

Systemrisikobufferen skal bidra til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Kravet til systemrisikobufferen har vært 4,5 prosent siden fjerde kvartal 2020. Komiteen gir neste råd til Finansdepartementet om krav til systemrisikobuffer i 2026.

I rapportene Finansiell stabilitet 2025 – 1. halvår og Finansiell stabilitet 2025 – 2. halvår vurderte komiteen det finansielle systemet som robust. I vurderingene vektla komiteen særlig at bankene er solide, og at husholdninger og foretak har god gjeldsbetjeningsevne. Samtidig er det stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi, og det er forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet. Geopolitiske spenninger og endringer i rammene for internasjonal handel har preget risikobildet for verdensøkonomien det siste året. Komiteen understreket at det er viktig at motstandskraften i det finansielle systemet opprettholdes, slik at sårbarheter ikke forsterker et økonomisk tilbakeslag.

Høy gjeld i mange husholdninger er en sentral sårbarhet i det finansielle systemet. Økte renter og høy prisvekst ga husholdningene strammere økonomi i årene etter pandemien. De fleste har imidlertid med god margin klart å både betjene gjelden og dekke normale utgifter med løpende inntekt. Mange har også finansielle buffere. I 2024 og 2025 har lønningene steget mer enn prisene, og i 2025 avtok boliglånsrentene litt. Det har gitt husholdningene økt kjøpekraft og bedre gjeldsbetjeningsevne. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene. Analyser i rapporten Finansiell stabilitet 2. halvår 2025 viser at gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene og mest for de med høyest gjeldsbelastning. Komiteens vurdering er at sårbarheten i norske husholdninger knyttet til høy gjeld er noe redusert. Sårbarheten kan øke igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.

Norske foretak er samlet sett solide. Lønnsomheten har holdt seg om lag på nivå med gjennomsnittet de siste ti årene, mens egenkapitalandelen økte for de fleste næringer. Økte tollsatser har så langt ikke påvirket foretakssektoren i særlig grad.

Etter lave konkurstall under pandemien har andelen konkurser i norske foretak normalisert seg de siste årene. I 2025 var konkursene samlet sett om lag på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene. Innen eiendomsutvikling har konkursene imidlertid steget markert. Fremover vil trolig noe lavere finansieringskostnader og økte boligpriser bidra til å bedre lønnsomheten i næringen. Samtidig venter komiteen noe økte tap i bankene på lån til denne næringen i år. I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2025 rapporterte halvparten av bankene om økt risiko for brudd på lånevilkår og mislighold innen eiendomsutvikling.

Bankenes høye eksponering mot næringseiendom er en sentral sårbarhet i det finansielle systemet. Oppgang i finansieringskostnader og fall i eiendomsverdier har lagt press på både lønnsomhet og soliditet i næringseiendomsforetakene de siste årene. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør imidlertid at de fleste næringseiendomsforetak har klart å dekke høye rentekostnader med løpende inntjening. Flere foretak har de siste årene solgt eiendom eller hentet egenkapital for å bedre den finansielle situasjonen, og soliditeten i næringen samlet sett har styrket seg noe.

Internasjonalt får andre finansielle foretak enn banker (NBFIer2) en stadig viktigere rolle i det finansielle systemet, særlig i statsobligasjonsmarkedene og i kredittformidlingen til ikke-finansielle foretak. Så langt er de direkte utlånene fra NBFIer til norske ikke-finansielle foretak begrenset. Samtidig er NBFI-sektoren viktig for bankenes markedsfinansiering. Utenlandske hedgefond eier en økende andel av bankenes obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i kroner. Fondene lånefinansierer kjøpene med gjenkjøpsavtaler med nordiske banker. Tettere sammenkoblinger mellom banker og mindre regulerte NBFIer kan gi opphav til sårbarheter i det finansielle systemet, se Finansiell stabilitet 2025 – 1. halvår.

Robuste banker er viktig for finansiell stabilitet. Norske banker har høy lønnsomhet. De oppfyller kapital- og likviditetskravene med god margin og har god tilgang til både innskudds- og markedsfinansiering. Det bidrar til god motstandskraft i det norske finansielle systemet. Kredittverdige husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Utlånsforskriften bidrar også til motstandskraften ved å sette rammer for bankenes utlånspraksis og dempe oppbygging av sårbarheter i husholdningssektoren. Ved nyttår i 2025 ble forskriften videreført og gjort varig. En varig forskrift vil bidra til forutsigbarhet og motvirke en fremtidig utglidning av bankenes utlånspraksis.

Det finansielle systemet, både internasjonalt og i Norge, har vist seg robust i møte med store markedsforstyrrelser, høy prisvekst og økte renter de siste årene. Det må blant annet ses i lys av globale reguleringsstandarder som har kommet på plass i etterkant av finanskrisen i 2008. I flere land er det nå økt press på å lempe kravene til kapital i bankene. Komiteen understreket at det er gode grunner til å se på muligheter til å forenkle et komplekst og omfattende regelverk, men at dette ikke bør gå på bekostning av motstandskraften i det finansielle systemet.

1. 1 Som følge av Statistisk sentralbyrås hovedrevisjon av nasjonalregnskapstallene, publisert høsten 2025, er BNP for Fastlands-Norge oppjustert over flere år. Det er særlig husholdningenes tjenestekonsum som er revidert opp. Norges Banks bilde av utviklingen i norsk økonomi er lite endret som følge av de reviderte tallene.

2. 2 Forkortelsen NBFI benyttes for «Non-Bank Financial Institutions» eller for «Non-Bank Financial Intermediation» og inkluderer blant annet forsikringsforetak, investeringsfond og kapitalforvaltere som hedgefond.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet
Oslo, 21. januar 2026

Ida Wolden Bache (sign.)
daglig leder / komiteens leder

Pål Longva (sign.)
første nestleder

Øystein Børsum (sign.)
andre nestleder

Hilde Christiane Bjørnland (sign.)

Steinar Holden (sign.)

Samfunnsansvar og bærekraft

Samfunnsansvar og bærekraft

Dette kapittelet gir en oversikt over Norges Banks arbeid med bærekraft. Innholdet er organisert i følgende delkapitler:

• Samfunn og sosiale forhold
• Etikk, ansvarlige anskaffelser og leverandøroppfølging
• Klima og miljø

Norges Banks strategi for bærekraft gir retningen for dette arbeidet.

Bærekraftstrategi

Krav til bærekraftsrapportering

Norges Bank skal iht. bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank redegjøre for miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Kravene er ivaretatt i denne rapporten.

Vi er også underlagt aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillingsloven (ARP). Redegjørelsen for hvordan vi arbeider med likestilling og mot diskriminering følger av dette kapittelet.

Samfunn og sosiale forhold

Våre medarbeidere

Arbeidet med å løse samfunnsoppdragene starter med menneskene. Dyktige og engasjerte ledere og medarbeidere er avgjørende for at vi skal lykkes. Derfor legger vi stor vekt på å tiltrekke, utvikle og beholde medarbeidere med høy kompetanse og sterkt engasjement.

Samtidig er det viktig å sørge for en god avslutning på arbeidsforhold, slik at våre medarbeidere forblir positive ambassadører for arbeidsmiljøet og samfunnsoppdraget – også etter at de har gått videre.

Ansatte i Norges Bank

Rekruttering

Norges Bank arbeider for å tiltrekke og rekruttere høyt kvalifiserte kandidater fra ledende fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Antall søknader på stillinger i Norges Bank fortsatte å øke i 2025.

Vi har en rekke tiltak og aktiviteter for å gjøre banken kjent blant studenter og elever:

• Norges Banks kunnskapssenter
• forelesninger ved universiteter og høyskoler gjennom blant annet Norges Bank Teaching Initiative og NBIM Teach
• besøk på studiesteder og årlig casekonkurranse for studenter og elever
• tilbud om deltidsarbeid for studenter gjennom studentengasjementer

For å være best mulig rustet til å løse våre samfunnsoppdrag, vektlegger vi variasjon i erfaring, perspektiver, kunnskap og kompetanse. Det rekrutteres på tvers av nasjonalitet, kjønn, alder og bakgrunn for å fremme mangfold i organisasjonen.

I 2025 har banken videreført og styrket rekrutteringsarbeidet. Vi legger vekt på et nøytralt og inkluderende språk i stillingsannonser, og i utvelgelsesprosessen er vi bevisst på risikoen for diskriminering blant annet knyttet til navn, etnisitet og ubevisst favorisering.

Tabell 2 Kjønnsfordeling jobbsøkere. Inngått kontrakt

Lærings- og utviklingsmuligheter

I Norges Bank skal vi legge til rette for utvikling og læring. Karriererammeverk og leder- og medarbeiderprinsipper gir forutsigbarhet, transparens og et felles språk for ledelse, samarbeid og ansvar.

Vår ambisjon er å bygge en kultur der læring, nysgjerrighet og kontinuerlig kompetanseutvikling er en naturlig del av arbeidshverdagen.

Mesteparten av læringen skjer i arbeidssituasjonen gjennom å utforske nye fagområder, delta i prosjekter eller å samarbeide med kollegaer med ulik kompetanse. I tillegg investerer vi i kurs, digitale læringsplattformer og interne arenaer for kunnskapsdeling slik at alle kan utvikle seg i takt med endringer i omgivelsene.

I 2025 har vi prioritert å bygge KI-kompetanse. Vi skal bruke KI på en ansvarlig måte, til å øke produktiviteten og kvaliteten på arbeidet vårt.

Vi har også innført en intern mentorordning i sentralbankvirksomheten, og NBIM har videreførte sitt mentorprogram der medarbeidere også oppfordres til å søke mentor eksternt. Banken har interne og eksterne ressurser som kan veilede i spørsmål om utvikling, mestring og prestasjon.

Gjennom interne hospiteringsopphold får ansatte mulighet til å utvikle erfaring og innsikt på tvers av virksomhetsområder og fagfelt, både nasjonalt og ved våre utekontorer. I tillegg kan medarbeidere søke om opphold hos andre sentralbanker og relevante institusjoner.

Mangfold og inkludering

Norges Bank har klare forventninger til respektfull samhandling, og vi har nulltoleranse for mobbing, trakassering og diskriminering. Det skal være trygt å si ifra om feil og uregelmessigheter. Bekymringer skal bli tatt på alvor og fulgt opp. Dette slås fast i HR-prinsippene, som er fastsatt av hovedstyret og forankret i bankens etiske regelverk.

Gjennom analyser av data, medarbeiderundersøkelse, medarbeidersamtaler og HMS-arbeid identifiserer vi risiko for diskriminering og andre hindringer for likestilling. Innsikten brukes for å sikre at våre prosesser, kultur og arbeidsformer støtter en organisasjon der alle har likeverdige muligheter.

Sentralbankvirksomheten har i 2025 introdusert og forankret en mangfoldserklæring hvor vi slår fast at alle skal kunne søke jobb hos oss og bli vurdert på like vilkår, og at vi skal ta ut det beste hos våre folk og gi likeverdige muligheter.

Norges Bank har de siste årene innført tiltak med sikte på å fremme en inkluderende kultur og et sunt ytringsklima. Gjennom bevisstgjørende aktiviteter, lederopplæring og teamutvikling ønsker vi å bidra til utvikling og inkluderende praksis i hverdagen.

Vi tilbyr engasjementer for både pensjonister og studenter. Det bidrar til et miljø med variert erfaring og kompetanse, og legger til rette for en smidig overgang både inn i og ut av arbeidslivet.

Lønnsfastsettelse, medarbeiderutvikling og etterfølgerplanlegging skal være fri for bevisste eller ubevisste fordommer og vurderes ut fra objektive kriterier slik som prestasjoner og etterlevelse av våre verdier.

Kjønnsbalanse og -fordeling

Norges Bank er en av initiativtakerne til Kvinner i Finans Charter, som har som mål å øke andelen kvinner i lederstillinger i finansnæringen i Norge. I 2025 var vi vertskap for presentasjonen av charterets fjerde fremdriftsrapport. Våre forpliktelser er publisert på nettsiden vår.

I løpet av de siste tre årene har kvinneandelen i Norges Bank økt fra 36 til 38 prosent, og vi nærmer oss målet på 40 prosent. Selv om det er en positiv utvikling i den totale kjønnsbalansen de siste årene, har vi fremdeles ikke kommet så langt som vi ønsker innenfor enkelte fagområder og stillingsgrupper.

Kjønnsbalanse totalt

Trenden med økende kvinneandel har flatet ut i 2025. Det skyldes en liten reduksjon i andelen kvinner i NBIM.

Tabell 3 Kjønnsbalanse

Nedenfor går vi nærmere inn på utviklingen i kjønnsbalansen spesifisert per stillingsgruppe og for ledere og spesialister.

Kjønnsbalanse per stillingsgruppe

Kjønnsbalansen innenfor enkelte stillingsgrupper reflekterer resten av arbeidsmarkedet. Det er færre kvinner enn menn som søker på lederstillinger og på stillinger generelt innen finans- og IT-sektoren. Ved utgangen av året var kjønnsbalansen i tråd med målsettingen om minimum 40 prosent i de fleste stillingsgrupper under ledernivå. På ledernivå ser vi fortsatt en positiv utvikling ved at andelen kvinner blant seksjonsledere, stillingsgruppen med flest ledere, har økt til 38 prosent. For øvrige ledere og spesialiststillinger er vi ikke i mål.

Tabell 4 Kvinner og menn per stillingsgruppe på hovedkontoret i Oslo, antall og andel

Kjønnsbalanse på leder- og spesialistnivå

I 2025 fortsatte andelen kvinnelige ledere i Norges Bank å øke og er nå på 35 prosent. Det skyldes en økning i andelen kvinnelige ledere i sentralbankvirksomheten hvor vi nå har nådd målsettingen på 40 prosent. Andelen kvinnelige spesialister er på om lag samme nivå som i 2024.

For å nå målet om kjønnsbalanse har vi satt tiltak på alle steg av ansattreisen. Innenfor rekruttering har vi tiltak som styrker rekrutteringsgrunnlaget, blant annet målrettet omdømmearbeid, etablering av nettverk og relevante møteplasser, og krav om at rekrutterende leder vurderer og synliggjør både beste kvinnelige og beste mannlige kandidat helt frem til og med innstilling.

Like viktig som å rekruttere flere kvinner, er å utvikle og beholde dem. Derfor jobber vi kontinuerlig med å skape kultur for likeverdige muligheter. Ved å sette tydelige mål om kjønnsbalanse, øke bevisstheten gjennom ledertrening og sikre at toppledere aktivt etterspør kjønnsbalanse i ledergrupper, rekrutteringer og etterfølgerplaner, tar vi konkrete steg for å nå målet om 40 prosent på leder- og spesialiststillinger.

Tabell 5 Prosentandel kvinner i leder- og spesialiststillinger¹

1 Spesialister inkluderer analysedirektører og spesialrådgivere.

Midlertidige ansatte og deltidsansatte

I Norges Bank ansettes de fleste fast ansatte på fulltidskontrakt. Ufrivillig deltid er ikke en utfordring. De fleste midlertidige ansettelser i Norges Bank gjelder kontrakter knyttet til forskning og studentengasjement, pensjonistengasjement og noe timelønnet arbeid.

Tabell 6 Andel midlertidige ansatte og ansatte i deltidsstilling på hovedkontoret i Oslo

Foreldrepermisjoner

Norges Bank tilbyr kjønnsnøytral foreldrepermisjon med full lønn på 16 uker i tillegg til 10 ukers barselpermisjon for alle utekontorene.

Tabell 7 Uttak av foreldrepermisjoner1 på hovedkontoret i Oslo

1 Viser hvor mange uker foreldrepermisjon som er tatt ut i kalenderåret, ikke hvor mange uker den ansatte samlet sett har tatt ut.

Lønnssystem og lønnsforskjeller

Rammer og prinsipper

Hovedstyret setter rammene for godtgjørelsesordningene i Norges Bank og følger opp hvordan de praktiseres. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende. Lønnsfastsettelsen er individuell og skal reflektere stillingens ansvar, stillingsinnehavers kompetanse, erfaring og prestasjoner.

Norges Bank benytter eksterne aktører for å sammenligne lønnsnivået mot andre selskaper hvert år.

Hovedstyrets godtgjørelsesutvalg behandler saker som gjelder godtgjørelsesordningene i Norges Bank. I tillegg gir internrevisjonen i Norges Bank en uavhengig uttalelse om etterlevelse av regler og retningslinjer for godtgjørelse. Gjennomgangen i 2025 bekreftet at lønnssystemet for 2024 var praktisert i tråd med regelverket. Det har ikke vært vesentlige endringer i ordningen i 2025.

For ytterligere informasjon om lønnssystemet og ytelser til ledende ansatte, se årsregnskapets note 15 Personalkostnader.

Lønnspraksis

Lønnspraksisen skal være rettferdig, og vi analyserer lønnsutviklingen regelmessig. Eventuelle avvik i godtgjørelse på individ- eller gruppenivå undersøkes nærmere for å sikre at kjønnsnøytrale kriterier ligger til grunn.

Kvinners fastlønn utgjør gjennomsnittlig 78 prosent av menns fastlønn ved utgangen av 2025, tilsvarende som for 2024. Dette skyldes at det er flere menn i de høyere stillingskategoriene og i investeringsrollene i NBIM.

Tabell 8 Lønnsforskjeller totalt. Gjennomsnittlig fastlønn, uavhengig av stillingsgrupper

Lønnskartlegging

Lønnskartleggingen tyder på at det ikke er vesentlige forskjeller i lønnen til kvinner og menn med sammenlignbare roller og oppgaver på samme lokasjon.

I tabellene 9-12 viser vi kartleggingen av lønnsforskjeller for fast ansatte ved hovedkontoret i Oslo. Tabellene viser kartlegging av både fastlønn og utbetalt godtgjørelse, gruppert på våre stillingsnivåer. Grunnet personvernhensynet til enkeltansatte i mindre grupperinger, er ikke stillingsnivåene avdelingsdirektør, analysedirektør og servicemedarbeider presentert. Total godtgjørelse inkluderer fastlønn, prestasjonslønn, utbetalt overtid, og kompensasjon av reisetid. Tall for fastlønn og utbetalt godtgjørelse er avrundet til nærmeste hele tusen kroner.

Lønnskartlegging sentralbankvirksomheten

I sentralbankvirksomheten er det relativt små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i de fleste stillingsgrupper. Vi finner de største lønnsforskjellene i enkelte av de lavere stillingsgruppene. Forskjellene har sammenheng med at menn og kvinner er ujevnt fordelt innenfor ulike fagområder. Enkelte fagområder, hvor menn er overrepresentert, har høyere lønnsnivå som følge av markedssituasjonen. De største forskjellene i utbetalt godtgjørelse skyldes en overvekt av menn innenfor fagområder som har vakttillegg og/eller jobber mer overtid enn andre.

Tabell 9 Lønnskartlegging sentralbankvirksomheten. Fastlønn per stillingsgruppe

Tabell 10 Lønnskartlegging sentralbankvirksomheten. Utbetalt godtgjørelse per stillingsgruppe

Lønnskartlegging NBIM

I NBIM økte lønnsforskjellene marginalt fra 2024, hovedsakelig grunnet endret sammensetning på de ulike stillingsgruppene.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i NBIM skyldes i hovedsak en overvekt av menn i stillinger som arbeider med investeringsbeslutninger. Stillinger med investeringsansvar er generelt høyere lønnet i markedet sammenlignet med stillinger på samme stillingsnivå innenfor andre fagområder. En større andel menn enn kvinner i ledende stillinger bidrar også til lønnsforskjellene.

Tabell 11 Lønnskartlegging NBIM, Oslo. Fastlønn per stillingsgruppe

Tabell 12 Lønnskartlegging NBIM, Oslo. Utbetalt godtgjørelse per stillingsgruppe

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Banken samarbeider aktivt med bedriftshelsetjenesten for å styrke det systematiske HMS-arbeidet. I 2025 har hovedfokuset vært å etablere vernerunder som et nyttig verktøy, samtidig som banken har utviklet og implementert digital HMS-opplæring for alle ledere. I det pågående arbeidet med oppgradering av hovedkontoret vektlegges også forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet, blant annet inneklima.

Vernetjenesten, med verneombud og hovedverneombud, inkluderes i råd under planlegging og oppfølging av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Ledelsen har et godt samarbeid med vernetjenesten og opplever et stort gjensidig engasjement for å ivareta det systematiske HMS-arbeidet.

Den årlige medarbeiderundersøkelsen er et viktig verktøy for å utvikle mennesker, organisasjonen, ledelse, og arbeidsplassen. Resultatene fra undersøkelsen diskuteres i bankens hovedstyre, ledergrupper, team og ulike samarbeidsutvalg. Det iverksettes tiltak basert på diskusjoner både i ledelsen og i de enkelte team som det rapporteres og følges opp på. Overordnet viste resultatene fra årets undersøkelse at våre ansatte opplever høy arbeidsglede og tilknytning, men det er også behov for oppfølging av noen områder, blant annet vil vi videreutvikle tilbakemeldingskulturen i banken.

Sykefraværet i Norges Bank var på 2,8 prosent i 2025. Dette er en oppgang fra 2,3 prosent i 2024, men sykefraværet er fortsatt på et lavt nivå.

I 2025 ble det rapportert 11 HMS-relaterte hendelser knyttet direkte til arbeid i bankens kontorlokaler, kurs eller konferansesenter. Ingen skader eller ulykker har vært av en alvorlighetsgrad som krever rapportering til Arbeidstilsynet.

Samarbeid med representanter for de ansatte

For å sikre gode ansettelsesforhold er det etablert et tett samarbeid mellom ledelsen og de ansattes representanter. Samarbeidet foregår gjennom medbestemmelses- og personalutvalg, arbeidsmiljøutvalget og vernetjenesten, samt gjennom andre arenaer for medbestemmelse og dialog.

De ansatte er også representert i hovedstyret med to medlemmer som deltar i behandlingen av administrative saker.

Etikk, ansvarlige anskaffelser og leverandøroppfølging

Norges Bank er gitt stor myndighet og tillit i samfunnet. Ansatte skal opptre etisk forsvarlig, etterleve gjeldende lover og regler og alltid ha høy etisk bevissthet. Vi aksepterer ingen form for misligheter eller økonomisk kriminalitet som korrupsjon, hvitvasking eller terrorfinansiering. Styrende dokumenter vedtatt av hovedstyret publiseres på bankens nettside.

I Norges Banks virksomhet er det ikke avdekket faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller krav til anstendige arbeidsforhold, eller risiko for dette. Det var heller ingen kjente forhold knyttet til korrupsjon i 2025.

I 2025 ble det innrapportert to varslingssaker.

Regler om etikk og egenhandel

Etiske prinsipper fra hovedstyret

Hovedstyret gjennomgår årlig de etiske prinsippene som gjelder for alle ansatte. Sentralbanksjefen og leder for NBIM oppdaterer jevnlig utfyllende regler som er tilpasset oppgavene og risikoen for interessekonflikter i de to virksomhetsområdene. Finansdepartementet har fastsatt et regelverk om habilitet for medlemmer av Norges Banks hovedstyre og medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. I tillegg har hovedstyret vedtatt et regelverk om blant annet interessekonflikter og begrensninger for egenhandel for de eksterne medlemmene i disse to organene.

Det er også etablert et rammeverk og program for å motvirke korrupsjon.

Opplæring og bevisstgjøring

Alle som ansettes i Norges Bank får opplæring i vårt etiske regelverk. I 2025 fikk alle ansatte i NBIM særskilt opplæring i håndtering av interessekonflikter og tiltak for å hindre korrupsjon.

Vi legger vekt på opplæring og bevisstgjøring rundt de mest sentrale risikoområdene og gjennomfører blant annet én-til-én-opplæring av nyansatte, e-læring, årlig test og bekreftelse fra alle ansatte på at de har gjennomgått de etiske reglene. Ansatte har rapporteringsplikt om ulike forhold knyttet til det etiske regelverket, og all rapportering kontrolleres løpende av bankens etterlevelsesfunksjoner.

Varsling

Hovedstyret har fastsatt prinsipper for intern varsling om kritikkverdige forhold i Norges Bank. Varslingsrutinene beskriver hvordan ansatte og ansatte hos leverandører kan rapportere (også anonymt) om uetisk eller ulovlig atferd. Varsling kan skje via alle ledere, bankens varslingsmottak, verneombud, tillitsvalgte eller advokat. Alle varsler skal behandles på en forsvarlig måte, i samsvar med eksterne og interne krav for varsling, og uten at varsleren risikerer gjengjeldelse.

Ansvarlige anskaffelser og leverandøroppfølging

I 2025 kjøpte Norges Bank varer og tjenester for om lag 6,3 milliarder kroner.

Klima- og miljøhensyn

Vi skal ha en ansvarlig og bærekraftig leverandørkjede og stiller miljøkrav i anskaffelser der det er relevant.

I tråd med bærekraftstrategien innretter Norges Bank sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. I tråd med anskaffelsesloven er klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium vektet enten med 30 prosent eller blant de tre høyest prioriterte kriteriene. Dette gjøres blant annet ved å ta hensyn til levetidskostnader, matsvinn, klimaavtrykk og lignende. Hvis det gir en klart bedre klima- og miljøeffekt, erstattes tildelingskriteriet med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.

Leverandøroppfølging

Før Norges Bank inngår avtale med en leverandør, gjennomfører vi en bakgrunnssjekk for å identifisere risiko for misligheter, korrupsjon, hvitvasking, sanksjonsrisiko eller annen ulovlig eller uetisk oppførsel.

Alle leverandører skal etterleve våre etiske prinsipper, som blant annet omhandler arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og diskriminering. Alle leverandører som har tilgang til bankens lokaler eller systemer, har ansvar for at personell som utfører tjeneste eller arbeid for Norges Bank, gjøres kjent med de etiske retningslinjene som gjelder for leverandører.

Lønns- og arbeidsvilkår i våre anskaffelser

I 2025 er det gjennomført kontroll av lønns- og arbeidsvilkår hos 27 av bankens leverandører for 29 avtaler. Det er avdekket 2 brudd på lønns- og/eller arbeidsvilkår for personell Norges Bank benytter. Etter at Norges Bank har bedt om det, er forholdene bekreftet rettet opp og for lite utbetalt lønn blir etterbetalt.

Norges Bank er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser og er blant annet pålagt å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Leverandører og eventuelle underleverandører skal kunne dokumentere lønns- og arbeidsvilkår hvis Norges Bank ber om det.

Klima og miljø

Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Målet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig avkastning med akseptabel risiko. Ansvarlig forvaltning støtter fondets målsetning på to måter. For det første gjennom å fremme langsiktig verdiskaping i investeringene. For det andre gjennom å redusere den finansielle risikoen knyttet til miljømessige og sosiale forhold i selskapene.

Arbeidet med ansvarlig forvaltning kan deles inn i tre hovedområder: markedet, porteføljen og selskapene.

Markedet

Arbeid for felles standarder

Som markedsaktør i 68 land drar fondet nytte av velfungerende og legitime markeder, globale løsninger på felles utfordringer og allment anerkjente internasjonale standarder. Fondet sikter derfor mot globale løsninger for å løse felles utfordringer som klimaendringer. I 2025 deltok Norges Bank i 34 offentlige høringer med tilknytning til ansvarlig forvaltning. Alle høringssvar offentliggjøres på fondets nettside. Høringene berørte blant annet viktige forhold som selskapsrapportering, selskapsstyring, aksjonærrettigheter og rapportering om klima og natur.

Tydelige forventninger

Siden 2008 har Norges Bank formulert tydelige forventninger til hvordan selskapene fondet er investert i skal forholde seg til relevante bærekraftutfordringer i sin virksomhet, og til at styrene bør fastsette egnede strategier, kontrollfunksjoner og rapporteringsrutiner.

Vi har også lagt frem posisjonsnotater om ulike selskapsstyrings-spørsmål, for å bidra til styrket selskapsstyring og vern av aksjonærers interesser i selskapene.

Les mer om den ansvarlige forvaltningen av fondet på nbim.no.

Porteføljen

Avdekke og håndtere risiko

Når vi identifiserer selskaper med antatt høy risiko, gjør vi nye analyser for å vurdere om vi skal gå i dialog med selskapet, om dette skal påvirke vår stemmegivning, eller om vi skal selge oss ned i selskapet basert på risikoen. Aktuell informasjon deles også med Etikkrådet, et uavhengig organ opprettet av Finansdepartementet.

Risikobasert nedsalg

I 2025 solgte Norges Bank seg ut av 58 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Til sammen har det blitt gjennomført nedsalg i 633 selskaper siden 2012. Risikobaserte nedsalg har siden 2012 bidratt positivt til den kumulative avkastningen på aksjeforvaltningen med 0,68 prosentpoeng, eller om lag 0,01 prosentpoeng årlig. I 2025 ble 14 selskaper tatt inn i Norges Banks investeringsunivers som følge av at beslutninger om nedsalg ble opphevet. Til sammen er nedsalget av 39 selskaper blitt opphevet siden 2012.

Les mer om risikobaserte nedsalg på nbim.no.

Investering i fornybar energi

Inntil 2 prosent av fondet kan videre investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi. Ved utgangen av 2025 utgjorde disse investeringene 0,4 prosent av fondet, opp fra 0,1 prosent i 2024. Norges Bank gjennomfører aktsomhetsvurderinger for hver investering, med vurdering av risikofaktorer knyttet til helse, sikkerhet, miljø, eierstyring og samfunnsmessige forhold. I 2025 investerte Norges Bank i to havvindprosjekter under bygging i Danmark og Tyskland og inngikk avtale om å investere i Brookfield Asset Managements energiomstillingsfond. Norges Bank inngikk i tillegg avtale om å investere i den tyske strømnettoperatøren TenneT Germany. Investeringen vil bidra til å bygge ut og vedlikeholde strømnettinfrastruktur i Tyskland.

Les mer om investeringene i fornybar energi på nbim.no.

Selskapene

Dialog

Som langsiktig investor møter Norges Bank porteføljeselskapene regelmessig for å fremme god selskapsstyring, bærekraftige forretningsmodeller og ansvarlig forretningsvirksomhet. Vi diskuterer et bredt spekter av temaer som er vesentlige for langsiktig verdiskaping. Målet er å bidra til forbedret verdiskaping og redusert risiko. I 2025 gjennomførte vi totalt 3 198 møter med 1 341 selskaper i porteføljen. Vi diskuterte temaer knyttet til selskapsstyring og bærekraft i 1 498 møter med 815 selskaper, noe som representerte 61 prosent av verdien til aksjeporteføljen.

Les mer om vår dialog med selskapene på nbim.no.

Stemmegivning

Stemmegivning er et av de viktigste virkemidlene vi har som eier for å ivareta fondets verdier. Vi stemte på 108 325 forslag ved 10 873 generalforsamlinger i 2025. Våre retningslinjer for stemmegivning er offentlig tilgjengelig.

Fra 2021 har vi offentliggjort våre stemmeintensjoner fem dager før generalforsamlingen med en kort begrunnelse hver gang fondet stemmer mot styrets anbefalinger. Stemmeintensjonene er tilgjengelige på fondets nettside.

Les mer om stemmegivningen på nbim.no.

Etiske vurderinger

Fram til november 2025 avgjorde Norges Banks hovedstyre om selskaper skulle utelukkes fra fondets investeringsunivers eller settes under observasjon, i tråd med etiske retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Hovedstyrets vedtak om utelukkelse eller observasjon av selskaper, var basert på tilrådninger fra det uavhengige Etikkrådet, som oppnevnes av Finansdepartementet. For det produktbaserte kullkriteriet kom anbefalingene fra Norges Bank.

Regjeringen oppnevnte i november 2025 et utvalg for å gjennomgå det etiske rammeverket. Utvalget skal levere sin rapport innen 15. oktober 2026. I påvente av et nytt rammeverk har Finansdepartementet fastsatt midlertidige etiske retningslinjer.

Under de midlertidige etiske retningslinjene skal Norges Bank ikke fatte vedtak om observasjon eller utelukkelse, men kan oppheve tidligere vedtak om observasjon og utelukkelse. Etikkrådet skal fortsette å overvåke fondets investeringer og informere Norges Bank om selskaper identifisert for mulig eierskapsutøvelse.

Under retningslinjene som var gjeldende fram til november 2025, offentliggjorde vi utelukkelsen av 10 selskaper, satte tre selskaper under observasjon, opphevet utelukkelsen av ett selskap og avsluttet observasjonen av ett selskap. I tillegg var Norges Bank i ferd med å gjennomføre utelukkelsen av fem selskaper da de midlertidige retningslinjene trådte i kraft.

Siden 2006 har referanseindeksen for aksjer gitt en samlet avkastning som er 2,42 prosentpoeng lavere enn om indeksen ikke hadde vært justert for etiske utelukkelser. På årlig basis tilsvarer dette 0,03 prosentpoeng lavere avkastning.

Les mer om etiske vurderinger på nbim.no

Arbeid med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland

I 2025 publiserte vi vår klimahandlingsplan for 2030, som bygger på resultatene fra vår klimahandlingsplan for 2025 . Kjernen i vårt arbeid vil være eierskapsutøvelse for å støtte våre porteføljeselskaper til å omstille sine forretningsmodeller til netto nullutslipp innen 2050. Framover vil vi fokusere enda mer på natur, fysisk klimarisiko og tilpasning i våre selskapsdialog, standardiseringsarbeid og risikostyring.

Vektet etter utslipp, er om lag 73 prosent av de finansierte utslippene (scope 1 og 2) til selskapene i fondet dekket av vitenskapsbaserte mål ved utgangen av 2025.

Rapportering om klimarisiko

Klimahandlingsplanen for 2030 legger også opp til mer rapportering om klimarisikoen i porteføljen, tiltak som gjennomføres for å håndtere tilknyttede risikoer og muligheter i tråd med ledende internasjonale standarder. Vi måler fondets karbonfotavtrykk og presenterer resultater av stresstester mot ulike klimascenarioer, herunder et scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader celsius.

Måling av karbonavtrykk

Karbonfotavtrykksanalyser gir oss innsikt i omfanget av klimagassutslipp i selskapene fondet er investert i, og i risikoer og muligheter på tvers av bransjer. Fortsatt er det mange selskaper som ikke rapporterer på utslippstall eller har varierende frekvens og kvalitet i sine rapporter. Dette er særlig tilfelle for scope 3-utslipp. Derfor bruker vi utelukkende modellerte tall fra vår dataleverandør i beregningen av scope 3-utslipp.

Vår rapportering av fondets finansierte utslipp er i tråd med veiledningen fra Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Vi har benyttet én enkelt kilde for rapporterte og estimerte utslippstall, slik PCAF anbefaler.

Fondets finansierte utslipp for scope 1 og 2 var 51 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025, som er fire prosent lavere enn for referanseindeksen. De finansierte utslippene for scope 3 anslås til 257 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Gitt jevnlige endringer i metode for å estimere finansierte utslipp er ikke utslippstall for scope 3-utslipp direkte sammenlignbare år for år.

Selskapene i fondets aksjeportefølje slapp ut 90 tonn CO₂-ekvivalenter per million dollar i omsetning, basert på data rapportert eller estimert i 2025. Dette omtales som aksjeporteføljens utslippsintensitet. Denne var syv prosent lavere enn for referanseindeksen i 2025, men åtte prosent høyere enn i 2024. Sistnevnte skyldes delvis en relativ vekst i energiselskaper knyttet til kunstig intelligens. For selskapsobligasjoner var porteføljens utslippsintensitet 92 tonn CO₂-ekvivalenter per million dollar i omsetning. Dette er 15 prosent høyere enn referanseindeksens karbonintensitet og tre prosent høyere enn i 2024.

Arbeid med klimarisiko i eiendomsforvaltningen i Statens pensjonsfond utland

Klimahandlingsplanen 2025 setter mål om netto nullutslipp for eiendomsporteføljen innen 2050, og mål om redusert operasjonell karbonutslippsintensitet (scope 1 og 2) med 40 prosent innen 2030. Dette målet ble videreført i klimahandlingsplanen for 2030. Fra 2019 til 2024 falt utslippsintensiteten i eiendomsporteføljen med 25 prosent.

Vi måler overgangsrisiko ved å sammenligne vår unoterte eiendomsportefølje med 1,5°C-utslippsbaner Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM). Dette rammeverket viser når bygninger overskrider sitt karbonbudsjett og hjelper oss å prioritere oppgraderinger og investeringsbeslutninger. Ved utgangen av 2024 var 40 prosent av verdien av eiendomsporteføljen under sitt karbonbudsjett.

Ytterligere informasjon om arbeidet med klimarisiko i SPU i rapporten Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland og publikasjonen om klima -og naturrisiko på fondets hjemmeside.

Arbeid med klima og klimarisiko i sentralbankvirksomheten

Klimaendringer og tiltak for å redusere klimaendringene påvirker norsk og internasjonal økonomi. Dermed påvirker de også Norges Banks kjerneoppgaver.

Å forstå mer om de økonomiske effektene av klimaendringene og energiomstillingen har vært en særskilt satsing i sentralbankens strategi for 2023-2025. I disse tre årene har vi arbeidet aktivt for å styrke kompetansen og integrere klima og energiomstilling i analysearbeidet. I tillegg til å være omtalt i bankens faste produkter, er analyser publisert på våre nettsider som Staff Memo, Working Paper eller blogginnlegg. Se temaside om klimaendringer og økonomi for en oversikt. Vi har også gjort analyser av hvordan klimarisiko kan påvirke verdien av valutareservene, og delt ny kunnskap gjennom arrangering av konferanser og styrket deltakelsen i Network for Greening the Financial System (NGFS).

For å markere avslutningen på klimasatsingen i Strategi 2025 og NBIM Climate Action Plan 2025, ble det arrangert «klimauke» i Norges Bank i oktober. Hovedarrangementet var Norges Bank Climate Conference, en én-dags konferanse om hvordan klimaendringer og energiomstilling påvirker makroøkonomien og finansmarkedene. Hovedtalerne var presidenten for Den europeiske sentralbanken (ESB), Christine Lagarde, og tidligere visepresident i USA, Al Gore. I tillegg holdt internasjonalt ledende akademikere presentasjoner. I klimauken arrangerte vi blant annet også en forskerworkshop om klimarisiko og finansinstitusjoner i samarbeid med IBRN, og en samling for studenter om hvordan vi jobber med klimaendringer og energiomstilling.

Klima og pengepolitikk

Klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn kan gi mer ustabile priser, særlig for mat og strøm. Etterspørselen i økonomien kan endres blant annet gjennom økte investeringer i fornybar energi og tiltak for å redusere utslipp. Samtidig kan produksjonspotensialet bli svekket av skadeverk fra ekstremvær og av at fossilbasert produksjonskapital fases ut. Norges Bank har ansvar for å holde prisveksten lav og stabil, og må, slik sentralbanksjefen fremhevet i talen «Klima og pengepolitikk» på Norges Handelshøyskole i oktober, ta hensyn til hvordan slike klimarelaterte forhold slår ut i økonomien når styringsrenten fastsettes.

For å få bedre innsikt i hvordan klimaendringer og klimaomstilling merkes i norsk næringsliv, spør vi bedriftene i Norges Banks regionale nettverk årlig om deres erfaringer. Undersøkelsene viser at de fleste bedriftene blir påvirket av forhold knyttet til omstillingen, som klimapolitikk og endrede kundepreferanser. I tillegg oppgir stadig flere bedrifter at værendringer har betydning for dem. Undersøkelsene indikerer at klimarelaterte forhold øker bedriftenes samlede investeringer.

Klimaomstillingen er i stor grad en energiomstilling. Banken følger utviklingen i energiinvesteringene og energimarkedene tett, og analyserer hvordan endringer her påvirker norsk økonomi. Vi vurderer også hvordan mer ekstremvær kan virke inn på norske konsumpriser. Andre klimarelaterte analyser i banken ser på hvordan klimaendringer påvirker det langsiktige rentenivået. Vi har også flere forskningsprosjekter på området. Ett av disse undersøker hvordan ekstremvær i Norge påvirker husholdningenes økonomi, mens et annet analyserer om renteendringer har ulik effekt på klimarelaterte og andre typer investeringer.

Klimarisiko og finansiell stabilitet

Klimaomstilling påvirker risikovurderingen i bankene gjennom ulike kanaler. Klimarisiko inngår som en særlig sårbarhet i Norges Banks oppsummering av vurderinger av finansiell stabilitet.

God informasjon om klimarisiko kan gjøre bankene mindre utsatt for tap og bidra til å sikre finansiering til nødvendig omstilling. I 2025 har Norges Bank særlig hatt fokus på fysisk klimarisiko knyttet til hvordan naturfare og overvann kan øke kostnader knyttet til eiendom. Økte skader som følge av endringer i vind og nedbør kan øke forsikringspremier, særlig for overvannskader som ikke er dekket gjennom Norsk Naturskadepool. Også utgiftene til vedlikehold og oppgradering av offentlig infrastruktur må forventes å øke i årene fremover. Summen av disse faktorene kan svekke gjeldsbetjeningsevnen til de som eier egen bolig. Staff Memoet «Skader forårsaket av endringer i vær og klima: Kartlegging av norske boliger i risikosoner for værrelatert risiko» bruker data på overvannseksponering av bolig til å belyse disse spørsmålene.

For å forstå effekten av klimaendringer på det finansielle systemet bruker sentralbanker klimastresstester og klimascenarioer. I 2026 planlegger Norges Bank å ta utgangspunkt i korttidsscenarioer fra NGFS for å modellere økonomiske sjokk i stresstesten av risiko i det finansielle systemet til Finansiell stabilitet 1/2026.

Ansvarlig forvaltning og klimarisiko i valutareservene

Aksjeporteføljen i valutareservene forvaltes etter de samme prinsippene og strategiene for ansvarlig forvaltning som aksjeinvesteringene i SPU (forventninger, stemmegivning og selskapsdialog). Det betyr at klimahandlingsplanen for fondet, inkludert målet om at selskapene innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp innen 2050, også omfatter aksjeporteføljen i valutareservene. 

Beslutninger om risikobaserte nedsalg av enkeltselskaper som gjennomføres for SPUs aksjeportefølje, følges opp også i aksjeporteføljen til valutareservene. I 2025 ble det gjennomført ett nytt risikobasert nedsalg i valutareservenes aksjeportefølje. I tillegg ble to selskaper utelukket fra referanseindeksen til valutareservene basert på de etiske retningslinjer, og ett nytt selskap ble satt til observasjon.

Vi måler utslipp av klimagasser forbundet med hele aksjeporteføljen til valutareservene ved bruk av to ulike måltall, finansierte utslipp og utslippsintensitet. De finansierte utslippene i aksjeporteføljen for scope 1 og 2 var 413 059 tonn CO₂-ekvivalenter i 2025. Finansierte utslipp for scope 3 var 1 989 909 tonn. Utslippsintensiteten for scope 1 og 2 var på 79 tonn CO₂-ekvivalenter i 2025, som er 13 prosent høyere enn i 2024.

Klimapåvirkning fra Norges Banks drift

Norges Bank har i bærekraftstrategien en ambisjon om å redusere utslipp fra egen drift i tråd med Parisavtalen. Vi rapporterer årlig på vår klimapåvirkning fra egen drift gjennom klimaregnskapet. Klimaregnskapet utarbeides i henhold til standarden «The Greenhouse Gas Protocol» og inkluderer våre kontorer der vi har operasjonell kontroll i Oslo, London, New York og Singapore. Vi bruker 2019 som referanseår. Dette er siste år med normal aktivitet med godt datagrunnlag.

Klimaregnskap

Tabell 13 Årlig klimaregnskap for Norges Banks drift

1 Inkluderer gassene CO₂, CH₄, N₂0, HFCs, PFCs, SF₆ og NF₃. Norges Bank bruker i hovedsak utslippsfaktorer fra Storbritannias Department for Energy Security & Net Zero (DESNZ)

2 Hotellovernattinger inneholder fom. 2024 også leilighetsovernattinger.

3 Utslipp fra datasenter og skyløsninger i 2025 er grunnet svak eller manglende datakvalitet kun bekreftet for 92 prosent av utslippet, resterende er fjorårets data uten videre estimering.

3 Produksjon av sedler inkluderer også transport i forbindelse med produksjon og leveranse til Norges Bank.

De samlede klimagassutslippene utgjorde 7 802 tonn CO₂-ekvivalenter ved utgangen av 2025. Dette er en reduksjon på 19 prosent sammenlignet med referanseåret 2019, og 30 prosent sammenlignet med fjoråret. Ekskludert utslippskilder medtatt i klimaregnskapet etter 2019, er reduksjonen i utslipp fra 2019 til 2025 på 3 349 tonn, noe som utgjør 35 prosent.

Flyreiser stod i 2025 for 78 prosent av våre totale utslipp. Utslipp fra flyreiser i 2025 er 27 prosent lavere enn i referanseåret 2019, og 32 prosent lavere enn i 2024. I perioden 2019-2025 har antall reiste kilometer gått ned med fem prosent. Samtidig viser tallene en tydelig oppgang det siste året, med en vekst på ti prosent fra 2024 til 2025.

Reduksjonen i utslipp fra flyreiser fra 2024 til 2025 skyldes derfor en oppdatering av utslippsfaktorene for flyreiser, som i gjennomsnitt ble redusert med 29 prosent i forhold til 2024 faktorene. Holder vi endringen i utslippsfaktorer1 knyttet til flyreiser utenfor, viser dette en utslippsøkning på tolv prosent fra flyreiser det siste året.

Mål og tiltak for reduksjon i Norges Banks klimagassutslipp

I 2024 satte hovedstyret et mål for reduksjon av utslipp fra egen drift, på ٣٥ prosent per fast ansatt innen 2028. Målet er basert på utslipp fra egen drift i 2019 og tilsvarer en reduksjon fra 10,3 tonn CO₂-ekvivalenter per ansatt i 2019 til 6,7 tonn per ansatt innen 2028.

Tabell 14 Måloppnåelse og utslippsintensitet per ansatt

1 Antall fast ansatte oppgis som snittet av antall fast ansatte ved årets start og slutt.

I 2025 hadde Norges Bank et utslipp på 6,9 tonn CO₂-ekvivalenter per ansatt. Dette er en reduksjon på om lag 33 prosent sammenlignet med referanseåret 2019. Fra 2019 til 2025 sank utslippsfaktorer for flyreiser i gjennomsnitt med 20 prosent, og dette utgjør hoveddelen av utslippsreduksjonen i perioden.

I tråd med planen for 2025 har vi lagt vekt på intern bevisstgjøring og bedre styringsinformasjon, og dette arbeidet vil styrkes ytterligere i 2026.

Bærekraftsindikatorer til attestasjon

Norges Bank har engasjert EY til å utføre et attestasjonsoppdrag knyttet til bærekraftsinformasjon oppgitt i årsrapporten for 2025. Se EYs uttalelse, Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapportering.

Norges Bank refererer ikke løpende til bærekraftsindikatorer i årsrapporten. Tabellen på neste side viser til rapporteringsstandarder og indikatorer som utarbeidet informasjon er basert på. Rapportert informasjon gjelder for perioden fra 1. januar 2025 til 31. desember 2025. Oppgitt informasjon er attestert av EY.

1. 1 Utslipp fra flyreiser er produktet av aktivitetsdata og utslippsfaktorer. Utslippsfaktorer for flyreiser er hentet fra DESZN og bygger på observerte og kvalitetssikrede data, ikke sanntidsdata. Forrige sett med utslippsfaktorer for flyreiser var basert på data fra 2021, hvor passasjerantallet per flyvning var redusert grunnet covid-19. Dette medførte et høyere utslipp per reisende. Oppdaterte utslippsfaktorer benytter data fra 2023, da med et høyere passasjerantall som gir lavere utslipp per reisende.

1. 1 Indikatoren Klimarelaterte opplysninger er basert på IFRS S2 punkt 29 (a) (vi) (2) Finansierte utslipp B61 Kapitalforvaltning (a).

2. 2 Indikatoren Klimarelaterte opplysninger er basert på IFRS S2 punkt 29 (a) (vi) (2) Finansierte utslipp B61 Kapitalforvaltning (a)

Årsregnskap

Hovedpunkter

Regnskap

Resultatregnskap

Balanse

Oslo, 5. februar 2026

Ida Wolden Bachee (sign.)
daglig leder / hovedstyrets leder

Pål Longvae (sign.)
første nestleder

Øystein Børsume (sign.)
andre nestleder

Kristine Ryssdal (sign.)

Arne Hyttnes (sign.)

Nina Udnes Tronstad (sign.)

Hans Aasnæs (sign.)

Thomas Ekeli (sign.)

Ragnhild Janbu Fresvik (sign.)

Mats Bay Fevoldene (sign.)
representant for de ansatte

Guro Heimlye (sign.)
representant for de ansatte

Kontantstrømoppstilling

Oppstilling over endringer i egenkapital

Noter

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Banken er et eget rettssubjekt og eies av staten. Hovedkontoret er på Bankplassen 2 i Oslo.

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken utøver pengepolitikken, overvåker stabiliteten i det finansielle systemet, bidrar til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder, samt forvalter bankens valutareserver.

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i Eiers kapital i SPU, se Oppstilling av endringer i eiers kapital i note 20note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU).

Norges Bank bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i SPU. Den oppnådde avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, blir i sin helhet tilført kronekontoen og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank. Den forvaltede investeringsporteføljen tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på kronekontoen, fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring og utsatt skatt. Dette presenteres på egen linje som en eiendel i Norges Banks balanse, og kronekontoen presenteres tilsvarende som en forpliktelse til Finansdepartementet. For utfyllende informasjon om forvaltningsmandatet, Norges Banks styringsstruktur og risikostyring, se note 20.9 Investeringsrisiko. For ytterligere informasjon om transaksjoner og mellomværende mellom Norges Bank og SPU, se note 19 Nærstående parter.

Godkjenning av årsregnskapet

Årsregnskapet til Norges Bank for 2025 ble vedtatt av hovedstyret 5. februar 2026 og godkjent av representantskapet 26. februar 2026. Den årlige regnskapsrapporteringen for SPU er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering, og inngår i Norges Banks årsregnskap som note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU).

Totalresultatet på -26,2 milliarder kroner er disponert med en overføring fra kursreguleringsfondet på 26,2 milliarder kroner. Fra overføringsfondet blir det overført 20,1 milliarder kroner til statskassen. Årets overføringer og disponeringer er utført i tråd med retningslinjene.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Denne noten beskriver regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger som gjelder hele regnskapet. I tillegg beskrives regnskapsprinsipper som gjelder datterselskaper som eies som ledd i forvaltningen av SPU. Øvrige regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger er beskrevet i de respektive oppstillingene og notene.

Grunnlag for utarbeidelse

Årsregnskapet til Norges Bank er i henhold til sentralbankloven § 4-3, avlagt etter regnskapsloven og bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen), som fastsatt av Finansdepartementet.

Regnskapsinstruksen krever at Norges Banks regnskap skal utarbeides i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, med de tillegg og unntak som følger av regnskapsloven og regnskapsinstruksen. Dette innebærer i hovedsak at resultatet for investeringsporteføljen og resultatet som tilordnes SPU-kronekontoen skal presenteres på egne linjer i resultatregnskapet. Videre skal nettoverdien av investeringsporteføljen og saldoen på SPU-kronekontoen fremgå på egne linjer i balansen, og innskudd og uttak på SPU-kronekontoen skal vises på egne linjer i kontantstrømoppstillingen. I tillegg skal regnskapsrapporteringen for SPU presenteres i en egen note i Norges Banks årsregnskap, se note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU). Datterselskaper, som inngår i den konsoliderte regnskapsrapporteringen for investeringsporteføljen, utelates fra konsolideringen i Norges Banks årsregnskap. Se også seksjon Regnskapsprinsipper som gjelder datterselskaper som ledd i forvaltningen av SPU nedenfor, vedrørende konsolideringen av enkelte datterselskaper inn i SPU.

Oppstillingen av resultatregnskapet er presentert slik at den gir mest mulig relevant informasjon om den finansielle inntjeningen.

Årsregnskapet utarbeides med regnskapsavslutning per 31. desember. Det er presentert i norske kroner og, om ikke annet er angitt, avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Norges Banks årsregnskap er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

Endringer i regnskapsprinsipper, herunder nye og endrede standarder og fortolkninger i perioden

De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. Det er ingen nye eller endrede IFRS-standarder og fortolkninger som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 1. januar 2025 som har hatt vesentlig påvirkning på regnskapet.

Nye og endrede standarder og fortolkninger med virkning fra 2026 eller senere

IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements
I 2024 publiserte IASB en ny regnskapsstandard IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements. IFRS 18 vil erstatte IAS Presentasjon av finansregnskapet. Den nye standarden trer i kraft for regnskapsår som begynner på eller etter 1. januar 2027. Den nye standarden innfører flere nye krav til presentasjon av finansregnskapet og noteopplysninger. De mest relevante er:

• Et krav om å klassifisere alle inntekter og kostnader i fem kategorier i resultatregnskapet: drift, investering, finansiering, inntektsskatt og avviklet virksomhet.
• Et krav om å presentere en definert delsum for driftsresultat.
• Et krav om å opplyse om poster definert som Ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) i en egen note til regnskapet.

Norges Bank har startet vurderingen av de nye kravene i IFRS 18. Innregning og måling vil forbli uendret, og implementeringen av IFRS 18 vil derfor ikke ha innvirkning på resultat, totalresultat eller egenkapital/eiers kapital.

Foreløpig vurdering er at bankens hovedaktiviteter – investeringer i valutareservene samt å tilby innskudd og lån til banker – vil falle inn under definisjonen hovedvirksomhet under IFRS 18. Tilsvarende anses SPU å være en enhet som investerer i eiendeler som hovedvirksomhet. Følgelig vil inntekts- og kostnadsposter relatert til disse aktivitetene primært klassifiseres i driftskategorien i resultatregnskapet. Øvrige inntekter og kostnader som faller utenfor driftskategorien, for eksempel Endring i aktuarmessige gevinster og tap anses som uvesentlige.

IFRS 18 vil bli implementert fra ikrafttredelsesdatoen, med retrospektiv anvendelse som påkrevet.

Annet
Andre vedtatte IFRS-standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som er utgitt med ikrafttredelsesdato fra 2026 eller senere, forventes å være uvesentlige eller ikke relevante for regnskapsrapporteringen på implementeringstidspunktet.

Regnskapsprinsipper som gjelder hele regnskapet

Finansielle eiendeler og forpliktelser
Innregning og fraregning
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen ved inngåelse som part i instrumentets kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene utløper, eller når de finansielle eiendelene og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til eiendelene er overført. Se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse og note 20.13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for spesifikasjon av overførte eiendeler som ikke er fraregnet.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de har opphørt, det vil si når pliktene angitt i kontraktene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Kjøp eller salg av en finansiell eiendel i henhold til en kontrakt med oppgjør i tråd med normale markedsvilkår, regnskapsføres på avtaletidspunktet.

Klassifisering og måling
Finansielle eiendeler klassifiseres basert på forretningsmodellen som ligger til grunn for forvaltningen av eiendelene, samt egenskapene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene. For måling til amortisert kost kreves at kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter (SPPI-kriteriet). Eiendeler holdt til amortisert kost utgjøres i all hovedsak av Fordring på IMF og vurderes å oppfylle SPPI-kriteriet. Rentevilkårene er standardiserte for IMF-fordringer og fastsatt basert på internasjonale markedsreferanser, herunder SDR-renten, og det finnes ingen innebygde opsjoner eller elementer som gir risiko utover hovedstol og renter. Fordring på IMF måles derfor til amortisert kost i henhold til IFRS 9.

Investeringsporteføljen til SPU forvaltes i samsvar med forvaltningsmandatet fastsatt av Finansdepartementet, investeringsmandatet fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og investeringsstrategier fastsatt av ledelsen i NBIM. Disse mandatene og strategiene, inkludert risikostyringsstrategiene, innebærer at alle finansielle eiendeler styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. SPUs finansielle eiendeler er derfor målt til virkelig verdi over resultatet, med unntak av Fordring forvaltningsgodtgjøring som ikke inngår i investeringsporteføljen. Fordring forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost.

Valutareservene forvaltes i samsvar med prinsippene fastsatt av hovedstyret og styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi, og klassifiseres derfor til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Øvrige finansielle eiendeler er målt til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser er målt til amortisert kost, med unntak av de finansielle forpliktelser øremerket til virkelig verdi over resultatet. Dette gjelder finansielle forpliktelser i valutareservene som styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. For SPU er finansielle forpliktelser, med unntak av Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt, integrert i investeringsporteføljen som styres og følges opp basert på virkelig verdi, og er derfor øremerket til virkelig verdi over resultatet. Skyldig forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost. Se note note 20.10 Skatt for informasjon om innregning og måling av utsatt skatt.

Finansielle derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

For ytterligere spesifikasjon av klassifisering av instrumenter, se note 6 Måling og tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter.

Nedskrivninger
For finansielle eiendeler klassifisert som målt til amortisert kost innregnes en avsetning for forventet kredittap. Forventet kredittap beregnes per lån, og er basert på lånets eksponering ved mislighold, sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold. Innregnet beløp utgjør 12-måneders forventet kredittap, regnet fra rapporteringstidspunktet. Ved en betydelig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning, innregnes forventet kredittap for hele eiendelens levetid.

Regnskapsprinsipper som gjelder datterselskaper som ledd i forvaltningen av SPU

SPU er et investeringsforetak i henhold til IFRS 10 Konsernregnskap. IFRS 10 definerer et investeringsforetak og innfører et pliktig unntak fra konsolidering for investeringsforetak.

Investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskapene er kontrollert av SPU og innregnes i regnskapsrapporteringen for SPU i tråd med § 3-4 i regnskapsinstruksen. For ytterligere informasjon, se note 20.16 Interesser i andre foretak.

Datterselskaper målt til virkelig verdi over resultatet
Datterselskaper som investerer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi gjennom eierandeler i andre selskaper, er investeringsforetak. Disse datterselskapene er målt til virkelig verdi over resultatet i tråd med prinsippene for finansielle eiendeler. Datterselskaper som investerer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi er presentert i balansen som henholdsvis Unotert eiendom og Unotert infrastruktur. Se note 20.6 Unotert eiendom og note 20.7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for utfyllende prinsipper.

Konsoliderte datterselskaper
Datterselskaper som utfører investeringstjenester og som ikke selv er investeringsforetak, konsolideres. Konsoliderte datterselskaper eier ingen investeringer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi, verken direkte eller indirekte.

Note 3 Inntekt/kostnad fra aksjer og obligasjoner

Tabell 3.1 Inntekt/-kostnad fra aksjer

Tabell 3.2 Inntekt/-kostnad fra obligasjoner

Skattekostnad

Norges Bank er unntatt skatteplikt for sin virksomhet i Norge, men er skattepliktig i enkelte andre land. Skattekostnaden består av inntektsskatt som Norges Bank ikke får refundert gjennom lokale skatteregler eller skatteavtaler. Dette gjelder i all hovedsak kildeskatt på utbytte tilknyttet valutareservenes aksjeinvesteringer.

Skattekostnaden utgjorde 41 millioner kroner i 2025, mot 32 millioner kroner i 2024.

Tyskland og Japan er markedene med høyest skattekostnad og utgjorde henholdsvis 13 millioner kroner og 12 millioner kroner i 2025, sammenlignet med henholdsvis 16 millioner kroner og 12 millioner kroner i 2024. Norges skatteavtaler med de nevnte landene gir en skattesats på 15 prosent. Øvrig skattekostnad fordeler seg med mindre beløp knyttet til flere andre land.

Regnskapsprinsipper for skatt er ytterligere beskrevet i note 20.10 Skatt.

Note 4 Beholdning av aksjer og obligasjoner

Tabell 4.1 Aksjer

1 Utlånte aksjer knytter seg kun til valutareservenes aksjeinvesteringer.

Bank for International Settlements (BIS)

BIS fungerer som en bank for sentralbankene, og skal i tillegg bistå sentralbanker ved å bidra til internasjonalt samarbeid og i arbeidet med pengepolitikk og finansiell stabilitet.

BIS er et aksjeselskap eid av sentralbanker. Norges Bank har 8 000 stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR1) i BIS, i tillegg til 564 ikke-stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR), totalt 8 564 aksjer. Norges Banks andel av totale aksjer i BIS utgjorde 1,5 prosent ved utgangen av 2025, det samme som ved utgangen av 2024.

BIS har ved utstedelsen av aksjer kun innkrevd innbetaling på 25 prosent av aksjenes pålydende, resterende 75 prosent er kommitert kapital som ikke er bokført i balansen. Ved utgangen av 2025 var kommitert kapital på 444 millioner kroner, mot 475 millioner kroner ved utgangen av 2024.

Det deles årlig ut utbytte fra BIS. Mottatt utbytte fra BIS var på 45 millioner kroner i 2025, mot 44 millioner kroner i 2024.

Tabell 4.2 Obligasjoner

1 Nominell verdi er omregnet til norske kroner ved bruk av balansedagens kurs. Nominell verdi består av pålydende verdi av instrumentet eller hovedstol.

Obligasjoner på Norges Banks balanse er i sin helhet knyttet til forvaltningen av valutareservene. Norges Bank utsteder statsgjeld og inngår finansielle kontrakter innenfor statsgjeldsforvaltningen i Finansdepartementets navn. Transaksjoner knyttet til statsgjeldsforvaltningen regnskapsføres i statsregnskapet og ikke i Norges Banks resultatregnskap eller balanse.

1. 1 Special Drawing Rights (på norsk: Spesielle trekkrettigheter) er et internasjonalt betalingsmiddel skapt av Det internasjonal valutafondet (IMF). Verdien av SDR beregnes på grunnlag av en vektet valutakurs bestående av amerikanske dollar, euro, kinesiske renminbi, japanske yen og britiske pund.

Note 5 Valutareserver

Valutareservene skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Valutareservene deles inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje. Se ytterligere omtale i note 7 Investeringsrisiko.

Petrobufferporteføljen skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i utenlandsk valuta og eventuelle overføringer til og fra SPU. Formålet med porteføljen er å sikre en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner.

Se note 8 Valuta for spesifikasjon av valutareservenes valutafordeling.

Tabellene 5.1 og 5.2 viser henholdsvis resultat- og balanseoppstilling for valutareservene fordelt per portefølje og presenteres slik de operasjonelt følges opp av Norges Bank.

Tabell 5.1 Valutareserver porteføljefordelt resultat

Tabell 5.2 Valutareserver porteføljefordelt balanse

Note 6 Måling

Innledning

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved bruk av verdsettelsesmetoder som gjør mest mulig bruk av relevante observerbare inndata. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. Verdsettelsesrisikoen følges opp av kontrollmiljøet som har ansvaret for måling til virkelig verdi.

Hierarkiet for virkelig verdi

Alle verdipapirene i valutareservene måles til virkelig verdi. Disse har blitt inndelt i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, presentert i tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet. Inndelingen er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i målingen av virkelig verdi:

• Nivå 1 består av eiendeler som er verdsatt basert på noterte, ikke-justerte priser i aktive markeder. Et aktivt marked er definert som et marked der transaksjoner finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.
• Eiendeler og gjeldsposter klassifisert som nivå 2 verdsettes ved bruk av modeller som benytter direkte eller indirekte observerbare markedsdata. Inndata anses som observerbare dersom de er basert på offentlig tilgjengelig markedsdata om faktiske hendelser eller transaksjoner.
• Eiendeler klassifisert som nivå 3 er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Inndata anses som ikke-observerbar når det ikke foreligger tilgjengelig markedsdata og når inndataen blir utviklet ved hjelp av beste tilgjengelig informasjon om de forutsetningene som markedsdeltakere vil kunne benytte ved prising av eiendelen.

En oversikt over modeller og verdsettelsesmetoder med sine respektive observerbare og ikke-observerbare inndata, kategorisert per type instrument er beskrevet i denne noten.

Tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet

1 Annet består av andre eiendeler og forpliktelser begrenset til pengemarkedsinstrumenter, herunder gjensalgsavtaler, innskudd i banker, kortsiktig innlån, uoppgjorte handler og andre eiendeler og gjeld.

Verdsettelsesusikkerheten for valutareservene ved utgangen av 2025 er noe høyere sammenlignet med utgangen av 2024. Dette skyldes for det meste noe lavere markedsaktivitet for japanske obligasjoner. Majoriteten av valutareservene er forbundet med lav verdsettelsesrisiko og klassifisert som nivå 1. Ved utgangen av 2025 er 99,7 prosent av aksjer og 93,4 prosent av obligasjoner klassifisert som nivå 1 og er således verdsatt med observerbare markedskurser.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet

Det har ikke vært vesentlige bevegelser mellom nivåene i verdsettelseshierarkiet.

Verdsettelsesmetoder

Norges Bank har definert hierarkier for hvilke priskilder som skal brukes i verdsettelsen. Beholdninger som finnes i referanseindeksene verdsettes normalt i henhold til indeksleverandørenes priser, mens de resterende beholdningene av aksjer og obligasjoner verdsettes nesten utelukkende ved bruk av priser fra andre eksterne leverandører. For aksjer som handles i aktive markeder (nivå 1) blir sluttkurs benyttet. For obligasjoner som handles i aktive markeder blir hovedsakelig kjøpskurs benyttet.

Nedenfor presenteres verdsettelsesteknikkene som blir brukt for aksjer og obligasjoner klassifisert som nivå 2 i verdsettelseshierarkiet.

Aksjer (nivå 2)
Aksjer verdsatt basert på modeller med observerbar inndata fra leverandører er klassifisert som nivå 2 i verdsettelseshierarkiet. Disse beholdningene handles ikke i aktive markeder. Verdsettelsesmodellene hensyntar flere typer observerbare inndata som pris på sammenlignbare aksjer, siste prisnotering og volum.

Obligasjoner (nivå 2)
Obligasjoner klassifisert som nivå 2 er verdsatt basert på observerbare inndata fra sammenlignbare utstedelser, i tillegg til direkte indikative eller bindende markedskurser. Disse beholdningene består som regel av obligasjoner som er mindre likvide enn de klassifisert som nivå 1, det vil si hvor det ikke er aktivitetsvolum for bindende handler og et lavt aktivitetsvolum for indikative prisnoteringer på måletidspunktet.

Kontrollmiljø

Kontrollmiljøet for måling til virkelig verdi er organisert rundt en formalisert og dokumentert verdsettelsespolicy samt retningslinjer som er støttet opp av arbeids- og kontrollprosedyrer. Porteføljene som forvaltes i Norges Bank Markeder inneholder kun likvide statspapirer hvor verdsettelsesrisiko er meget lav. Eventuelle spørsmål blir avklart i en egen forvaltningskomité.

Verdsettelsesmiljøet er tilpasset i samsvar med markedsstandarder og etablert praksis for verdifastsettelse. I praksis er dette gjennomført i form av en daglig verdifastsettelse av alle beholdninger. Prosessene er skalerbare for markedsendringer og basert på interne og eksterne dataløsninger.

Alle beholdninger og investeringer er som hovedregel verdsatt av eksterne, uavhengige prisleverandører. Disse er valgt på grunnlag av analyser foretatt av avdelingene som er ansvarlig for verdifastsettelsen.

Prisleverandørene følges opp løpende gjennom regelmessig dialog, kontroller og forespørsler knyttet til priser på enkeltpapirer. For en stor andel av beholdningene er innhentede priser basert på priser som er direkte observerbare i markedet. For beholdninger hvor det ikke er tilstrekkelig likviditet til at verdsettelsen kan baseres på observerbare priser, anvendes modeller. Her benyttes det så langt som mulig observerbare datapunkter, men i noen tilfeller er det grunnet manglende likviditet benyttet ikke-observerbare datapunkter.

På daglig basis er verdifastsettelsen gjenstand for flere kontroller i verdsettelsesavdelingene. Kontrollene er basert på definerte terskler og sensitiviteter som overvåkes og justeres i overensstemmelse med rådende markedsforhold. Ved månedsslutt blir det utført mer omfattende kontroller for å sikre at verdsettelsen er i tråd med virkelig verdi i henhold til IFRS.

I NBIM utarbeides verdsettelsesnotater og rapporter ved hver kvartalsslutt som dokumenterer de utførte kontrollene og som beskriver de største kildene til usikkerhet i verdsettelsene.

Investeringsmøtet i NBIM, som inkluderer flere i ledergruppen i NBIM, holdes hvert kvartal i forkant av fremleggelse av regnskapsrapporteringen. Møtet behandler dokumentasjonen og større prisingsspørsmål, og godkjenner verdifastsettelsen.

Andre investeringer

Norges Bank har aksjeinvesteringer i BIS og Swift utover valutareservenes aksjeinvesteringer. Investeringene gjøres i egenskap av å være Norges sentralbank og ivaretakelse av Norges internasjonale funksjoner innenfor dette området. Slike forhold er langsiktige, uten økonomisk inntjening som formål, og har ingen karakter av å være finansielle investeringer. Dette gjelder i hovedsak aksjer i BIS som er verdsatt til 262 millioner kroner og ville vært allokert til nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. Prisfastsettelsen er usikker grunnet manglende aktivitet i markedet. Aksjene i BIS er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Se note 4 Beholdning av aksjer og obligasjoner for ytterligere informasjon om aksjer i BIS.

Klassifisering av finansielle instrumenter

Norges Banks finansielle eiendeler klassifiseres enten til virkelig verdi over resultatet (bestemt eller pliktig) eller til amortisert kost. Målingskategori bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen.

Finansielle forpliktelser skal som hovedregel måles til amortisert kost, med unntak av finansielle forpliktelser i valutareservene og finansielle derivater, som er målt til virkelig verdi over resultatet.

Den balanseførte verdien av finansielle eiendeler og finansiell gjeld målt til amortisert kost anses som en rimelig tilnærming til virkelig verdi, og det er derfor ikke beregnet sammenlignbare virkelige verdier for disse postene.

Tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter

Note 7 Investeringsrisiko

Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gitte retningslinjer og risikorammer. Investeringsrisiko håndteres ved å styre og kontrollere de ulike risikoene som Norges Bank er eksponert for i forvaltningen av investeringene. I tillegg er det etablert en klar ansvars- og rollefordeling i risikostyringsprosessen.

Organisering

Hovedstyret har det overordnede ansvaret for risikostyring i Norges Bank, og har etablert prinsipper for risikostyring i sentralbankvirksomheten, inkludert finansiell risiko. Hovedstyret fastsetter i tillegg de overordnede prinsippene for forvaltningen av valutareservene, inkludert strategisk aktivaallokering, referanseindekser, investeringsunivers og overordnet risikomål. Rapportering til hovedstyret om forvaltningen av valutareservene og finansiell risiko gjøres kvartalsvis.

Risiko- og investeringsutvalget er et saksforberedende og rådgivende utvalg som skal styrke og effektivisere hovedstyrets arbeid med saker blant annet knyttet til investeringsstrategi og risikorammer for valutareservene.

Sentralbanksjefen er ansvarlig for forvaltningen av valutareservene. Sentralbanksjefen har operasjonalisert prinsippene fra hovedstyret gjennom fastsatte retningslinjer for forvaltningen av aksje-, rente- og petrobufferporteføljen. Det operative ansvaret for forvaltningen er delegert til henholdsvis NBIM og Norges Bank Markeder. Under rammene i sentralbanksjefens retningslinjer forvaltes aksjeporteføljen i tråd med risikostyring og tilhørende prosesser for SPU, og rente- og petrobufferporteføljen etter utfyllende retningslinjer fastsatt av leder for Markeder.

Rolle- og ansvarsdelingen innenfor risikostyringssystemet er organisert langs tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er de operative risikostyrings- og kontrollaktivitetene som gjennomføres i virksomheten. Andre forsvarslinje er de sentrale funksjonene for risikostyring og etterlevelse som skal rådgi og støtte avdelingene. De skal utfordre første forsvarslinjes vurderinger og overvåke at første forsvarslinje gjennomfører egnede kontroller. Tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Internrevisjonen er underlagt hovedstyret og skal, uavhengig av administrasjonen, vurdere om risikostyring og etterlevelse fungerer som forutsatt.

Rammeverk

Valutareservenes sammensetning og tilhørende risiko avhenger hovedsakelig av strategisk aksjeandel og porteføljenes referanseindekser. Begge defineres av hovedstyret. Den strategiske aksjeandelen av den samlede aksje- og renteporteføljen er 20 prosent.

Referanseindeksen for aksjeporteføljen er en skattejustert versjon av FTSE All World Developed Market Index, begrenset til land i eurosonen, USA, Storbritannia, Japan, Canada, Australia, Sveits, Sverige og Danmark. Aksjeporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd og aksjer notert på en regulert og anerkjent markedsplass.

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markedsverdivektet indeks av alle nominelle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 10 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Kina, Storbritannia og USA. Renteporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd, statssertifikater og statsobligasjoner utstedt av landene i referanseindeksen.

Det er ikke fastsatt en referanseindeks for petrobufferporteføljen. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU. Petrobufferporteføljen plasseres i korte pengemarkedsplasseringer.

Gjennom forvaltningen av valutareservene er Norges Bank eksponert mot ulike typer finansiell risiko, herunder markeds-, kreditt- og motpartsrisiko. Risikostyring i forvaltningen er definert som styring av disse risikoene. Det er enhetene med operativt ansvar for forvaltningen som har ansvar for å styre risiko i henhold til gjeldende prinsipper og retningslinjer.

Risikostyringsprosessen

Norges Bank benytter flere målemetoder, prosesser og systemer for å kontrollere investeringsrisiko. Robuste og anerkjente risikostyringssystemer og -prosesser komplementeres av internt utviklede målemetoder og prosesser.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er definert som risiko for tap på eksponeringer mot finansielle eiendeler som følge av endringer i aksje-, rente- eller valutamarkedet, herunder endringer i kredittpåslag.

Overvåkning, måling og vurdering av markedsrisiko gjøres langs flere dimensjoner. Ved å kombinere forskjellige og utfyllende risikomål får man økt innsikt i porteføljenes risikoprofil. Norges Bank måler både absolutt og relativ risiko for plasseringene i porteføljene.

Fordeling per geografi og industri
Valutareservene har hovedsakelig investeringer i statsobligasjoner og børsnoterte selskaper. I henhold til rammeverkene som ligger til grunn for forvaltningen, er investeringene fordelt på flere land og valutaer. Tabellene nedenfor viser investeringene fordelt per geografi og industri.

Tabell 7.1 Valutareservenes fordeling per portefølje og region/stat

Tabell 7.2 Aksjeporteføljen fordelt per industri

1 Inkluderer andre eiendels- og gjeldsposter i aksjeporteføljen.

Tabell 7.3 Valutareservenes 10 største totalposisjoner i aksjer

1 Andel er beregnet som prosent av total verdi av aksjeporteføljen.

Valutakursrisiko
Valutakursrisiko er risiko for verdiendring av finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakurser. Norges Bank har, hovedsakelig gjennom valutareservene, investert i verdipapirer som er utstedt i annen valuta enn norske kroner. Dette medfører en risiko knyttet til verdien av investeringene målt i norske kroner. Note 8 Valuta inneholder mer informasjon om benyttede valutakurser og valutafordeling i valutareservene.

Renterisiko
En betydelig andel av valutareservene er investert i statsobligasjoner utstedt av USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Japan og Kina. Verdien av renteinvesteringene påvirkes blant annet av endringer i rentenivå i disse landene. Rentefølsomheten til investeringene måles ved modifisert durasjon. Ved utgangen av 2025 var durasjonen 3,46 for renteporteføljen. Isolert sett betyr dette at dersom rentene faller 1 prosent så tilsvarer det en kursoppgang i obligasjonsprisene på 3,46 prosent. Tilsvarende var durasjonen 3,47 ved utgangen av 2024.

Volatilitet og samvariasjonsrisiko
Norges Bank benytter modeller for å kvantifisere risiko for verdisvingninger i valutareservene. Volatilitet er et standard risikomål basert på det statistiske målet standardavvik, som hensyntar samvariasjon mellom porteføljens ulike investeringer. Forventet volatilitet er definert som ett standardavvik. Absolutt volatilitet gir et estimat på hvor mye det kan forventes at porteføljens verdi endres i løpet av ett år gitt dagens porteføljesammensetning. Relativ volatilitet sier noe om hvor mye porteføljen forventes å svinge i verdi sammenlignet med tilhørende referanseindeks. I henhold til hovedstyrets prinsipper for forvaltning av valutareservene er maksimal forventet relativ volatilitet satt til 50 basispunkter for henholdsvis aksje- og renteporteføljen. Dette tilsier at porteføljenes relative avkastning forventes å ligge innenfor intervallet ±50 basispunkter i to av tre år.

Risikomodellene gjør det mulig å estimere porteføljerisiko på tvers av aktivaklasser, markeder, valutaer og instrumenter. Risiko uttrykkes da gjennom ett tall som hensyntar samvariasjon mellom de ulike risikofaktorene. Modellene bruker historiske sammenhenger i markedene og forventes å gi gode prognoser for markeder som ikke opplever stor endring i volatilitet og samvariasjon. Estimatene er mindre pålitelige i perioder med vesentlige markedsbevegelser. Beregnet volatilitet gir et punktestimat på risiko, og sier lite om den samlede risikoprofilen. For å veie opp for disse svakhetene benyttes komplementære modeller og metoder, blant annet stresstester.

Risikomodellene etterprøves og vurderes jevnlig for evne til å estimere risiko. Risikomålene som oppgis her er annualiserte, som innebærer at det antas at volatilitet og porteføljesammensetning er konstant over tid.

Tabell 7.4 Porteføljerisiko, forventet volatilitet

Tabell 7.5 Porteføljerisiko, forventet relativ volatilitet

Ved utgangen av 2025 var forventet absolutt volatilitet målt til 14,6 prosent for aksjeporteføljen og 7,6 prosent for renteporteføljen. Dette betyr at det forventes verdisvingninger i størrelsesorden 24 og 43 milliarder kroner for henholdsvis aksje- og renteporteføljen i to av tre år. Forventede verdisvingninger er her beregnet eksklusiv forventet avkastning. Ved utgangen av 2024 var tilsvarende forventede verdisvingninger henholdsvis 25 og 56 milliarder kroner. Ved utgangen av 2025 var forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen henholdsvis 3 og 2 basispunkter, mot henholdsvis 4 og 2 basispunkter ved utgangen av 2024.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at en utsteder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser.

Renteporteføljen består kun av statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittvurdering fra eksterne kredittvurderingsbyråer. Obligasjonsinvesteringene i valutareservene anses derfor å ha lav kredittrisiko.

Tabell 7.6 Obligasjoner fordelt etter kredittvurdering

Motpartsrisiko

Motparter er nødvendige for å handle i markedene og for å sikre effektiv styring av likviditets-, markeds- og kredittrisiko. Motpartsrisiko er definert som risiko for tap som følge av at en motpart ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Motpartsrisiko inkluderer risiko for at motparter går konkurs, oppgjørsrisiko og depotrisiko. Motpartsrisiko knyttes hovedsakelig til handel i verdipapirutlån, gjensalgsavtaler, usikrede bankinnskudd, og valuta- og futureskontrakter.

I forvaltningen av valutareservene benyttes et bredt utvalg av motparter for å begrense konsentrasjonen. For å redusere motpartsrisiko stilles det blant annet krav til motpartenes kredittkvalitet. Norges Banks motparter har gjerne kredittvurderinger fra flere uavhengige kredittvurderingsbyråer. Kredittvurderingen av bankens motparter overvåkes løpende og komplementeres av alternative kredittrisikoindikatorer.

Motpartsrisiko begrenses også ved bruk av eksponeringsrammer mot hver motpart. Størrelsen på rammen er i de fleste tilfeller bestemt av motpartens kredittvurdering. Eksponering per motpart blir målt på daglig basis.

For verdipapirutlån, valutakontrakter og gjensalgsavtaler blir det benyttet motregningsavtaler, og det er krav om sikkerhetsstillelse ved positiv markedsverdi av en nettoposisjon. Det er også satt minimumskrav til sikkerhetens kredittkvalitet, løpetid og konsentrasjon. Avtaler om motregning og sikkerhetsstillelse er inngått for samtlige motparter som er godkjent for denne type handler. For verdipapirutlån legges det til et påslag på markedsverdi for å ta hensyn til volatiliteten i posisjonene og det er justert for faktisk mottatt/stilt sikkerhet i beregning av risikoeksponeringen. Se note 10 Sikkerhetsstillelse og motregning for ytterligere informasjon.

Ved utgangen av 2025 anses motpartsrisikoen å være lav. For åpne gjensalgsavtaler er det stilt sikkerhet som overstiger eksponeringen, og usikrede bankinnskudd er nesten utelukkende plassert hos Federal Reserve Bank (amerikanske dollar) eller i andre sentralbanker.

Tabell 7.7 Motparter¹ fordelt på kredittvurdering²

1 Motparter under kategorien Meglerhus er definert som aksje- og obligasjonsmeglere samt futures meglere. Motparter i øvrige transaksjoner/ handler er klassifisert som Ikke meglerhus. I de tilfeller en motpart benyttes til både å handle verdipapirer og i andre transaksjoner vil samme motpart være inkludert i begge kategorier. Tabellen inkluderer motparter per juridiske enhet, slik at et konsern kan ha flere motparter inkludert. Motparter som er sentralbanker, er ikke inkludert i tabellen.

2 Kredittvurdering er basert på median rating.

Belåning
Belåning kan benyttes for å sikre effektiv forvaltning av investeringene innenfor aksjeporteføljen, men ikke med sikte på å øke den økonomiske eksponeringen mot risikable aktiva. Belåning er forskjellen mellom total netto eksponering og markedsverdi for porteføljen. Belåning var 0,06 prosent ved utgangen av 2025, mot 0,10 prosent ved utgangen av 2024.

Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier («short-salg»)
Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier er ikke tillatt i forvaltningen av valutareservene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for ikke å kunne oppfylle finansielle forpliktelser på avtalt tidspunkt. Norges Bank er som sentralbank ikke eksponert for likviditetsrisiko i egen valuta. Forpliktelsene, som hovedsakelig er i norske kroner, har derfor lav eller ingen likviditetsrisiko. Majoriteten av eiendelene holdes i utenlandsk valuta og er finansielle instrumenter med høy likviditet. Disse kan realiseres på kort tid uten at verdien påvirkes vesentlig og anses derfor å ha en lav likviditetsrisiko. Eiendeler i utenlandsk valuta anses tilstrekkelige for dekning av forpliktelser i utenlandsk valuta.

Klimarisiko

Klimarisiko defineres som risiko knyttet til fremtidige fysiske klimaendringer og endringer knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn.

Forvaltningen av aksjeporteføljen skal følge de samme prinsipper og strategier for ansvarlig forvaltning som forvaltningen av aksjeinvesteringene i SPU. Blant annet innebærer det at bankens arbeid med ansvarlig forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene i porteføljen innretter sin virksomhet slik at den er forenlig med målene i Parisavtalen. Renteporteføljen i valutareservene består utelukkende av statsobligasjoner, og klimarelaterte spørsmål vil i liten grad påvirke sammensetningen av obligasjonsporteføljen.

Øvrig risiko

Kredittrisiko knyttet til utlån til banker
Kreditt- og motpartsrisiko knyttet til F-lån og døgnlån (D-lån) håndteres ved at det stilles krav til sikkerhet for utlån, i form av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank. Den totale låneadgangen for bankene bestemmes av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank, F-innskudd og innskudd i Scandinavian Cash Pool.

Norges Bank fastsetter nærmere vilkår for pantsettelse av verdipapirer som sikkerhet for lån i Norges Bank i henhold til forskrift om adgang til lån og innskudd i Norges Bank, jf. § 6. Gjeldende retningslinjer er gitt i Norges Banks rundskriv 4/2024 fra oktober 2024. Se note 12 Utlån og innskudd for mer informasjon.

Regelverket for sikkerhetsstillelse skal begrense Norges Banks risiko ved utlån til bankene og legge til rette for at bankene kan ta opp lån i hensiktsmessig omfang. Risikoen begrenses ved at bare papirer av høy kvalitet godtas, og ved at låneadgangen er lavere enn markedsverdien på papirene (avkortning).

Lån til IMF
Det er staten Norge som er medlem i IMF. Norges Bank skal, iht. sentralbankloven, forvalte landets rettigheter og forpliktelser som følge av medlemskap i IMF. Dette inkluderer å stille valuta til disposisjon for IMFs utlån. Norges Bank vurderer risikoen knyttet til lån til IMF som lav. Se note 14 Det internasjonale valutafondet (IMF) for ytterligere informasjon.

Forventet kredittap
Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
For alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost gjøres det på rapporteringstidspunktet en allokering av eiendelen til trinn 1, 2 eller 3.

Eiendeler allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning. Trinn 1 krever beregning av et 12-måneders forventet kredittap. Dette skal tilsvare den delen av forventede kredittap i levetiden for eiendelen som følge av mulige misligholdshendelser innen tolv måneder etter rapporteringstidspunktet. På hver rapporteringsdato skal det vurderes om kredittrisikoen for eiendelen har økt betydelig siden førstegangsinnregning. Dersom det er tilfelle, må eksponeringen flyttes til trinn 2 eller 3. Trinn 2 og 3 krever beregning av et forventet kredittap for hele eksponeringens levetid.

Tabell 7.8 Forventet kredittap for finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Fordring på IMF består kun av Norges Banks engasjementer mot IMF, hovedsakelig Medlemsinnskudd i IMF og Beholdning av Spesielle trekkrettigheter (SDR). Norges Bank har aldri realisert tap på disse eiendelene.

For Utlån til banker, som er en del av likviditetsstyringen, har bankene høy kredittverdighet og det stilles krav til sikkerhet. Se avsnittet Kredittrisiko knyttet til utlån til banker over for omtale av sikkerheten.

Linjen Annet i tabell 7.8 består for det meste av forvaltningsgodtgjøring SPU. Se note 19 Nærstående parter for mer informasjon.

Ved utgangen av 2025 og 2024 er de finansielle eiendelene som måles til amortisert kost allokert til trinn 1. Basert på historikken og IMFs finansielle situasjon, samt sikkerhet for utlån til bankene er ingen tapsavsetning foretatt.

Lånetilsagn IMF
Lånetilsagn IMF er omtalt i note 14 Det internasjonale valutafondet (IMF). Totalt lånetilsagn utgjør 101,8 milliarder kroner ved utgangen av 2025, hvorav 7,7 milliarder kroner er trukket på og inkludert under notelinjen Fordring på IMF i tabell 7.8. Norges Bank har som nevnt aldri realisert tap på utlån til IMF. Basert på historikken og IMFs finansielle situasjon er ingen tapsavsetning foretatt.

Note 8 Valuta

Tabell 8.1 Valutareserver valutafordelt

Totalresultatet påvirkes av endringer i valutakurser. En 1 prosent svekkelse av NOK mot alle valutakryss vil gi en positiv resultateffekt på om lag 7 milliarder kroner og motsatt resultateffekt ved 1 prosent styrking av NOK.

Tabell 8.2 Valutakurser lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet

1 Prosentvis endring i valutakurs