Hvordan måler vi inflasjon?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å måle inflasjonen i Norge. Det gjør SSB ved hele tiden å sjekke prisene på et stort antall varer og tjenester som de fleste av oss kjøper regelmessig. Listen over produkter inneholder alt fra dagligvarer som mat og klær til større enkeltutgifter som flybilletter, mobiltelefon og bil.

Hver måned forteller SSB oss hvordan prisene på alle disse produktene har endret seg. Prisene SSB samler inn, vektes sammen til det som kalles konsumprisindeksen (KPI). Inflasjonen i en gitt periode beskrives ofte som en prosentvis endring i KPI siden samme periode året før. 

Hvorfor finnes det flere ulike mål på inflasjon? 

Norges Bank bruker styringsrenten til blant annet å holde inflasjonen lav og stabil over tid. Men det tar tid før endringer i styringsrenten påvirker prisveksten. Dersom endringer i prisveksten skyldes forbigående forhold, gir ikke det grunn til å endre styringsrenten. Derfor forsøker vi å se bort fra forhold som bare påvirker prisveksten i en kort periode og fokuserer på det vi kaller underliggende inflasjon. 

Et eksempel kan være endringer i avgiftene. Det første året etter en økning i avgiftene vil prisveksten bli høyere. Året etter vil prisveksten falle tilbake igjen, selv om prisnivået er blitt varig høyere. Derfor ser vi gjerne bort fra avgiftsendringer når vi vurderer utsiktene for prisveksten. Vi ser også ofte bort fra priser som vi har erfart at varierer mye for å komme frem til det som ofte kalles underliggende inflasjon.

Det er flere måter å måle underliggende inflasjon på. Et vanlig mål er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer KPI-JAE. Det finnes også andre.