DSP er en digital form for sentralbankpenger utstedt av Norges Bank. Vi skiller mellom kunderettede DSP, som kan beskrives som digitale kontanter, og DSP for oppgjør, som kan sammenlignes med bankenes innskudd i Norges Bank (sentralbankreserver).

Norges Bank utreder DSP for å være forberedt på å kunne utstede slike penger dersom det blir nødvendig for å sikre at det norske betalingssystemet også i fremtiden er sikkert, effektivt og attraktivt å bruke til betalinger i norske kroner.

Norges Bank har utredet hvordan DSP kan bidra til et effektivt og sikkert betalingssystem. I arbeidet har banken vurdert ulike argumenter som har vært brukt for å innføre DSP. Norges Bank har konkludert med at det i dag finnes mer kostnadseffektive måter å oppnå de mulige gevinstene på enn å innføre DSP.

Les mer om begrunnelsen her

Det er lite sannsynlig at digital euro vil vesentlig redusere bruken av norske kroner. Bruken vil trolig bli begrenset til visse turistområder og gi liten effekt på effektiviteten i systemet som helhet.

Selv om både DSP og kryptovalutaer registreres på blokkjeder, er dette to helt ulike typer instrumenter. Verdien av kryptovalutaer bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet, og de representerer ikke nødvendigvis en fordring på en utsteder. DSP er derimot en fordring på sentralbanken som utsteder pengene. Verdien er knyttet til den nasjonale valutaen og støttes av staten gjennom sentralbanken.

DSP er en fordring på sentralbanken og er følgelig både uten motpartsrisiko og markedsrisiko. Stablecoins er utstedt av en privat aktør. Selv om det er krav til at de stablecoins som er utstedt må være sikret i andre verdier som bankinnskudd, verdipapirer eller sentralbankinnskudd, er de fremdeles en noe mer usikker pengeform enn DSP.

Så langt er det sentralbanker i noen få land i andre verdensdeler som har utstedt kunderettede DSP, nemlig Jamaica, Nigeria og Bahamas. Dessuten pågår det et omfattende pilotprosjekt med DSP utstedt av den kinesiske sentralbanken. Ingen sentralbanker har så langt utstedt DSP for oppgjør. Men flere sentralbanker i finanssentra i ulike verdensdeler har pilotprosjekter der DSP for oppgjør inngår.

Norges Bank har lagt til grunn at sentralbanken ikke skal ha innsyn i enkeltpersoners betalinger og beholdninger. Men betalinger og beholdninger av DSP vil trolig følge de samme kravene til kontroller mot blant annet hvitvasking og terrorfinansiering som andre betalinger.