Norges Bank går ikke inn for digitale sentralbankpenger nå
Norges Bank konkluderte i 2025 med at det nå ikke er grunnlag for å innføre hverken kunderettede digitale sentralbankpenger eller digitale sentralbankpenger for oppgjør. Situasjonen og behovet kan imidlertid endre seg. Norges Bank skal derfor være klar til å kunne innføre digitale sentralbankpenger (DSP) dersom det senere blir nødvendig for et effektivt og sikkert betalingssystem.
Utredningene om digitale sentralbankpenger fortsetter
Den teknologiske utviklingen i finanssystemet skjer raskt og behovet for DSP i Norge kan endre seg, blant annet dersom tokenisering blir mer utbredt.
Norges Bank vil derfor fortsette å utrede tokenisering og ulike former for DSP for å være klar til å kunne innføre DSP dersom det blir nødvendig. Norges Bank vil følge med på den internasjonale utviklingen på området. Muligheter og konsekvenser av tokenisering vil utredes, blant annet gjennom eksperimentell testing av teknologi, også i samarbeid med andre aktører i betalingssystemet. Banken vil videre bidra til nødvendig lovgivning og utrede muligheter for bruk av Eurosystemets løsninger og standarder for DSP.
Norges Banks vurderinger av behovet for digitale sentralbankpenger nå
Norges Bank har vurdert hvilke behov digitale sentralbankpenger kan dekke, både for publikum og som oppgjørsmiddel mellom finansielle aktører. Nedenfor beskrives Norges Banks vurderinger av de momentene som i ulike sammenhenger er brukt som argumentasjon for innføring av DSP.
Er innføring av kunderettede DSP et egnet virkemiddel for å fremme innovasjon i betalingssystemet?
Ny teknologi, som blokkjedeløsninger, kan legge til rette for programmerbare betalinger. Betalingstjenester utvikles i dag primært av banker og private aktører, som også har kundekontakt og ansvar for etterlevelse av regelverk som AML (Anti Money Laundering) og CFT (Combating the Financing of Terrorism).
Norges Bank har tatt utgangspunkt i at dagens arbeidsdeling i betalingssystemet skal beholdes, også dersom det utstedes DSP. I så fall vil bankene fortsatt ha den den direkte kontakt med publikum og de vil sammen med andre tilbydere utvikle betalingstjenester for sine kunder. Hvis tokenisering er viktig for innovasjon i betalingstjenester, kan slike nye innovative tjenester utvikles av banker og private aktører med utgangspunkt i tokeniserte bankinnskudd. Følgelig er ikke innføring av digitale sentralbankpenger et argument for å fremme innovasjon i betalingssystemet.
Er kunderettede DSP nødvendig for å styrke betalingsberedskapen?
Kunderettede DSP kan gi flere betalingsløsninger og dermed styrke beredskapen. Samtidig må løsningen brukes til daglig for å fungere i krisesituasjoner.
Å etablere en ny betalingsinfrastruktur vil være komplekst og kostbart. Sammenlignet med å forbedre eksisterende løsninger framstår kunderettede DSP som et dyrt og usikkert tiltak, og flere utvalg har pekt på andre, mer kostnadseffektive tiltak for å styrke betalingsberedskapen.
Er DSP nødvendig for tilliten til bankinnskudd når kontanter brukes mindre?
Noen mener at tilliten til bankinnskudd forutsetter at publikum alltid kan veksle innskudd til kontanter, og at det kan være avgjørende for publikums tillit til bankinnskudd. Det kan være et argument for å innføre et digitalt alternativ fra sentralbanken hvis kontanter forsvinner.
Norges Banks vurdering er at tilliten til bankinnskudd først og fremst bygger på innskuddsgarantien, regulering og tilsyn av bankene og oppgjør mellom banker i sentralbankpenger. Muligheten for kontantuttak har begrenset betydning for denne tilliten. Tilgang til sentralbankpenger som grunnlag for tillit til bankene er derfor i seg selv ikke et avgjørende argument for å innføre kunderettede DSP.
Kan kunderettede DSP bidra til finansiell inkludering?
I noen land vurderes kunderettede DSP som et viktig virkemiddel for finansiell inkludering. Forutsetningene i Norge er annerledes. Her handler slikt utenforskap ofte om digitale ferdigheter eller utfordringer med identifisering, ikke mangel på betalingsløsninger.
DSP-baserte løsninger vil trolig ligne dagens digitale betalingstjenester. Kunderettede DSP er derfor lite egnet til å løse disse utfordringene. Bedre tilgang til grunnleggende banktjenester og krav til utforming av eksisterende løsninger vurderes som mer effektive tiltak.
Kan kunderettede DSP oppfylle formålet til et tvungent betalingsmiddel?
I dag er det bare sedler og mynter som er tvungne betalingsmidler i Norge. Det fremgår av sentralbankloven. Dette betyr blant annet at kontanter legalt sett normalt vil være oppgjørsmiddelet dersom partene i en transaksjon ikke har avtalt betalingsform. Tilgjengeligheten er et annet argument for kontantenes status som tvungent betalingsmiddel.
Den europeiske sentralbanken arbeider med en digital euro som etter planen skal være tvungent betalingsmiddel i euroområdet. Norges Bank har ikke tatt stilling til om kunderettet DSP kan fungere som tvungent betalingsmiddel, og mener at dette spørsmålet eventuelt må utredes av et lovutvalg. Samtidig kan det reises spørsmål ved om DSP vil ha de egenskapene som er brukt da kontanter ble definert som tvungent betalingsmiddel i sentralbankloven.
Kan DSP for oppgjør gi gevinster som ikke er mulig å oppnå med tradisjonelle sentralbankreserver?
DSP for oppgjør kan fylle samme rolle som dagens sentralbankreserver, men for gjennomføring av sikre oppgjør av transaksjoner i tokeniserte penger og andre eiendeler på blokkjeder. Slike oppgjør kan redusere motpartsrisiko.
Uten tilgang til oppgjør i sentralbankpenger kan oppgjøret for transaksjoner i nye, tokeniserte markeder i stedet baseres på stablecoins som oppgjørsmiddel. Det innebærer høyere risiko. Dette kan være et godt argument for å innføre DSP for oppgjør. Et alternativ for oppgjør av tokeniserte transaksjoner er å tilpasse dagens oppgjørssystem slik at oppgjøret av posisjoner fra slike plattformer kan gjennomføres der.
Så langt har tokenisering i norsk finans kommet kort, og det er følgelig ikke nå grunnlag for å innføre DSP for å møte dette behovet. Norges Bank følger med på utviklingen og samarbeider med banker og andre aktører for å være forberedt, dersom det senere blir nødvendig å innføre DSP for oppgjør for å sikre et effektivt og sikkert betalingssystem.