Hansaforbundet har også forgreninger til Norge. Bryggen i Bergen er fra 1360 til 1754 det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge.

Den danske konge var både konge og lensherre i Schleswig mens han bare var lensherre i Holstein som var en del av det tysk-romerske rike. Bystatene i Hansaforbundet hadde et velfungerende pengesystem - det lybske - etter byen Lübeck i Hansaforbundet. Lübecks naboskap med Holstein gjorde byen til en naturlig inngangsport til Skandinavia.

Christian II mislykkes med å få orden på det dansk-norske pengesystemet. Kalmarunionen ble oppløst i 1523 da Gustav Vasa  ble valgt til svensk konge og trakk Sverige ut av unionen. I Danmark-Norge brøt det ut borgerkrig (Grevefeiden, 1533-1536). Etter reformasjonen i 1536 ble både Norge og Island formelt en del av Danmark. I praksis hadde Norge mindre selvstendighet enn Island som fikk beholde sitt eget Althing, verdens eldste fungerende parlament.

Myntforringelsen i Danmark-Norge fortsatte, mens den stoppet opp i de tyske bystatene. I Lübeck var prisen 31 skilling for en daler i 1538 og bare 32 skilling i 1560. Christian IIIs myntordninger i 1541/1544 satte daler i spissen for myntvesenet i Danmark-Norge. Forskjellen mellom tysk og dansk-norsk mynt ble offentlig erkjent rundt 1540, da daleren i Danmark-Norge gikk for 3 mark à 16 skilling eller 48 skilling dansk-norsk mynt. 

I Danmark-Norge bestemte Fredrik II i sin myntforordning i 1571 at man nå skulle betale 64 skilling for 1 daler. I det lybske myntsystemet var prisen på en daler fortsatt 32 skilling. Forholdet mellom lybsk og dansk-norsk mynt var heretter 1:2 slik at de lybske myntene i skilling var dobbelt så mye verdt som den dansk-norske skillingsmynten.