Det internasjonale bildet er preget av geopolitisk uro. Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene og bidratt til økt usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Dette øker risikoen for markedsuro og tilbakeslag som også kan ramme Norge. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderer imidlertid det norske finansielle systemet som robust.

–  Det norske finansielle systemet har god motstandskraft. Usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen er samtidig større enn normalt. Geopolitisk uro og mer uforutsigbarhet kan gi kraftige markedsbevegelser og smitte til norsk økonomi, men bankene er godt rustet til å møte både markedsuro og økte tap, sier visesentralbanksjef Pål Longva.

I en mer urolig verden øker også risikoen for målrettede cyberangrep og andre operasjonelle forstyrrelser. Kunstig intelligens kan gjøre det lettere å utnytte sårbarheter.

Det finansielle systemet blir mer sammenkoblet og komplekst

Andre finansforetak enn banker, såkalte NBFI-er, kan bidra til økt konkurranse og nye former for finansiering, men også gi opphav til nye sårbarheter. Risiko kan flytte til aktører som har mindre evne til å bære den, og som er mindre transparente.        

I mange land har privat kreditt og verdipapirisering vokst i omfang. I Norge er banker fortsatt de dominerende tilbyderne av kreditt, og komiteen vurderer at NBFI-enes rolle i kredittgivingen i dag ikke utgjør en risiko for finansiell stabilitet.

Norske banker er godt rustet til å møte uro

Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin og har tilfredsstillende tilgang til både innskudds- og markedsfinansiering. Analyser i denne rapporten viser at bankene har tilstrekkelige likviditetsreserver til å klare en lengre periode med kraftig stress i finansmarkedene.

Analysene viser også at et scenario med en brå økning i karbonpriser og nye klimakrav kan gi betydelige tap i bankene. Bankene samlet tåler store tap, og en nedsettelse av kapitalbufferkrav i et slikt scenario vil gi bankene mer handlingsrom til å fortsette å gi utlån også i dype nedgangstider.

– Bankenes lønnsomhet er første forsvarslinje mot tap. Norske banker har effektiv drift og lave tap, og det gir god motstandskraft i møte med usikkerhet, sier Longva.

Kapitalbufferne bør opprettholdes

Komiteen har besluttet å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent og har gitt Finansdepartementet råd om å videreføre systemrisikobufferen uendret på 4,5 prosent.

Komiteen peker samtidig på at det internasjonale regelverksarbeidet preges av diskusjoner om forenkling av kapitalkrav og rapportering.

– Det er gode grunner til å se på muligheter for å forenkle et komplekst regelverk, men det er viktig at dette ikke kommer på bekostning av motstandskraften i det finansielle systemet, sier visesentralbanksjefen.