Usikkerhet preger den internasjonale situasjonen

Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene og skaper større usikkerhet enn normalt om de økonomiske utsiktene. I et globalt, sammenkoblet finansielt system kan forstyrrelser raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.

Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal 2026 rapporterte bankene om et lite fall i etterspørselen etter lån fra husholdninger, mens etterspørselen fra foretak var uendret. Bankene venter litt økt etterspørsel fra husholdninger i andre kvartal, men ingen endringer for foretak. Bankene rapporterte om uendret kredittpraksis.  Kredittpåslagene til både finansielle og ikke-finansielle foretak har økt litt etter utbruddet av krigen i Midtøsten, men er lavere enn vi så under markedsuroen i fjor vår. Økt usikkerhet har bidratt til noe lavere aktivitet i obligasjonsmarkedene, men markedene har fungert tilfredsstillende. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Husholdningenes gjeld vokser mindre enn inntektene

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene og mest for de med høyest gjeld, se Finansiell stabilitet 2025-2. halvår. Hvis gjeldsbelastningen avtar over tid, blir husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. 

Økte renter og høy prisvekst ga husholdningene strammere økonomi i årene etter pandemien. De fleste har imidlertid med god margin klart å både betjene gjelden og dekke normale utgifter med løpende inntekt. De to siste årene har lønningene steget mer enn prisene, og det er utsikter til at dette fortsetter i år. Det gir husholdningene økt kjøpekraft og bedre gjeldsbetjeningsevne, også når vi har hensyn til økte renter.

Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger har så langt i år vært stabil på 4,7 prosent, etter en periode med oppgang siden våren 2024. Husholdningenes kredittvekst er fortsatt lavere enn i årene før pandemien. Kredittveksten er normalt nært knyttet til utviklingen i boligmarkedet. Etter en periode med moderat boligprisvekst i fjor høst har veksten i boligprisene avtatt, og tolvmånedersveksten var 3 prosent i februar og mars. Det er fortsatt høy omsetning i bruktboligmarkedet og lav aktivitet i nyboligmarkedet.

Fortsatt krevende for eiendomsutviklere og økt usikkerhet for næringseiendom

Bankene har høy eksponering mot næringseiendom. Salgsprisene på næringseiendom steg ved starten av fjoråret, men deretter har utviklingen vært flat. Vi venter lite endringer i salgsprisene på næringseiendom fremover, se Finansiell stabilitet 2026-1. halvår. Økte styringsrenteforventninger har bidratt til en oppgang i langsiktige renter. Det svekker næringseiendomsforetakenes gjeldsbetjeningsevne og legger press på eiendomsverdier.

Mislighold av banklån øker fortsatt blant eiendomsutviklere, hvor høyere renter og lav byggeaktivitet har lagt press på lønnsomhet og gjeldsbetjeningsevne de siste årene. I Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal 2026 rapporterte fire av ni banker om noe økt risiko for brudd på lånevilkår og mislighold innen eiendomsutvikling det siste halvåret. Vi venter noe økte tap i bankene på lån til denne næringen, se Finansiell stabilitet 2026-1. halvår.

Motstandskraften i det finansielle systemet er god og må opprettholdes

Norske banker har høy lønnsomhet og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Tapene i bankene er fortsatt lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2026–1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.  

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer bidrar til motstandskraft i det finansielle systemet.  Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderer det norske finansielle systemet som robust.

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden

6. mai 2026