Norges Bank er eid av staten og staten har sine innskudd på konto i Norges Bank. Norges Bank overfører overskudd og betaler renter på statens konto. Norges Banks overskudd kommer for det meste fra avkastning på valutareservene.

Frem til 2024 ble overskudd og renter overført til staten ved at Norges Bank skapte nye kroner som ble godskrevet statens konto. Pengene regnes som en inntekt for staten og brukes over statsbudsjettet. Ved utbetaling av for eksempel pensjoner, overfører først staten innskudd fra sin konto i Norges Bank til private bankers konti i Norges Bank. De private bankene godskriver så pensjonistenes bankkonti med innskudd.  Når staten bruker overføringene over statsbudsjettet, øker bankenes innskudd i Norges Bank.

Frem til 2024 motvirket staten denne økningen ved å utstede statsobligasjoner tilsvarende overføringene fra Norges Bank. Når staten låner penger, går penger ut av banksystemet og inn igjen på statens konto. Disse pengene har staten latt stå på sin konto i Norges Bank. Nettoeffekten av overføringene fra Norges Bank til staten har derfor ikke vært en økning i bankenes innskudd i Norges Bank, men en økning i statens innskudd i Norges Bank sammen med en tilsvarende økning i statsgjelden.

Finansdepartementet besluttet i 2024 at staten ikke lenger vil utstede statsgjeld tilsvarende overføringen av renter og utbytte fra Norges Bank. Beslutningen kom på bakgrunn av anbefalinger fra en arbeidsgruppe som så på statens transaksjoner og pengemarkedet.

Når Norges Bank kjøper kronene som skal overføres til staten ved å selge valuta fra valutareservene i markedet vil kronekjøpene trekke inn likviditet og sørge for at overføringene ikke øker bankenes innskudd i Norges Bank.

Hovedstyret i Norges Bank beslutter hvordan overføringene til staten skal finansieres. Staten fastsetter reglene for beregning av størrelsen på overføring av overskudd, mens rentevilkårene på statens konto er bestemt i en avtale mellom Norges Bank og Finansdepartementet.

Retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd bestemmer hvordan overføringene av overskudd skal beregnes. Norges Banks overskudd, og dermed også overføringene til staten, vil variere over tid og avhenger særlig av avkastningen på valutareservene.

Rentevilkårene for innskudd fra staten er fastsatt i avtale mellom Norges Bank og Finansdepartementet.

Informasjon om Norges Banks overføringer til staten er tilgjengelig i Norges Banks årsrapport. Utviklingen i Norges Banks balanse publiseres i månedsrapporter. Utviklingen i Norges Banks valutareserver kommer også frem i  kvartalsrapporter om forvaltningen av valutareservene.

Beløpet som skal overføres til staten vil bli bestemt i forbindelse med publisering av Norges Banks årsregnskap og regnskap for 2025, som etter planen publiseres 27. februar 2026.

Norges Bank gjør vekslinger mellom valuta og kroner på vegne av staten. Valutatransaksjoner for å finansiere overføringene fra Norges Bank til staten vil komme i tillegg. Ingen av disse valutatransaksjonene har sammenheng med pengepolitikken eller et ønske om å påvirke valutamarkedet.

Vekslingsbeløpet vil fordeles jevnt utover de samme handledagene som det kan handles valuta på vegne av staten i perioden fra og med mars 2026 til og med februar 2027.

Behovene for valutatransaksjoner på vegne av staten og kronekjøp for å finansiere overføringene til staten vil beregnes og kommuniseres som særskilte størrelser, men gjennomføres i markedet som et nettobeløp.

Vekslingsbehovet knyttet til finansieringen av overføringene til staten vil ligge fast i perioden fra og med mars 2026 til og med februar 2027.

Kronekjøpene for å finansiere overføringene til staten har ikke som formål å påvirke kronekursen. Beløpene som overføres til staten er små i forhold til den daglige omsetningen i valutamarkedet, og vil bli spredt over tid for å påvirke markedet så lite som mulig.

Som for valutatransaksjonene på vegne av staten, vil Norges Bank legge vekt på åpenhet og forutsigbarhet i gjennomføringen av transaksjonene.

Valutareservene er Norges Banks beredskap i internasjonal valuta. De skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, ut fra hensynet til finansiell stabilitet eller for å møte internasjonale forpliktelser.

Sentralbankloven sier at Norges Bank bestemmer hvor store de offisielle valutareservene skal være, og hvordan de skal plasseres.