Rentebeslutning desember 2022
På møtet 14. desember 2022 besluttet komiteen å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent.
Styringsrenten settes opp til 2,75 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i første kvartal neste år.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Konsumprisene har steget raskt, og prisveksten er klart over målet. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav. Samtidig ser vi nå et omslag i økonomien, og høyere prisvekst bidrar til svekket kjøpekraft for husholdningene. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til å dempe prisveksten.
Siden forrige pengepolitiske rapport har prisveksten vært høyere enn ventet, og den ser ut til å holde seg høy lenger enn tidligere anslått. Samtidig ser arbeidsmarkedet ut til å være litt strammere enn ventet. På den annen side er renten hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Omslaget i økonomien kan se ut til å bli noe mer markert enn vi så for oss i september.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.
– Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, men går det som vi nå tror, vil styringsrenten ligge rundt 3 prosent neste år, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Dersom presset i økonomien vedvarer, og det blir utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente enn det vi nå ser for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.
Norges Bank inviterer til pressekonferanse også etter rentebeslutningen i januar.
01:17
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache om rentebeslutningen 15. desember 2022
Rentesatser gjeldende fra 16. desember 2022:
- Styringsrente: 2,75 %
- D-lånsrente: 3,75 %
- Reserverente: 1,75 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Prisveksten er for høy
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 15. desember 2022.
Figur 1: Renten settes opp fra 2,5 til 2,75 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig vedtatt å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent.
Norges Banks oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.
Figur 2: prisveksten er for høy
Nå er konsumprisveksten klart over målet på 2 prosent. I november var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen 6,5 prosent. Høye energipriser er én viktig årsak til at inflasjonen har økt, men prisene stiger raskt på en rekke varer og tjenester, både på det vi produserer i Norge og på varer vi importerer fra utlandet. Prisveksten har vært høyere enn ventet, og det ser ut til at den vil holde seg høyere de neste månedene enn vi anslo i september, som var sist gang vi publiserte prognoser.
Prisstabilitet er viktig for at økonomien skal fungere godt. Mange erfarer nå at det er krevende med raske og uventede prisøkninger. Den høye prisveksten svekker kjøpekraften, og rammer særlig dem som har lave inntekter og minst å gå på. Når vi nå setter renten opp, er det for å få prisveksten ned.
Figur 3: Svært høy prisvekst hos våre handelspartnere
Også hos våre handelspartnere er inflasjonen høy, selv om det kan se ut til at prisveksten nå kan ha passert toppen i noen land, blant annet i USA. Samtidig har prisene på å frakte varer mellom land falt mye, og forstyrrelsene i globale forsyningskjeder ser ut til å ha avtatt. Den høye konsumprisveksten har ført til at flere sentralbanker har hevet styringsrentene til de høyeste nivåene på mer enn ti år. Arbeidsledigheten er fortsatt lav i mange land, men vi tror høy prisvekst og økte renter vil føre til en svak økonomisk utvikling hos Norges handelspartnerne fremover.
Figur 4: Vi ser et omslag i norsk økonomi
Her hjemme er en høy andel av befolkningen i jobb, og arbeidsledigheten er svært lav. Den økonomiske aktiviteten har holdt seg bedre oppe gjennom 2022 enn vi hadde ventet.
Nå ser vi et omslag i økonomien. I vårt regionale nettverk av bedrifter venter mange en nedgang i aktiviteten fremover. Det har blitt lettere for arbeidsgivere å få tak i arbeidskraften de trenger. I boligmarkedet har prisene falt, og vi venter at de vil falle videre frem mot høsten neste år. At presset i økonomien avtar, vil etter hvert bidra til at prisveksten dempes.
Lønnsveksten ser ut til å bli høyere i år enn i fjor, og vi anslår at den øker videre neste år, i tråd med forventningene til partene i arbeidslivet. I år ligger det likevel an til at prisveksten blir klart høyere enn lønnsveksten. Neste år ser vi for oss at lønninger og priser vil stige om lag i takt.
Figur 5: Trolig settes renten videre opp i første kvartal 2023
Vi har hevet renten mye på kort tid. Pengepolitikken har begynt å virke innstrammende, og vi har ennå ikke sett den fulle effekten av renteøkningene.
I rentesettingen er vi opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite.
Prisveksten er høy, og forventningene til prisveksten fremover har økt. Hvis vi hever renten for lite, kan prisveksten holde seg høy lenger. Det vil øke risikoen for at husholdninger og bedrifter begynner å venne seg til at prisveksten er høy, og planlegger for høy inflasjon når de fastsetter sine utsalgspriser eller avtaler lønninger. Da kan det bli nødvendig å stramme enda kraftigere til senere for å få prisveksten ned.
Hvis vi hever renten for mye, bremser vi økonomien mer enn det som er nødvendig for å få bukt med inflasjonen. Det ønsker vi å unngå. Vi mener vi balanserer disse hensynene best ved å heve renten nå.
Den høye prisveksten svekker husholdningenes kjøpekraft. På kort sikt bidrar også en høyere rente til at de som har lån, får en strammere økonomi. Jeg har stor forståelse for at situasjonen nå er krevende for noen. Og jeg forstår at det kan oppleves som at vi legger sten til byrden når vi hever renten i en situasjon der prisveksten allerede er høy. Men ved å heve renten, bidrar vi til at prisveksten kommer ned.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Mest sannsynlig settes renten videre opp i løpet av første kvartal. Går det som vi nå tror, vil styringsrenten bli liggende rundt 3 prosent neste år. Det tilsier en boliglånsrente mellom 4 og 4½ prosent.
Figur 6: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe
Vi anslår at prisveksten vil holde seg høy den nærmeste tiden, men at den i løpet av neste år vil begynne å avta og nærme seg målet på noe sikt. Husholdningenes forbruk vil trolig falle neste år, og arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men fra et lavt nivå.
Fremtidsutsiktene er mer usikre enn normalt. Økonomien har vært utsatt for store forstyrrelser de siste årene, og de økonomiske sammenhengene kan være annerledes enn vi har vært vant til.
Vi er usikre på hvor mye husholdningene her hjemme vil stramme inn forbruket når inntektene ikke holder tritt med prisveksten. Det er også usikkert hvordan den høye prisveksten i seg selv påvirker lønns- og prisdannelsen.
Dersom presset i økonomien vedvarer, og det blir utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.
Komiteen har også fattet beslutning om motsyklisk kapitalbuffer. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i mars økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Komiteen har enstemmig besluttet å opprettholde dette kravet.
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer gjør bankene mer solide, og dermed mer robuste i møte med forstyrrelser.
32:29
Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutning desember 2022
Prisveksten er for høy
Vi har satt opp renten med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent.
Norges Bank har som oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.
Nå er prisveksten over 6 prosent, som er mye høyere enn målet vårt.
Høy vekst i priser på mat og strøm er en del av forklaringen på at inflasjonen er høy, men prisene stiger raskt på mange ulike varer og tjenester.
Mange erfarer nå at det er krevende med raske og uventede prisøkninger. Den høye prisveksten svekker kjøpekraften, og rammer særlig dem som har lave inntekter og minst å gå på.
Når vi nå setter opp renten, er det for å få prisveksten ned.
Arbeidsledigheten er lav, men det er tegn til omslag
Aktiviteten i norsk økonomi er høy. En høy andel av befolkningen er i jobb, og arbeidsledigheten er svært lav. Det er mange ledige stillinger.
Men nå ser vi et omslag i økonomien. Mange bedrifter venter nedgang i aktiviteten fremover, og det er blitt lettere for arbeidsgivere å få tak i arbeidskraften de trenger.
Høyere rente vil dempe prisveksten
Når vi bestemmer renten, er vi opptatt av å finne en riktig balanse.
Hvis vi hever renten for lite, kan prisveksten holde seg høy lenger. Da kan det bli nødvendig å stramme til kraftigere senere for å få prisveksten ned.
Hvis vi hever renten for mye, bremser vi økonomien mer enn det som er nødvendig for å få bukt med inflasjonen. Det ønsker vi å unngå.
Vi mener vi balanserer disse hensynene best ved å heve renten nå.
Trolig setter vi renten litt mer opp
Går det som vi nå tror, vil styringsrenten settes litt mer opp i løpet av de første månedene neste år og bli liggende rundt 3 prosent resten av året. Da vil boliglånsrenten trolig øke til mellom 4 og 4½ prosent.
Med en slik renteutvikling tror vi prisveksten etter hvert vil nærme seg målet vårt på 2 prosent. Vi venter at arbeidsledigheten vil øke noe, men fra et lavt nivå.
Men fremtidsutsiktene er mer usikre enn normalt. Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn det som nå er planen.
Pengepolitiske vurderinger
Konsumprisene har steget raskt, og prisveksten er klart over målet. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav. Samtidig ser vi nå et omslag i økonomien.
Siden forrige pengepolitiske rapport har prisveksten vært høyere enn ventet, og den ser ut til å holde seg høy lenger enn tidligere anslått. Samtidig ser arbeidsmarkedet ut til å være litt strammere enn ventet. På den annen side er renten hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Omslaget i økonomien kan se ut til å bli noe mer markert enn vi så for oss i september.
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 14. desember å sette styringsrenten opp fra 2,5 til 2,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i første kvartal neste år.
Høy inflasjon og svekkede vekstutsikter internasjonalt
Høye energipriser, høy etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden har ført til høy inflasjon internasjonalt det siste året, men konsumprisveksten kan nå ha passert toppen i noen land, blant annet i USA. Fremtidspriser tyder på at både gass- og kraftprisene vil holde seg høye det nærmeste året, men at de deretter vil avta. Prisene på en del andre råvarer har falt det siste halvåret, og forstyrrelsene i de globale forsyningskjedene ser ut til å ha avtatt. Prisene på å frakte varer mellom land har falt mye.
Øre/Kwh
Kilde: Refinitiv Datastream
Den høye prisveksten har ført til at sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrentene til de høyeste nivåene på mer enn ti år. Arbeidsmarkedene er stramme, men fallet i arbeidsledigheten synes å ha stoppet i flere land. Lønnsveksten har steget og ventes å holde seg høy også neste år. Den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere har vært litt høyere enn anslått i forrige rapport, men fremoverskuende indikatorer tyder på svakere vekst fremover. Vi venter at høy prisvekst og økte renter vil dempe forbruksveksten. Samtidig har de høye energiprisene ført til at flere bedrifter i Europa har nedskalert produksjonen. Vi venter at BNP-veksten hos våre handelspartnere blir lav neste år.
Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent
Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank
Store svingninger i finansmarkedene
Det har vært store svingninger i finansmarkedene siden forrige rapport. Forventningene til styringsrentene internasjonalt, slik de måles i markedet, ligger litt høyere den nærmeste tiden, men indikerer forventninger om at sentralbankene gradvis vil senke tempoet i rentehevingene det neste året.
Kursen på norske kroner har svingt mye de siste månedene, men er nå om lag som anslått i forrige rapport. Store svingninger i finansmarkedene bidrar til usikkerhet om utviklingen i kronekursen fremover. Norske styringsrenteforventninger har falt siden september. Høyere påslag i pengemarkedet har bidratt til økte lånekostnader for foretak. Oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet.
Høy aktivitet i norsk økonomi, men utsikter til svakere vekst fremover
Aktiviteten i norsk økonomi har vært høyere gjennom 2022 enn tidligere lagt til grunn, og de siste månedene har BNP for Fastlands-Norge steget mer enn ventet. Høy prisvekst og økte renter har dempet husholdningenes kjøpekraft, men konsumet har så langt holdt seg bedre oppe enn anslått i forrige rapport.
BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Arbeidsmarkedet er stramt. Sysselsettingen har fortsatt å stige, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav. Den sesongjusterte registrerte ledigheten var 1,6 prosent i november, som var litt lavere enn anslått i forrige rapport. Det er fortsatt stor mangel på arbeidskraft, men knappheten avtar. Andelen av bedrifter i vårt regionale nettverk som rapporterte at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, falt videre i november. Antall ubesatte stillinger har også avtatt.
Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent
Kilde: Norges Bank
Bedriftene i Regionalt nettverk venter samlet sett en klar nedgang i produksjonen det neste halve året. Bedriftene venter at sterk pris- og kostnadsvekst, høyere rente og færre offentlige prosjekter vil dempe etterspørselen fremover.
Vi har sett et omslag i boligmarkedet. Boligprisene har falt mer enn anslått, og antallet usolgte boliger har økt markert. Vi venter at boligprisene vil falle videre frem mot høsten neste år. Lavere boligpriser reduserer husholdningenes formue, og sammen med utsikter til en betydelig nedgang i husholdningenes disponible realinntekt neste år ventes det å bidra til fall i konsumet fra i år til neste år. Husholdningene sparer nå mindre av inntektene sine, og vi venter at sparingen holder seg lav fremover.
Vi anslår at aktiviteten i norsk økonomi vil falle den nærmeste tiden. Høyere prisvekst og en svakere utvikling i boligmarkedet ventes å bidra til en raskere nedkjøling i norsk økonomi enn vi så for oss i september. Store investeringer innen petroleumsnæringen og aktivitet knyttet til klimaomstilling ventes å løfte aktiviteten noe lenger frem.
Utsikter til at prisveksten holder seg høy lenger
Prisveksten her hjemme er høy og klart høyere enn anslått i forrige rapport. I november var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) 6,5 prosent. Særlig prisene på energi og matvarer har steget mye det siste året, men også prisene på en rekke andre varer og tjenester har steget mer enn normalt. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har steget videre og var 5,7 prosent i november. Det er høy vekst i prisene både på varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester. Andre indikatorer for den underliggende prisveksten har også steget. Vi venter at prisveksten vil holde seg høyere enn tidligere anslått i tiden fremover.
Forventningene til prisveksten de neste årene har økt den siste tiden, ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse. De langsiktige inflasjonsforventningene steg videre i fjerde kvartal og ligger over målet på 2 prosent.
Lønnsveksten i år ser ut til å bli høyere enn i fjor. Det må blant annet ses i sammenheng med at arbeidsmarkedet er svært stramt. Registerbasert lønnsstatistikk indikerer at lønnsveksten i årets tre første kvartaler kan ha vært litt lavere enn anslått, og anslaget for lønnsveksten i 2022 er nå nedjustert til 3,9 prosent. Det innebærer en kraftig nedgang i reallønningene. Norges Banks forventningsundersøkelse viser at forventningene til lønnsveksten i 2023 har økt siden september og at det er forventninger om en klar oppgang i den nominelle lønnsveksten til neste år.
KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Behov for høyere rente i norsk økonomi
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Konsumprisene har steget raskt, og prisveksten er klart over målet. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav. Samtidig ser vi nå et omslag i økonomien, og høyere prisvekst bidrar til svekket kjøpekraft for husholdningene. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til å dempe prisveksten.
Siden forrige pengepolitiske rapport har prisveksten vært høyere enn ventet, og den ser ut til å holde seg høy lenger enn tidligere anslått. Samtidig ser arbeidsmarkedet ut til å være litt strammere enn ventet. På den annen side er renten hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Omslaget i økonomien kan se ut til å bli noe mer markert enn vi så for oss i september.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Prognosen for styringsrenten indikerer en styringsrente som ligger rundt 3 prosent neste år. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen ventes å avta, for så å holde seg noe under et normalt nivå de neste årene. Arbeidsledigheten vil da øke noe, men fra et lavt nivå.
I diskusjonen var komiteen opptatt av at prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt. Det er usikkerhet om hvordan husholdningene vil tilpasse seg høy prisvekst og økte renter og om hvordan den høye prisveksten i seg selv påvirker lønns- og prisdannelsen. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom presset i økonomien vedvarer, og det blir utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente enn det vi nå ser for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.
Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i første kvartal neste år.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn
14. desember 2022
Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 4/2022
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 4/2022
I versjonen av PPR og tilhørende tallsettet som ble publisert klokken 10 var det en feil i vedleggstabell 3. Anslaget for BNP-vekst i 2023 var oppgitt til -0,1. Det riktige tallet er -0,2. Feilen er nå rettet.
Motsyklisk kapitalbuffer uendret
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i mars besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å opprettholde dette kravet.
Eiendomspriser har økt mye de siste årene, og mange husholdninger har høy gjeld. Slike sårbarheter vil kunne forsterke et tilbakeslag i økonomien. I høst har bolig- og næringseiendomspriser falt, og vi venter at de vil falle videre. Kredittverdige husholdninger og foretak synes å ha god tilgang på kreditt, selv om det er noen tegn til at bankene strammer inn på sin kredittpraksis.
Norske banker oppfyller kapitalkravene og har god lønnsomhet. Vi venter lave tap i bankene fremover. Analyser i Finansiell stabilitet 2022 viser at bankene er robuste og at de kan møte tap og opprettholde utlån ved et kraftig tilbakeslag i økonomien.
– Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene har god evne til å tåle tap, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Fra og med 2023 vil Norges Bank publisere to rapporter om finansiell stabilitet i året, i mai og i november. Samtidig vil beslutning om krav til motsyklisk kapitalbuffer fattes på rentemøtene i januar, mai, august og november. Den neste beslutningen om motsyklisk kapitalbuffer publiseres 19. januar, sammen med rentebeslutningen.
Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Bufferkravet er vedtatt økt til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, til 2 prosent fra 31. desember 2022 og til 2,5 prosent fra 31. mars 2023.