Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om styringsrenten.

I sin vurdering i dag la Hovedstyret særlig vekt på følgende forhold:

Inflasjonen, målt med KPI-JAE, var 2,3 prosent i 2002. De siste månedene har inflasjonen ligget lavere. I januar var 12-månedersveksten 1,8 prosent. Det ventes lav prisstigning fram til sommeren. Prisstigningen videre framover vil avhenge av lønnsutviklingen, av utviklingen i kronekursen og av renten. Det er særlig den sterke kronen som har bidratt til lav prisvekst. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester preges av at lønnsveksten i Norge har ligget vesentlig høyere enn i de landene vi konkurrerer med.

På grunn av strømprisen var den samlede prisstigningen svært høy i januar. Dette er en kortsiktig virkning som ikke har direkte betydning for renten.

Verdensøkonomien er i ulage. Det er frykt for nedgang i toneangivende land som USA, Tyskland og Frankrike. Utsiktene i Japan er svake. Vi venter fortsatt at veksten internasjonalt gradvis tar seg opp mot et mer normalt nivå, men oppgangen kan bli skjøvet ut i tid. Usikkerheten er stor, og vi kan ikke utelukke at verdensøkonomien står foran en ganske lang periode med stagnasjon. Stagnasjon ute vil bidra til lavere vekst også i norsk økonomi.

Krigsfrykt og lave oljelagre, særlig i USA, bidrar til å holde oljeprisen over 30 dollar per fat. Det er dessuten lite ledig kapasitet hos flere av de viktige OPEC-landene. På kort sikt vil dette holde oljeprisen oppe, men utviklingen i verdensøkonomien kan legge grunnlag for et senere prisfall.

I inflasjonsrapporten som legges fram i dag presenteres to ulike utviklingsbaner for norsk økonomi. I referansebanen, hvor renten holdes på 5½ prosent og kronekursen lik gjennomsnittet siste måned, anslås inflasjonen å holde seg under 2½ prosent i hele prognoseperioden. I en alternativ bane, hvor det er lagt inn pengepolitiske lettelser i tråd med forventningene hos markedsaktørene, vil det være utsikter til at inflasjonen kommer noe over målet to år fram i tid. Det er usikkerhet om utviklingen i mange av de faktorene som vil påvirke prisstigningen framover, blant annet når det gjelder kronekursen. Det tilsier at en går gradvis fram i virkemiddelbruken.

Arbeidsledigheten har økt de siste månedene. Industrien er blitt mer pessimistisk. Selv om kronekursen har svekket seg i det siste, er fortsatt lønnsomheten dårlig. Vi har enda ikke sett de fulle virkningene i næringslivet av det høye kostnadsnivået. Siden det allerede er fattet beslutninger om nedleggelser og utflytting av virksomhet, må vi regne med at sysselsettingen i næringslivet vil fortsette å gå ned. Høy lønnsvekst har redusert etterspørselen etter arbeidskraft også i offentlig sektor.

I rapporter fra vårt regionale nettverk trekkes det blant annet fram at problemene i eksportrettet industri forplanter seg til bedrifter som leverer sine produkter til hjemmemarkedet. I store deler av næringslivet søkes lønnsomheten opprettholdt ved kostnadskutt blant annet ved reduksjoner i sysselsettingen. I helsesektoren og kommunene rapporteres det om stagnerende til fallende sysselsetting. Innenfor varehandel og annen tjenesteyting rettet mot husholdningene er imidlertid sysselsettingen stabil eller i moderat vekst.

Den høye lønnsveksten bidrar isolert sett til å holde inflasjonen i Norge oppe. Også inneværende år blir årslønnsveksten høy på grunn av tillegg som allerede er gitt. Blant annet på grunn av svakere utsikter for den økonomiske utviklingen er anslagene for lønnsveksten framover justert ned i begge banene i inflasjonsrapporten.

Husholdningenes inntektsvekst vil trolig avta i år og neste år, dels som følge av svak utvikling i sysselsettingen og dels som følge av lavere lønnsvekst. Den kraftige økningen i strømprisene har redusert den disponible realinntekten. Økt usikkerhet i arbeidsmarkedet vil bidra til større forsiktighet blant husholdningene. Rentenedgangen i vinter vil bidra til å stimulere husholdningenes etterspørsel framover og dempe de negative virkningene av økte strømpriser og større usikkerhet. Det private konsumet kan likevel komme til å utvikle seg svakere i år enn tidligere anslått.

Samlet sett gir disse utviklingstrekkene utsikter til lav prisstigning framover. Med en rente på 5,5 prosent ser Norges Bank det som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

For øvrig gjør jeg dere oppmerksomme på at inflasjonsrapporten fra og med dette nummeret er noe omredigert. Rapporten er utvidet med et sammendrag og den gir også en bredere omtale av pengepolitikken. Strateginotatet for perioden november 2002 fram til mars 2003 er tatt inn som et eget vedlegg. I tillegg inneholder rapporten en oppsummering fra det regionale nettverket.

Figurer brukt i tilknytning til hovedstyrets rentemøte:

Internasjonal økonomi (187 kB)

Finansielle markeder (293 kB)

Etterspørsel og produksjon (80 kB)

Arbeidsmarkedet (93 kB)

Priser (101 kB)