Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

I referansebanen i den siste inflasjonsrapporten fra 30. oktober la vi til grunn gjennomsnittet for kronekursen fra de foregående tre månedene. Der ble inflasjonen ved utgangen av 2004 anslått til 2½ prosent. Analyser med alternative kursforutsetninger i den samme rapporten viste at med 3 prosent sterkere krone ville inflasjonen om to år komme ned på 2¼ prosent.

Kronen har styrket seg etter dette og er i størrelse 3 prosent sterkere enn forutsetningen i referansebanen. Den sterke kronen har sammenheng med at renten i Norge er klart høyere enn i de fleste andre land. Det skyldes igjen den særnorske lønns- og kostnadsstigningen som blant annet gjenspeiler at konjunkturene i Norge har vært ute av fase med de internasjonale konjunkturene. Uroen for krig i Irak og høy oljepris kan ha økt inngangen av kortsiktig kapital til Norge og bidratt til sterkere krone.

Krigsfrykt, lav produksjon i Irak og bortfall av produksjon i Venezuela har bidratt til at oljeprisen har steget til over 30 dollar per fat. Oljelagrene i USA og øvrige OECD-land er nå lave. Det er temmelig høy kapasitetsutnyttelse i oljeproduksjonen i Saudi-Arabia. På kort sikt vil dette holde oljeprisen oppe, men utviklingen kan også legge grunnlag for et senere fall og for sterke svingninger i oljeprisen.

Den internasjonale oppgangen er svak og ujevn. Aktiviteten blir stimulert av svært lave renter og skattereduksjoner i USA og andre land. Det er fortsatt usikkert når veksten ute tar seg opp og blir selvdrevet. Virkningene av det kraftige fallet i aksjekursene og av tidligere overinvesteringer i flere sektorer er trolig ennå ikke uttømt.

Veksten i konsumprisene steg markert fra november til desember. Dette skyldes at elektrisitetsprisene økte. Justert for endringer i avgifter og energivarer steg konsumprisene med 1,8 prosent fra desember 2001. Dette var om lag som ventet. Prisoppgangen på elektrisk strøm vil føre til høy vekst i konsumprisindeksen de nærmeste månedene, men det er en kortsiktig virkning som ikke har direkte betydning for renten.

Husholdningene låner fortsatt mye. Deres gjeldsbelastning fortsetter å øke. Kredittveksten til husholdningene falt imidlertid noe fra november i fjor til november i år, men veksttakten er fortsatt tosifret. Veksten i boligprisene ser nå ut til å avta noe. Utviklingen i boligmarkedet og mindre optimisme i husholdningene kan redusere kredittveksten framover.

Utviklingen fram til november i fjor i indeksen for varekonsumet tyder på god vekst i privat forbruk. Prisoppgangen på strøm reduserer veksten i husholdningenes disponible realinntekt i år. Veksten i det private forbruket i år, kan derfor bli lavere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Økte strømutgifter i bedrifter og husholdninger vil i stor grad motsvares av økte inntekter til andre norske sektorer og derfor trolig bare ha begrenset virkning på den innenlandske etterspørselen på to ? tre års sikt.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært om lag som ventet siden forrige inflasjonsrapport. Vi har ennå ikke sett den fulle virkningen av den høye lønnsveksten og den sterke kronen for sysselsettingen i virksomheter som er særlig utsatt for internasjonal konkurranse.

Samlet sett gir disse utviklingstrekkene utsikter til lav prisstigning framover. Med en rente på 6,0 prosent ser Norges Bank det som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

Figurer brukt i tilknytning til hovedstyrets rentemøte:

Internasjonal økonomi (203 kB)

Finansielle markeder (294 kB)

Etterspørsel og produksjon (68 kB)

Arbeidsmarkedet (76 kB)

Priser (73 kB)