Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

I referansebanen i den siste inflasjonsrapporten fra 30. oktober la vi til grunn gjennomsnittet for kronekursen fra de foregående tre månedene. Der ble inflasjonen ved utgangen av 2004 anslått til 2½ prosent. Analyser med alternative kursforutsetninger i den samme rapporten viste at med 3 prosent sterkere krone ville inflasjonen om to år komme ned på 2¼ prosent. Kronen har i november og så langt i desember gjennomgående ligget 1½-2 prosent sterkere enn kursforutsetningen i referansebanen.

Prisveksten har vært om lag som ventet. Justert for endringer i avgifter og uten energivarer steg konsumprisene med 2,0 prosent i forhold til november i fjor.

Den internasjonale oppgangen er svak og ujevn. Det er usikkerhet knyttet til når den ventede investeringsoppgangen vil komme, og det er uro for krig. Tysk økonomi stagnerer. Styringsrentene er satt ned i USA, euroområdet, Danmark og Sverige. Oljeprisen er noe lavere enn forutsatt i siste inflasjonsrapport, men fortsatt høy.

Også i Norge er det tegn til at utviklingen kan bli noe svakere enn ventet. Industrien og også husholdningene er mer pessimistiske enn før. En kraftig økning i strømprisene vil dempe veksten i husholdningenes realinntekter.

Husholdningene låner fortsatt mye. Deres gjeldsbelastning fortsetter å øke. Kredittveksten til husholdningene falt imidlertid noe fra oktober i fjor til oktober i år, men veksttakten er fortsatt tosifret. Veksten i boligprisene ser nå ut til å avta noe. Det har vært et fall i leieprisene på næringseiendom. Utviklingen i boligmarkedet og mindre optimisme i husholdningene kan redusere kredittveksten framover.

I budsjettforliket 22. november ble det omdisponert om lag 4,4 milliarder kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2003 er dermed det samme som i Regjeringens forslag i Nasjonalbudsjettet 2003. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås fortsatt til om lag ½ prosent. Det er vedtatt lettelser i bedriftsskattene for inntektsåret 2003 som vil redusere statens inntekter året etter.

Fra vårt regionale nettverk har vi fått rapporter om at mange virksomheter er opptatt av å redusere kostnadene etter det dyre lønnsoppgjøret. Den sterke kronen vil svekke lønnsomheten i eksportindustrien. Det rapporteres om redusert etterspørsel og fallende lønnsomhet i mange bransjer, selv om bildet er mer positivt for varehandelen og deler av privat tjenesteyting.

Løpende statistikk tyder på en viss avmatning i arbeidsmarkedet. Ledigheten har steget i alle fylker og i de fleste yrkesgruppene. Det er særlig i en del tjenesteytende næringer at ledigheten øker. Foreløpig er det ikke tegn til vesentlig økt ledighet i typiske industrifylker. Vi har ennå ikke sett den fulle virkningen av den svake konkurranseevnen på sysselsettingen i næringer og regioner som er særlig utsatt for internasjonal konkurranse.

Samlet sett gir disse utviklingstrekkene utsikter til noe lavere prisstigning framover. Med en rente på 6,5 prosent ser Norges Bank det som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

Figurer brukt i tilknytning til hovedstyrets rentemøte:

Internasjonal økonomi (220 kB)

Finansielle markeder (301 kB)

Etterspørsel og produksjon (144 kB)

Arbeidsmarkedet (70 kB)

Priser (64 kB)