Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

I Norges Banks siste inflasjonsrapport fra 3.juli i år ble veksten i konsumprisene, med uendret rente på 6,5 prosent og uendret kronekurs på gjennomsnittet for kursen i andre kvartal, anslått til 2¾ prosent om to år. Foliorenten ble hevet med 0,5 prosentpoeng, til 7 prosent på rentemøte samme dag.

Utviklingen i sommer tyder på at oppgangen ute kan bli svakere og komme senere enn vi tidligere har ventet. Aksjekursene har falt markert. Markedene for eksportindustrien stagnerer, men samtidig får deler av norsk økonomi en stimulans på grunn av den høye oljeprisen.

Det er fortsatt sterk vekst i etterspørselen i Norge. Vedvarende høy lønnsvekst bidrar til høy prisvekst på norskproduserte varer og tjenester. Husholdningenes inntekter vokser kraftig, og husholdningene låner mye. Målt i verdi er veksten i detaljomsetningen høy.

Utviklingen i arbeidsmarkedet er om lag som ventet. Etter Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse har arbeidsledigheten holdt seg rundt 3¾ prosent. Derimot har den registrerte ledigheten gått noe opp.

Kronen er sterk. Den effektive kronekursen har i sommer vært 2-3 prosent sterkere enn lagt til grunn i siste inflasjonsrapport.

Konsumprisene økte noe mer enn ventet i juni og juli, men kom tilbake til det nivået vi har ventet i august. Justert for endringer i avgifter og uten energivarer steg konsumprisene med 2,3 prosent i forhold til august i fjor.

Høy vekst i lønnskostnadene bidrar til en relativt høy prisstigning for varer og tjenester som produseres i Norge. En vedvarende sterk krone vil bidra til å holde prisene på importvarer nede. Den sterke kronen vil også få konsekvenser for aktiviteten i det konkurranseutsatte næringslivet. Den sterke kronen er, sammen med utsikter til lav inflasjon ute, den viktigste motvekten mot den kraftige veksten i innenlandske kostnader.