Innledning til pressekonferanse 7. august 2002
Det ble ikke fattet vedtak om å endre renten på Norges Banks hovedstyremøte 7. august. Norges Banks styringsrente, foliorenten, opprettholdes dermed på 7 prosent. Med uendret rente ser Norges Bank det som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent enn at den blir lavere.
Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.
I Norges Banks siste inflasjonsrapport fra 3. juli ble veksten i konsumprisene, med uendret rente på 6,5 prosent, anslått til 2¾ prosent om to år. På rentemøte samme dag ble det besluttet å heve renten med 0,5 prosentpoeng, til 7 prosent.
Det er usikkerhet om utviklingen i mange av de faktorene som vil påvirke prisutviklingen framover. Det gjelder blant annet kronekursen. Sammenhengene i valutamarkedene er ustabile. I anslagene i inflasjonsrapporten la vi til grunn gjennomsnittet for kronekursen i andre kvartal. Kronen er noe sterkere i dag. En vedvarende sterk krone vil dempe inflasjonen. Hvis kronen svekker seg for eksempel i tråd med utviklingen i terminkursene for norske kroner kan inflasjonen komme over 2½ prosent.
Det har vært en viss bevegelse i valutamarkedene siden forrige rentemøte. Kronekursen styrket seg de første ukene i juli, men har senere svekket seg . Prisingen i markedet for valutaopsjoner viser at aktørene i valutamarkedet er vesentlig mer usikre på utviklingen i kronekursen enn tidligere i år. Det skyldes at de internasjonale valuta, rente- og aksjemarkedene har vært preget av uro og ustabilitet utover i juli. Aksjekursene har falt kraftig. Uroen har sitt opphav i USA. Kursfallet skyldtes først usikkerhet om hva inntjeningen i en rekke store amerikanske selskaper faktisk er og om selskapenes økonomiske stilling. Fall i aksjeverdiene skapte økt tvil om utsiktene for veksten i verdensøkonomien og det har igjen påvirket kursene. Den internasjonale finansuroen har også preget utviklingen på Oslo Børs disse sommerukene.
I siste inflasjonsrapport la vi til grunn at en moderat konjunkturoppgang internasjonalt gradvis ville få bedre feste. De realøkonomiske indikatorene siden inflasjonsrapporten har vært noe blandet. Forventningsindikatorene har vært svake. Veksten i USA var svakere enn ventet i 2. kvartal. Det er nå stor usikkerhet om utsiktene for verdensøkonomien, men usikkerheten ser ikke ut til å ha påvirket petroleumsmarkedet. Oljeprisen er høy. Tillit til OPECs evne til å balansere tilbud og etterspørsel i oljemarkedet og risikoen for krig i Midtøsten preger prisutviklingen.
I norsk økonomi er det sterk vekst i den innenlandske etterspørselen. Vi venter høyt nivå på boliginvesteringene og investeringene i petroleumssektoren. Stor satsing i aluminiumsindustrien trekker opp investeringene i fastlands-bedriftene, mens øvrige investeringer kan bli lave. Kraftig vekst i husholdningenes disponible inntekt antas å bidra til høy vekst i privat forbruk framover. Veksten i innenlandsk kreditt holder seg oppe. Husholdningene låner mye. Boligprisene er høye. Utviklingen i arbeidsledigheten er i tråd med anslagene vi presenterte i siste inflasjonsrapport.
Konsumprisene, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, steg i juni med 2,7 prosent i forhold til juni i fjor. Prisveksten var noe høyere enn vi har anslått. Det er særlig prisveksten på norskproduserte varer og tjenester som steg mer enn forventet. Framover vil høy lønnsvekst prege utviklingen i prisene på norskproduserte varer og tjenester.