Myntenes historiske rolle og deres utbredelse og posisjon har historisk gjort dem til sterke symboler for statsmakten, de har derfor gjennom tidene vært ansett som egnet til å markere statens verdier. Over tid har imidlertid utstedelse av mynter gått gjennom en utvikling der ansvaret gradvis ble flyttet fra politiske myndigheter, til i dag å ligge utelukkende hos Norges Bank. Minnemyntutgivelser har dermed fjernet seg fra de politiske myndighetene som opprinnelig etterspurte slike markeringer.

Sirkulasjonsmynt med spesialpreg ble sett på som synlige og godt egnet til å markere viktige begivenheter siden de er allment tilgjengelige og ble gitt ut i større opplag enn minnemynter i edelt metall. Oppmerksomheten rundt minnemyntutgivelser har imidlertid gått ned, og det har blitt mer utfordrende og arbeidskrevende både å involvere andre aktører med tilknytning til den aktuelle begivenheten og å skape oppmerksomhet rundt selve utgivelsen. Det var også grunn til å tro at dette ville bli enda vanskeligere, og at fremtidige utgivelser i stadig større grad risikerte å bli knyttet til Norges Bank som institusjon, snarere enn til en nasjonal markering.

I dag gjøres kun en liten andel av betalingene opp med kontanter, og mynter har blitt stadig mindre viktig og mindre synlige. På grunn av lav etterspørsel etter mynt har det i perioden 2017 -2025 ikke vært produksjon av annen mynt enn sirkulasjonsmynt med spesialpreg. Den lave etterspørselen har også gjort det vanskeligere å få satt sirkulasjonsmynt med spesialpreg ut i sirkulasjon. Det betyr at begrunnelsen for å bruke sirkulasjonsmynter til å markere begivenheter og personer mistet mye av sin relevans.

På denne bakgrunn besluttet Norges banks hovedstyre i mars 2026 at Norges bank skulle slutte å gi ut sirkulasjonsmynt med spesialpreg.

Aktuelle begivenheter og utgivelse av minnemynter i perioden 2020-2025

På bakgrunn av de daværende retningslinjene for utgivelse av minnemynter utarbeidet Norges Bank i 2018 en liste over begivenheter som kunne bli markert med minnemynt. Listen ble utarbeidet ved hjelp av en rådgivende komite med særlig kompetanse på mynthistorikk, nasjonal historie og konstitusjonelle forhold.

Komiteen vurderte en lang rekke merkedager og jubileer, og utarbeidet på denne bakgrunn en liste over begivenheter som ble ansett å oppfylle kriteriene for minnemyntutgivelser. Listen ble deretter sendt på høring til relevante høringsinstanser, og høringssvarene ble vurdert av den rådgivende komiteen og Norges Bank.

Norges Bank besluttet deretter at nedenstående begivenheter kunne bli markert med minnemynt i perioden 2020-2029. Begivenhetene på listen ble delt inn i fire grupper med tanke på viktighet.

Av disse begivenhetene ble alle i gruppe I og første begivenhet i gruppe II (HanslNielsen Hauge 250 år) utgitt før Hovedstyret i Norges bank besluttet å slutte å utgi minnemynter med spesialpreg.

Gruppe I

Anne-Cath Vestly 100 år (2020)

Statens kartverk 250 år (2023)

Magnus Lagabøtes landslov 750 år (2024)

Gruppe II

Hans Nielsen Hauge 250 år (2021)

Sigrid Undset tildelt Nobels litteraturpris 100 år (2028)

Gruppe III

Landets første sparebank 200 år (2022)

Grunnleggelsen av Bergen Museum 200 år (2025)

Meterkonvensjonen 150 år (2025)

SSB 150 år (2026)

Gruppe IV

Lov om allmueskoler på landet 200 år (2027)

Ellen Gleditsch 150 år (2029)