Klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn vil være en av de største utfordringene norske foretak står overfor i årene som kommer. Lånekunder som ikke klarer å håndtere disse endringene, vil utgjøre en risiko for bankene.  

I analyser av de økonomiske konsekvensene som følger av klimarisiko, skiller vi ofte mellom fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til de direkte konsekvensene av klimaendringene, blant annet gjennom gradvis temperaturøkning og mer ekstremvær. Overgangsrisiko er relatert til ulike former for tilpasninger til lavere utslipp, som endringer i klimaregulering, ny teknologi og endrede preferanser hos investorer og forbrukere.  

Norske banker er særlig eksponert for klimarisiko gjennom utlån til foretak som får økte kostnader og svekket gjeldsbetjeningsevne som følge av klimarelaterte endringer. Foretak som i dag har store utslipp, kan bli pålagt økte avgifter og har behov for økte investeringer for å skifte ut eksisterende teknologi. 

Krav til energieffektivisering kan øke kostnadene knyttet til eiendom og bolig. Endringer i vær og klima kan utløse høyere forsikringskostnader og krav om investeringer i klimatilpasning. Ved brå endringer kan økte kostnader hos foretak og husholdninger påføre bankene høyere tap enn ellers. Bankene kan redusere sin risiko gjennom å ta inn klimarelaterte faktorer i sine risikovurderinger.  

Norges Bank har siden 2019 gjennomført en rekke studier av hvordan klimaendringene påvirker risiko i norske banker og kredittinstitusjoner. Dette kalles ofte klimastresstester og er vurderinger av hvordan økte kostnader som følge av klimaendringene kan påvirke tap i bankene. Klimastresstester er et viktig verktøy sentralbanker bruker for å forstå effekten av klimaendringer for det finansielle systemet. Norges Banks klimastresstester har tatt utgangspunkt i klimascenarioene fra Network for Greening the Financial System (NGFS).