Norges Bank

1965 Kredittloven tas i bruk

Penge- og kredittpolitikken ble lagt om. Med Kredittloven av 1965 fikk norske myndigheter et detaljert lovmessig grunnlag for regulering av den innenlandske kredittetterspørselen.

Tidligere hadde kredittutviklingen blitt regulert gjennom de frivillige avtalene inngått i regi av Samarbeidsnemnda. Etter at Kredittloven trådte i kraft ble Samarbeidsnemnda erstattet av et Kredittpolitisk råd som var et rådgivende utvalg for Finansdepartementet. Samarbeidsnemndas normering av bestemte rentesatser ble erstattet med ”renteforståelser” fra Finansdepartementet etter at de var drøftet i Kredittpolitisk råd. Lovens bestemmelser om bruk av primær- og sekundærreserver ble tatt i bruk fra 1966, og senere samme år også tilleggsreserver. Fra 1969 tok en også i bruk lovens bestemmelser om plasseringsplikt. Ved inngangen til 1970-årene hadde man således fått bygget opp et nytt system for kanalisering av kreditt til en rente som lå lavere enn den som ville klarere markedet.

Det norske rentenivået var i hovedsak administrativt fastsatt av de politiske myndighetene. Dette skjedde gjennom de normerte rentene som ble fastlagt av Finansdepartementet . De normerte rentene ble hevet både i 1969, 1974 og 1977. Det var nødvendig å opprettholde streng kontroll med finanstransaksjonene med utlandet for å hindre kapitalflukt. Men det var lekkasjer i systemet, både gjennom kortsiktig kapitalinngang fra utlandet og ved innenlandsk kredittformidling utenom de ordinære kanaler.

Analyser av Norges Banks selvstendighet i etterkrigsperioden utført av Venneslan, Trøite, Kleivset og Klunde samt av Trøite indikerer at Norges Bank hadde liten grad av selvstendighet sammenliknet med Storbritannia og Sverige.

Litteratur:

 Innstilling fra den penge- og kredittpolitiske komite, oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. november 1960. Finans- og tolldepartementet 1964.

NOU 1980:4, Rentepolitikk. Norges offentlige utredninger. Fra et utvalg oppnevnt ved Kgl. res. 14. juli 1978. Utredningen avgitt til Finansdepartementet 30. januar 1980.

NOU 1983:39, Lov om Norges Bank og pengevesenet. Norges offentlige utredninger. Fra et utvalg oppnevnt ved Kgl. res. 19. januar 1968. Utredningen avgitt til Finansdepartementet 23. september 1983.

Hermod Skånland: Doktriner og økonomisk styring. Et tilbakeblikk. Norges Banks skriftserie nr. 36, Oslo 2004

Gunhild J. Ecklund: Kredittpolitikken som redskap i den samfunnsøkonomiske styringen fra 1965 til 1980.Staff Memo 2011/17, Norges Bank

Thomas Nordbø Berg: Mellom politikk og marked? En studie av pengepolitisk avdeling i Norges Bank, IMF og spørsmålet om den norske penge- og kredittpolitikken ca. 1965-1980. Staff Memo 2011/19, Norges Bank

Thomas Nordbø Berg, Harald Bøhn og Christoffer Kleivset:  Fra regulering til marked. Et dokumentasjonsnotat om Norges Bank og utviklingen av penge-, kreditt- og valutapolitikken 1965-1990. Staff Memo 27/2012, Norges Bank.

Christian Venneslan, Ragnar Trøite, Christoffer Kleivset og Bastian Klunde: Independence within government. A comparative perspective on central banking in Norway 1945-1970. Working paper 2011/20, Norges Bank

Ragnar Trøite: Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida: En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 sett i et komparativt perspektiv. Staff Memo 2011/22, Norges Bank