I statsråd på Stuguflåten 22. april 1940 ble det bestemt at hovedsetet til Norges Bank til enhver tid skulle være lokalisert der regjeringen holdt til.  

Det var Norges Bank i London som fikk det regnskapsmessige ansvaret for de internasjonale reservene og bistod regjeringen med å betjene statsgjelden i utlandet. Samtidig arbeidet direksjonen med planer for pengevesenet etter krigen. Etter bankens syn burde kronen igjen knyttes til gull, men dette fikk ikke gjennomslag hos regjeringen.

Norges Bank i London var sterkt opptatt av å markere avstand til Norges Bank i Oslo, noe som tidvis skapte vanskeligheter for arbeidet i Norge. Direksjonen i London ble i 1943 underlagt regjeringen. Dette skyldtes nok at sentral styring var viktig under krigen, men også et ønske fra regjeringen om å ha kontroll med de personene som utgjorde London-direksjonen.

Wilhelm Keilhau var medlem av Norges Banks direksjon i London og ledet den norske delegasjonen i Bretton Woods-forhandlingene i 1944. Etter krigen ble Norges Banks hovedsete flyttet fra London tilbake til Oslo. Arnold Ræstad fratrådte som sentralbanksjef 13. juli 1945, og Nicolai Rygg ble gjeninnsatt som leder av bankens direksjon.

Arnold Ræstad (1878-1945) vokste opp i Kristiania. Han avla juridisk embetseksamen med toppresultater fra Universitetet i Oslo i 1900. I 1912 ble han doctor juris for sin avhandling i sjørett. Avhandlingen utgjorde ryggraden i norsk politikk på sjørettsområdet helt til det nye kontinentalsokkelbegrepet ble etablert etter 2. verdenskrig. Ræstad var en kort periode i 1921 utenriksminister i Otto Blehrs 2. regjering.

I de hektiske aprildagene 1940 forlot Ræstad Oslo sammen med sin kone Märta, og stilte seg til regjeringens tjeneste. Ræstads barnebarn har skrevet en beretning om disse opplevelsene basert på Märta Ræstads dagbok for perioden april-august 1940. Norges Bank takker familien for samtykke til å gjengi beretningen.

Arnold Ræstad skrev over 40 bøker og hundrevis av artikler om utenrikspolitikk, folkerett, økonomi og jus. I 1942 skrev han "The case Quisling", den første analyserende biografi om NS-lederen, men han ble frarådd å publisere denne da regjeringen var redd for at den ville bli misforstått som altfor forståelsesfull.

Ræstad var den første styreformannen i statlige Norsk rikskringkasting da selskapet ble etablert i 1933. Under krigshandlingene våren 1940 fikk han på nytt en sentral rolle i kringkastingen som leder for det frie NRK på norsk side av fronten. Senere ledet han NRKs virksomhet i London og USA fram til 1945.

Han utformet den provisoriske anordningen som la grunnlaget for opprettelsen av Nortraship. Organisasjonen ble etablert av norske myndigheter for å administrere den norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Høsten 1940 tok Ræstad, sammen med Arne Ording, til orde for et atlantisk samarbeid. Dette utviklet seg etter hvert til å bli regjeringens nye utenrikspolitiske linje.