Bomhoff var også stortingsrepresentant for Trondhjem og Levanger krets fra 1895 til 1897.

I 1912 ble han medlem av styret for Carnegie’s Heltefond for Norge. Etter 27 år som leder av Norges Bank gikk han av i 1920. Han ble etterfulgt av Nicolai Rygg.

I Bomhoffs periode etablerte Norges Bank seg som en «bank for banker». Det skjedde blant annet gjennom den vellykkede håndteringen av bankproblemene som oppsto etter Kristiania-krakket i 1899. Mindre vellykket var pengepolitikken under første verdenskrig. En strammere pengepolitikk, særlig fra 1916, kunne ha dempet de økonomiske ubalansene og bidratt til en mindre turbulent utvikling på 1920-tallet.

Norges Bank tok heller ikke initiativ til å regulere framveksten av nye spekulative banker eller til å begrense pengeskapingen i banksektoren.