Fra 1893 ble formannen i direksjonen utnevnt av Kongen. Karl Gether Bomhoff ble Norges Banks første sentralbanksjef. Da flere banker i Kristiania fikk problemer etter Kristianiakrakket i 1899, bidro Norges Bank med likviditet til banker som var økonomisk solide. Banken tok dermed rollen som «långiver i siste instans» (lender of last resort). Målet var ikke å redde enkeltbanker, men å hindre sammenbrudd i betalingssystemet.