Kolvik nær Lakselv i Finnmark 13. september 1945. Fullmektig Anton Hjelbak, Norges Bank, går i land med veksleskjemaer og penger.

Tyskernes store pengebruk under krigen gjorde det nødvendig med en pengesanering. Forberedelsene var gjort både i London og i Oslo, men var ikke samordnet. Stortinget vedtok loven om pengesanering i juli 1945. Loven ble sanksjonert onsdag 5. september. De neste dagene blir det travle forberedelser i hemmelighet, annonsetekster og skjemaer trykkes og distribueres slik at alle beholdninger av sedler, bankinnskudd og verdipapirer kan registreres raskt. Hadde man 5000 kroner, fikk man utbetalt 3000 kroner i nye sedler, de resterende 2000 kronene ble satt inn på en riksinnskuddskonto og først gjort tilgjengelig for eieren på et langt senere tidspunkt. Beløp over 5000 kroner ble satt inn på en spesiell konto som bare kunne disponeres etter særskilte forskrifter gitt av Norges Bank.

Offentliggjøring av loven skjer klokken 13 lørdag 8. september. Allerede dagen etter, søndag 9. september 1945, går startskuddet for innvekslingen. Forberedelse og gjennomføring av saneringen var en betydelig praktisk utfordring for Norges Bank, aller tydeligst i det krigsherjede Finnmark. Om bord i redningsskøyta «Idun» blir Norges Bank-ansatte sendt gjennom minelagt farvann med 6 millioner kroner i ferske sedler i forpiggen. På flere av de mer eller mindre nedbrente stoppestedene skal det ha blåst så sterkt at funksjonærer måtte ligge over pengene, registreringsskjemaer måtte spikres fast, og teltet som banken opererte fra, blåste ned.