Statsraad Carsten Anker (1747-1824). Kopi av Chr. Kahrs 1869 etter en original av Christian August Lorentzen.

Hvordan var veien fra Adam Smith til Grunnloven? I sitt essay «Adam Smiths norske ankerfeste» skriver Preben Munthe om ungdomsårene til Peter Anker og Carsten Anker. Sammen med sin huslærer Andreas Holt dro de på en europeisk “dannelsesreise”. I 1762 kom de til Glasgow der de blant annet møtte Adam Smith. Fra Glasgow reiste de videre til London der møtte sine fettere Bernt, Iver, Jess og Peder som også var på dannelsesreise. Vi kan gå ut fra at de fortalte om samtalene med Adam Smith.

Senere dro de til Toulouse i Frankrike hvor Adam Smith nå var huslærer for hertugen av Buccleuch som var på sin europeiske dannelsesreise. Brødrene Anker, Adam Smith og hertugen ble i Toulouse i to år.

Etter oppholdet i Frankrike reiste Adam Smith tilbake til London, der han brukte de neste ti årene på å ferdigstille sin store økonomiske avhandling. Holt og brødrene reiste til København og gikk etter hvert inn i statsadministrasjonen, Holt i den norske avdeling av Kommercekollegiet som var den tidens handels- og næringsdepartement. Carsten Anker begynte i familiebedriften, men etter noen år ble også han ansatt til Kommercekollegiet. Han ble senere talsmann for prins Christian Frederik og stilte sin eiendom Eidsvoll Verk til rådighet da  Riksforsamlingen trådte sammen i 1814. Carsten Anker ble sendt til London som prinsens spesielle utsending og fungerte i praksis som en slags utenriksminister. 

Peder Anker,  og familien hans - kona Anna Elisabeth og datteren Karen. Karen peker på et bilde av Bogstad gård, der de bodde. Maleri fra 1792 av Jens Juel. 

Peder Anker kjøpte Bogstad gård i 1772 og etablerte seg der med familien. Han representerte Akershus amt på Riksforsamlingen og i november 1814 ble Peder Anker den første statsministeren fra Norge i personalunionen med Sverige.

Ideene om liberalisering var sentrale da Norge skulle få sin grunnlov. I konstitusjonskomiteen som ble nedsatt på Eidsvoll, ble prinsippet om næringsfrihet knesatt. I Riksforsamlingens protokoll het det: «Nye Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes». Referatet fra møtet 16. april 1814 er underskrevet blant annet av Peder Anker som hadde hørt om Adam Smiths ideer i London 52 år tidligere!

Kretsen omkring den norske avdelingen av Kommercekollegiet i København engasjerte seg sterkt i å få Adam Smiths «Wealth of Nations» oversatt til dansk. Høsten 1779 forelå første utgaven. Takket være oversettelsen nådde Adam Smiths tanker en vid leserkrets.

Det er vanskelig å si hvilken direkte innflytelse boken hadde på praktisk politikk. Det skyldes at avviklingen av det merkantilistiske system allerede var i gang da den danske utgaven av Adam Smiths verk forelå. Fra slutten av 1700-tallet hadde den økonomiske politikken i Danmark-Norge blitt lagt om. De merkantilistiske doktriner ble fortrengt av frihandel og ideene om et åpent samfunn. Dette ble uttrykt i flere vedtak. Det viktigste var antakelig opphevelsen av kornmonopolet og innføringen av de nye, lavere tollsatsene i 1797.

Selv om det ikke lenger skulle være tillatt med nye eneretter, eller «privilegier og monopoler» som det het den gangen, tok det lang tid før alle privilegier fra ble avviklet. Stortinget fattet et viktig vedtak i 1860 da monopolet på sagbrukseksport ble opphevet.