1152
Peterspenger og andre kirkeskatter
«Peterspenger – også kalt Romaskatt -var en skatt som gjaldt for mange. For alle som var overhode for en husstand og hadde et minimum av eiendeler, hva enten det gjaldt menn eller selvstendige kvinner. Hvert år skulle de betale en penning, altså en sølvmynt, til paven. Peterspenger omtales derfor noen steder som en koppskatt, i betydningen en personskatt der alle ble skattet likt.
Ordningen med peterspenger ble trolig vedtatt under prosessen med å opprette den norske kirkeprovinsen i 1152/53, men først iverksatt i forbindelse med kroningen av Erling Magnusson i 1165/63.[3]
I tillegg til peterspengene som ble pålagt «folk flest», ble det også innkrevd skatter fra de geistlige. Det var korstogtienden, servitier[4] og annater[5].
«Paveskattene representerte en drivkraft for monetariseringen i middelalderaldersamfunnet, særlig på bygdene. Samtidig utgjorde skattestrømmene til Roma og Avignon en belastning på de begrensede økonomiske ressursene i Norge. Ved en anledning – på 1280-tallet– utløste en pengeforsendelse alvorlig krise i forholdet mellom kirken og kongemakten i landet. Tilsvarende konflikter klarte man senere å unngå gjennom ulike samarbeids- og kompromissløsninger.»[6]
[1] Dyrhaug, S. og S. H. Gullbekk (2023). «Peterspenger – en skatt for folk flest», Collegium Medivale, Volum 36
[2] Tradisjonen knytter kardinalen Nicholas Breakspear til opprettelsen av Oslo katedralskole
[3] Dyrhaug og Gullbekk (2023) s 178
[4] Ordet «servitier» betegner engangsskatter til paven i forbindelse med utnevnelser av erkebiskoper og biskoper, Dyrhaug og Gullbekk (2023) s 211. Uttrykket brukes også om en katolsk orden, «Servitterordenen», grunnlagt i 1233. På latin het den Ordo servorum Mariae, som betyr Marias tjenere (snl).
[5] «Annater» betegner engangsskatter til Paven i forbindelse med geistlige utnevnelser på lavere nivå, for eksempel sogneprester, Dyrhaug og Gullbekk (2023) s 212.
[6] Dyrhaug og Gullbekk (2023) s170
1290
Forsendelsen av peterspenger blir ranet