Mer bruk av utenlandsk mynt – kongeunion med Sverige

På 1200-tallet omfattet Norge også store landområder i dagens Sverige (Jämtland og Härjedalen), samt sagaøya Island. Jämtland og Härjedalen ble innlemmet i Norge under birkebeinerkongen Sverre Sigurdson (1177-1202) og var en del av den dansk-norske unionen helt til 1644. Island, som i hovedsak hadde blitt befolket fra Norge og De britiske øyer siden 800-tallet, ble også underlagt den norske kongen på 1200-tallet, etter at landet lenge hadde vært en fristat. 

Kong Valdemar Atterdags av Danmark døde i 1242. Danmark ble de neste 100 år preget av stor intern uro og borgerkrig. Et svekket Norge etter svartedauden ble mer avhengig av Sverige. Den siste norske kongen av Sverres ætt (Sverre - norsk konge 1177-1202) var Håkon 5. Han døde i 1319. Frem til slutten av 1300-tallet (1397) betød det unionskonger med Sverige.

Da Håkon 5. døde i 1319 og hans dattersønn Magnus arvet rike. Det var det norske riksrådet som formelt fortok valget. Magnus var da 3 år og var også valgt til svensk konge året før. Siden kongen var mindreårig, fungerte riksrådet som en formynderregjering.

Sønnen til Magnus, Håkon 6, ble valgt til konge i Norge 1355. Da var han bare 15 år. Han ble valgt til konge i Sverige i 1362. Det var Magnus, faren hans, som hadde det reelle makten. Områdene som Magnus hadde kontroll over var området rundt Oslo og Viken, Båhuslen og sydover. I disse områdene var det svensk mynt som dominerte.