1619
Riksdaler Hamburger banco som referanse
Hamburgbanken mottok bare innskudd i sølvmynt med høyt sølvinnhold. Pengeenheten ble kalt «riksdaler Hamburger banco». Den ble ikke utmyntet. Den ble bare brukt som regnskapsenhet og som referanse. Kursen på norsk-danske mynter som riksdaler species, riksdaler kroner og riksdaler kurant ble for eksempel notert på børsen målt mot riksdaler Hamburger banco.
Banken ble opprettet i 1619. Sølvinnholdet i en riksdaler Hamburger banco var 25.984 gram rent sølv. Hver riksdaler Hamburger banco kunne deles i 3 Hamburger mark banco eller 48 Hamburger skilling banco.
I Christian IVs myntordning i 1625 fikk den dansk-norske riksdaleren fast skillingtall med 96 skilling, dobbelt så mange som i det tyske systemet, og daleren fikk et sølvinnhold som riktignok viste en viss variasjon, men lå ganske nær riksdaler Hamburger banco, i intervallet 25.1-25.8 gram. Etter Christian Vs myntforordning i 1671 ble sølvinnholdet i en dansk-norsk riksdaler species fastlagt til 25.282 gram rent sølv.
Etter etableringen av Hamburgbanken ble kursen på norsk-danske riksdaler species, riksdaler kroner og riksdaler kurant notert på børsen målt i enheter av referansevalutaen riksdaler Hamburger banco.
Skillemynten (riksdaler kurant) hadde betydelig lavere sølvinnhold enn hovedmynten riksdaler species. Kursen på kurantmynt viste hvor mange ekstra skilling (utover 96 skilling) som måtte betales for Hamburger banco i kurantmynt.
1619
Hamburgbankens krav til sølvinnskudd