Det tas forbehold om endringer under fremføringen.

Takk for det, Ida. Finansminister, stortingsrepresentanter.

I fjor avsluttet vi i NBIM en strategiperiode og tok fatt på en ny. Strategien frem mot 2028 bygger på det arbeidet vi gjorde i den forrige og spiller på våre styrker: en langsiktig investeringshorisont, fondets størrelse, folkene våre, kulturen vår, og ikke minst teknologi og data. Disse styrkene gir oss en konkurransefordel i markedet.

Det viktigste som skjer i verden for tiden er etter min mening kunstig intelligens. Utviklingen av denne teknologien går fortere enn noe vi har sett før. Det er ikke noe jeg bare sier - det er den gjennomgående meldingen fra topplederne jeg snakker med verden over. De bruker uttrykket «red alert». Dette tror jeg ikke vi i Norge virkelig har tatt inn over oss.

KI treffer oss i fondet på to ulike måter som det er viktig å skille fra hverandre.

For det første bruker vi internt i fondet denne teknologien aktivt. Alle 680 ansatte bruker KI daglig. Over halvparten bruker kodeverktøy og koder. På vår siste måling hvor de ansatte rapporterer bruken allerede viser at vi har nådd målet vårt om over 20 prosent økning i produktivitet.

Det er ikke fordi vi har erstattet folk med maskiner, men fordi folkene våre bruker KI som et verktøy og gjør jobben sin bedre. Porteføljeforvaltere analyserer mer data. Jurister behandler saker raskere. Vi møter flere selskaper og tar bedre beslutninger.

Og vi bruker det til å redusere kostnader. Mellom 2023 og 2025 har vi gjennom ulike tiltak, og KI er en stor del av dette, redusert handlekostnadene i fondet med 30 prosent – tilsvarende 4,8 milliarder kroner.

Dette er ikke noe vi begynte med nå nettopp. Vi gikk over til skybasert IT-plattform allerede i 2018, og har brukt årevis på å rense og strukturere dataene våre. Det er det som gjør oss i stand til å bruke KI på en ansvarlig og effektiv måte.

Men KI har ikke nødvendigvis bare en solside. Også de som ikke ønsker oss vel bruker denne teknologien. Det tar vi på alvor og vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss innenfor cybersikkerhet og andre sikkerhetsutfordringer. Tempoet i den teknologiske utviklingen gjør det til et kappløp. Vi må hele tiden forsøke å ligge ett hakk foran, og når vi ikke klarer det, ha prosedyrer og prosesser på plass som raskt kan oppdage og løse hendelser vi blir utsatt for.

Den andre måten kunstig intelligens treffer oss er gjennom investeringene våre. Noen spør seg om hvem som tjener på KI? Svaret er at det blant annet er fondet. De siste fem årene har vi faktisk tjent 1614 milliarder kroner på de syv største teknologiselskapene i USA.

Flere stiller også spørsmål rundt prisingen av teknologiselskaper og hvorvidt entusiasmen rundt kunstig intelligens har skapt bobletendenser. Det har ikke jeg noe syn på her, men i fjor bidro både høy selskapsinntjening og optimisme rundt kunstig intelligens, støttet av solid vekst i amerikansk økonomi, til fondets svært solide avkastning.

Jeg vil ikke spekulere rundt fremtidig prising av disse selskapene, men det er et faktum at økt markedsverdi for teknologiselskapene gjør at de utgjør en stadig større andel av vår indeks.

De 10 største selskapene, 7 av dem amerikanske teknologiselskaper, utgjorde ved utgangen av 2025 hele 21,3 prosent av fondets aksjeinvesteringer. Det er en konsentrasjonsrisiko rundt noen få selskaper vi aldri tidligere har sett i fondets historie. Og den kan fortsette å øke.

Det bringer meg over på fondets resultater. I 2025 økte fondets verdi med 15 prosent, til en markedsverdi på mer 21.000 milliarder kroner ved årets slutt.

2025 virker jo allerede lenge siden. Resultatene for første kvartal i år viste negativ avkastning på 1,9 prosent, mens etter oppgangen i april er fondet opp 4,2 prosent (per 29. april), til tross av den svært dramatiske situasjonen i Midtøsten.

Den relative avkastningen, altså investeringer vi gjør som får et dårligere eller bedre resultat enn den indeksen vi måles mot, var i 2025 negativ med -0,28 prosentpoeng. Selv om den relative avkastningen har vært positiv over tid, siden fondets start har det vært 24 basispunkter, er dette det tredje året på rad vi opplever en negativ relativ avkastning. I hovedsak skyldes dette at eiendomsinvesteringene våre har utviklet seg svakere enn markedet.

Eiendom finansieres ved at vi selger obligasjoner og aksjer, og måles dermed relativt mot det vi heller kunne fått om vi var investert i disse aktiva klassene.

Over tid har vi sett at eiendomsinvesteringene våre ikke har skapt den avkastningen vi ønsker. Det er vi ikke fornøyd med. I 2025 valgte vi derfor å endre strategien for disse investeringene.

Der vi tidligere begrenset investeringene til noen få utvalgte byer, vil vi fremover heller spre investeringene med utgangspunkt i sektorer, som for eksempel kontor, logistikk og datalagringssenter. Dette vil gjøre porteføljen bedre rustet for strukturelle endringer i eiendomsmarkedet, slik som vi har opplevd under Covid-pandemien og utviklingen av netthandel.

Jeg har stor tro på at vi gjennom disse tiltakene vil snu den negative trenden vi har sett de siste årene.

I 2019 fikk vi et mandat til å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi. Etter å ha gjort relativt få investeringer de første årene da prosjekter generelt var veldig dyre, var 2025 et år med betydelige investeringer som tredoblet kapitalen vi har forpliktet.

Vi kjøpte eierandeler i to havvindprosjekter i Nordsjøen utenfor Tyskland og Danmark, og vi kjøpte oss inn i TENNET Tyskland, landets største strømnett.

Overføringskapasitet for strøm er en svært viktig del av infrastrukturen for fornybar energi, og dette er den første investeringen vi har gjort i strømnett.

Mandatet for forvaltningen setter en øvre grense for slike investeringer på 2 prosent av fondets verdi. Per i dag har vi investert 0,4 prosent, men gjennom de prosjektene vi nå har forpliktet kapital til, ligger vi an til å nå 1 prosent innen 2030.

Med de mulighetene vi nå ser i markedet er det å forvente at denne andelen vil øke fremover, og at vi kan nå 2 prosent i løpet av ganske kort tid.

Når alle prosjektene vi nå er investert i er i full drift vil våre investeringer i infrastruktur for fornybar energi utgjøre en produksjon tilsvarende 10 prosent av vårt årlige strømforbruk i Norge.

Ansvarlig forvaltning og hvordan fondet forvaltes under de midlertidige etiske retningslinjene har Ida allerede vært inne på.

I NBIM har vi styrket arbeidet med å identifisere risiko på tvers av våre investeringer, spesielt med tanke på selskapers eksponering mot krig og konflikt. Her har vi også god effekt av satsingen på KI, som hjelper oss med mer og bedre data. Vi kan nå overvåke alle selskapene vi eier på de fleste av verdens språk, når vi vil.

Men selv om vi står støtt i vårt arbeid, har den verden vi møter endret seg. Det er ikke lenger like mange der ute som synes at uavhengige styrer, troverdige klimaplaner og arbeidstakerrettigheter er like viktig som vi gjør. Mange pensjonsfond, regulatorer og selskaper har tonet ned sitt arbeid med disse temaene.

Samtidig ser vi en økende polarisering av investorlandskapet. Det er færre aksjonærforslag på generalforsamlinger knyttet til bærekraft enn for noen år siden. Og flere av forslagene går faktisk i motsatt retning og ber om færre klimatiltak og mindre innsats på mangfold. Vi må derfor vurdere detaljene i hvert forslag og veie dette mot hva selskapet allerede gjør. 

Når det er sagt, vår størrelse og åpenhet rundt hva vi gjør gir oss fortsatt en viktig stemme i markedet. Og den bruker vi aktivt til å fremme vårt syn. Selskapene lytter til oss, og ser på oss som en stabil og troverdig aktør i et turbulent landskap.

Om tre uker er det er 30 år siden de første pengene ble satt inn i fondet. Det skal vi naturligvis markere og sammen med Finansdepartementet har vi invitert over 400 elever fra videregående skoler til et arrangement i juni. For det er de som er fondets arvinger. Dette er et generasjonsfond.

Jeg leste et sted at de følelser og tanker som gjerne dukker opp hos en som fyller 30 år, er en blanding av glede og eksistensiell ettertanke. Du har opplevd mye, men det er tross alt tidlig i livet. Ble det slik jeg hadde sett for meg, og hva kommer nå?

Det er kanskje noe å ta med seg i det fondsåret som nå ligger foran oss. Vi skal glede oss over det vi har fått til, og bekymre oss litt for det som kommer.

Takk for meg.