Finansminister, stortingsrepresentanter. God morgen.

Internasjonal handel og økonomisk integrasjon mellom land har vært drivkrefter bak den formidable veksten i Statens pensjonsfond utland siden det første innskuddet for 30 år siden. De siste årene har vi sett at dette grunnlaget utfordres. Krig og konflikt, proteksjonisme og en mer fragmentert verdensøkonomi skaper usikkerhet. Samtidig står vi midt i et teknologisk epokeskifte.

Disse utviklingstrekkene påvirker fondet og Norges Banks forvaltning på flere måter. Til tross for en mer urolig verden har fondets avkastning vært god de siste årene. I fjor hadde fondet en avkastning på 15,1 prosent, og de siste tre årene har den samlede avkastningen av fondets aksjeportefølje vært over 70 prosent. Det er en utvikling vi ikke kan forvente at vil fortsette. Vi må være forberedt på at fondet kan falle mye i verdi, og at et stort fall ikke nødvendigvis vil etterfølges av rask oppgang.

De siste årene har vi tjent mye på at teknologiselskapene har steget i verdi. Samtidig har det ført til at noen enkeltselskaper nå utgjør en stor del av aksjeporteføljen. En annen observasjon er at statsgjelden har økt i mange land.

Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å vurdere fondets investeringsstrategi. Fondets obligasjonsinvesteringer, geopolitisk risiko og konsentrasjonsrisiko i aksjeporteføljen er viktige temaer. Selv om det ikke finnes enkle svar, vil arbeidet kunne styrke forståelsen av risiko i fondet. Norges Bank er bedt om å bidra med vurderinger og analyser, og vi vil komme tilbake med det til høsten.

Den geopolitiske situasjonen påvirker også rammene for den ansvarlige forvaltningen av fondet. Vi ser i økende grad et gap mellom forventningene ute og hjemme til hva det vil si å være en ansvarlig eier. Israels okkupasjon av palestinske områder og krigføringen i Gaza skapte sist sommer debatt om fondets investeringer. Flere var kritiske til Norges Banks håndtering. Vi har tatt kritikken på alvor.

I november satte regjeringen ned et utvalg som skal vurdere det etiske rammeverket. Utvalget skal ta stilling til krevende, men viktige spørsmål.

Mens arbeidet med det etiske rammeverket og fondets langsiktige investeringsstrategi pågår, fortsetter Norges Bank å forvalte fondet med mål om høyest mulig avkastning og på en ansvarlig måte. La meg trekke frem tre forhold som har vært viktige for hovedstyrets arbeid det siste året.

For det første. Finansdepartementet har fastsatt midlertidige etiske retningslinjer som skal gjelde frem til et nytt etisk rammeverk er på plass. Etter retningslinjene skal Etikkrådet identifisere selskaper for mulig eierskapsutøvelse og informere banken om disse selskapene. Bankens eierskapsutøvelse omfatter blant annet dialog med selskaper, stemmegivning og eventuelle risikobaserte nedsalg innenfor mandatet.

I tråd med oppdraget fra Finansdepartementet vil vi sørge for styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.

For det andre. Kunstig intelligens er et stadig viktigere arbeidsverktøy i forvaltningen av fondet. Det bidrar til økt kvalitet i beslutningene og lavere handlekostnader. Samtidig vet vi at kunstig intelligens også kan tas i bruk av aktører som ikke vil oss vel. Hovedstyret har over tid vært opptatt av operasjonell robusthet og legger vekt på at bruken av kunstig intelligens skal være ansvarlig.

For det tredje. Hovedstyret fastsatte i fjor en ny strategi for forvaltningen av fondet. Strategien inneholder blant annet en justert strategi for eiendomsforvaltningen. Resultatene som er oppnådd i eiendomsforvaltningen har over tid vært svake, og det har vært behov for å justere kursen.  

Klimahandlingsplanen som hovedstyret sluttet seg til i fjor, peker på at klimaendringene også skaper muligheter for oss som investor. I strategien har vi hevet ambisjonsnivået for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Vi mener fondets størrelse og lange tidshorisont gjør det godt egnet for investeringer i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Slike investeringer gjøres som del av den aktive forvaltningen, med mål om å oppnå en høyere avkastning enn i fondets referanseindeks. Investeringene i eiendom og infrastruktur bidrar samtidig til at fondets investeringer blir spredt på flere aktivaklasser.

Bred spredning av investeringene har lenge vært et bærende element i fondets investeringsstrategi. I en stadig mer urolig verden blir ikke det mindre viktig.

Med det gir jeg ordet videre til Nicolai Tangen.