Oppsummering

• Det er en svak men økende vekst både i eksport- og hjemmemarkedsindustri.
• Veksten i privat konsum bidrar til produksjonsvekst i hjemmemarkedsindustri.
• Noe eksportrettet virksomhet opplever bedre internasjonale markeder, blant annet gjelder det fiskeprodukter. Andre bedrifter sliter med fallende dollarkurs, det fører for eksempel til at verftsindustrien har problemer med å få nye oppdrag.
• Etterspørselen etter tjenesteyting rettet mot næringslivet øker. Veldig mye tyder på at det var et skift fra redusert etterspørsel til økt etterspørsel sommeren 2003.
• Generelt preges industri og næringsrettet tjenesteyting av en gryende og nøktern optimisme. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til vekstens styrke og vedvarenhet. I industrien er det tilbakeholdenhet med kapasitetsutvidelser og nyansettelser.
• For bygg- og anleggsvirksomhet er det økende volum i store deler av landet. Kun i hovedstadsområdet er det fortsatt fall i aktivitetsnivået.
• Etterspørselsveksten er størst innen varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene. Siste måneder synes volumveksten i varehandelen å ha vært på omlag 4 prosent.
• Veksten i det private forbruket er sterk nok til å hindre ytterligere fall i samlet sysselsetting, og det synes å være er økende tro på sysselsettingsvekst framover spesielt innen tjenesteyting.
• Til tross for gryende optimisme indikerer bedriftenes investeringsplaner ingen vesentlige økninger i investeringene neste år.
• Lønnsomheten bedres både i industri og tjenesteyting som følge av stort fokus på effektivitetsforbedringer over en lengre periode, bedre kapasitetsutnyttelse og økt volum.

Region Sørvest

• Den påbegynte oppgangen i økonomien drives primært av en sterkere etterspørsel fra husholdningene. Rentenedgangen og oppfatningen av mer normale strømpriser gir husholdningene større spillerom.
• Framgangen har allerede manifestert seg i noen bransjer, spesielt varehandel (dagligvarer, kjøkkenutstyr, hvitevarer og elektronikk) og til dels tjenesteyting (finans).
• Generelt preges næringslivet av en gryende og nøktern optimisme. Samtidig preges situasjonen av tilbakeholdenhet med investeringer og nyansettelser grunnet usikkerhet og en betydelig risikoaversjon. Inntektene skal først tjenes før det investeres i kapasitetsøkninger.
• Sysselsettingsveksten lar vente på seg. De fleste melder om stabil eller noe redusert sysselsetting.
• Bygg og anlegg som før sommerferien varslet om et magert annet halvår, er nå langt mer optimistiske. Husholdningene rehabiliterer boligene og nedgangen i boligbygging synes også å ha stoppet opp.
• Olje- og leverandørindustrien står ved et veiskille. Bransjen forventer en åpning i Barentshavet og endret skatteregime. Vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet viser jevn og moderat vekst.
• Alle næringer melder fortsatt om et arbeidsmarked som flyter over av velkvalifisert arbeidskraft.
• Utsalgsprisene endrer seg svakt i perioden, men en viss oppgang på linje med den generelle prisstigningen. Fortsatt ledig kapasitet i bygg og anlegg, samt deler av oljeindustrien, forklarer at prisene i nye anbud ikke øker.
• Driftsmarginene som i vår var nedadgående for alle sektorer viser nå en svakt oppadgående tendens, bortsett fra i næringer som har overskuddskapasitet.
• Rentenedgangen gir positiv effekt på kapitalintensive bedrifter og bransjer, men har foreløpig ikke påvirket investeringsnivået. Så langt synes det som den forventede markedsutvikling er en viktigere indikator for investeringslysten enn rentenivået.

 Region Sør

• På hjemmemarkedet begynner økende etterspørsel fra husholdningene å gi merkbare virkninger i varehandel og tjenesteytende næringer.
• Deler av eksportindustrien opplever voksende etterspørsel som tilskrives gunstigere kronekurs og interne kostnadsreduksjoner.
• Andre eksportnæringer, som skipsbygging, møter et meget lavt internasjonalt prisnivå. Det er stor etterspørsel i markedet, men de fleste norske aktørene er ikke konkurransedyktige på grunn av høyt norsk kostnadsnivå.
• Investeringer i kapasitetsutvidelser lar vente på seg. Mange melder om ledig kapasitet i maskiner og anlegg, mens de fleste bedriftene har liten ledig kapasitet i sitt personal.
• De aller fleste bedrifter ser for seg fortsatt reduksjon i sysselsetting som middel til effektivisering og kostnadsreduksjon.
• Arbeidsledigheten er høy og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er god. Samtidig er det høy takt i arbeidsformidlingen. Halvparten av de som blir arbeidsledige får ny jobb i løpet av tre måneder og ni av ti innen 12 måneder.
• Offentlig sektor har trange budsjetter og ser for seg stagnasjon eller reduksjon i sysselsettingen.

 Region Øst

• Aktiviteten ser ut til å øke i de fleste næringer. Byggebransjen er her et unntak. Veksten i etterspørsel er høyest innen varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene, men også i industrien og tjenesteyting rettet mot næringslivet har etterspørselen tatt seg opp. Ordretilgangen indikerer videre vekst.
• Nedgangen innen næringseiendom fortsetter. Spesielt gjelder dette for kontormarkedet. Etterspørselen etter butikklokaler er imidlertid god, og aktiviteten i anleggssektoren betegnes som høy, og økende.
• Prisene på brukte boliger øker og beholdningen av nye usolgte boliger reduseres. Ordretilgangen øker, men det ventes ikke at byggeaktiviteten vil øke de nærmeste månedene.
• Til tross for økt optimisme er det fortsatt ikke tegn til noen vesentlig økning i investeringene neste år.
• Med unntak av i industrien ser fallet i sysselsettingen ut til å ha stoppet opp, og i privat sektor er det flere som melder at de har planer om å øke sysselsettingen fremover enn det er bedrifter som planlegger nedbemanninger.
• Lønnsomheten i hele privat næringsliv er økende ikke bare som følge av kostnadskutt, men også på grunn av inntektsvekst.
• Bedriftene betegner fortsatt kapasitetsutnyttelsen som lavere enn "normalt".
• I varehandelen og tjenesteytende bedrifter rettet mot husholdninger er det tendenser til økte innkjøpspriser på importerte varer og tjenester som følge av valutakursutviklingen.

 Region Nordvest

• Aktivitetsnivået er fortsatt noe lavt i regionen, men denne runden bekrefter tidligere signaler om at en i bransje for bransje har sett bunnen og er forsiktig på vei opp igjen. Tiden det tar varierer fra bransje til bransje og det er til dels sprikende signaler fra ulike kontakter.
• Etterspørselen fra private husholdninger øker. I første rekke gjelder dette etterspørsel, produksjon og varehandel rettet mot varige konsumgoder, og i mindre grad mot bolig der markedet foreløpig ligger relativt flatt.
• Tjenesteyting rettet mot husholdninger viser en mer positiv utvikling enn tjenesteyting rettet mot næringslivet, selv om en også her ser tegn til økt aktivitet.
• For eksportrettet næringsliv er valutakursutviklingen viktig og svekket krone overfor Euro har hatt en positiv effekt for noen bransjer som fiskeindustri og oppdrett. Samtidig har styrket Euro og NOK overfor USD medført økt konkurranse fra dollarbasert produksjon i Asia og Amerika. Eksempelvis står den dollarbaserte verftsindustrien fortsatt overfor en svak ordresituasjon til tross for et økende marked.
• Bare unntaksvis rapporteres det om økt sysselsetting. De fleste vil holde et stabilt nivå og heller redusere lønnsandelen gjennom automatisering eller produktivitetsforbedring når aktiviteten øker. Innen verftsindustrien trappes sysselsettingen fortsatt ned og flere entrer en periode med "hull i beskjeftigelsen" de nærmeste kvartalene.
• Næringslivet er forsiktige med hensyn til investeringer og låneopptak. Delvis skyldes dette bankenes strategi. Innen bygg, anlegg og innredningsbransjene har aktiviteten fremdeles ikke tatt seg vesentlig opp, men en venter at det vil ta seg noe opp til neste år.
• Etter en lengre periode med kostnadsreduksjoner, produktivitetsforbedringer og struktur rasjonaliseringer ser en tegn til bedret soliditet og resultat i regionens næringsliv og flere fokuserer nå på inntektsvekst. Lønnsoppgjørene har generelt vært moderate i år, særlig i industrien, og mange venter et moderat oppgjør også til neste år.

 Region Nord

• Industri for hjemmemarkedet rapporterer om at etterspørselen har stabilisert seg innenfor enkelte bransjer. Eksportindustrien melder om økt etterspørsel etter produkter. For enkelte spesialprodukter har det vært en markant oppgang, (bearbeidete lakseprodukter, kjøle og fryseanlegg). Enkelte industrisektorer i spesielle områder (Finnmark) er imidlertid fortsatt i en svært vanskelig situasjon, men man har tro på fremtiden som følge av strukturendringer i fiskeflåten i området.
• Tjenesteyting mot næringslivet og husholdning rapporterer om positiv utvikling siste tre måneder, og forventninger om fortsatt vekst. Innenfor hotellbransjen meldes det om økt kurs og konferanse aktivitet, flere forretningsreiser og at folk reiser mer i fritiden som følge av bedre økonomi. I tillegg er det vekst i boligmarkedet og IT-bransjen.
• For varehandelen er det fortsatt vekst. For bilbransjen er en negativ trend snudd. De produktgruppene som det er oppsving i er: biler, mat og bygningsartikler for hus og hjem.
• Innen industri, bygg og anlegg er det fortsatt ledig kapasitet, men nedgangen i ansatte har stabilisert seg. Innen andre næringer er det muligheter for vekst i sysselsettingen, men man er avventende. I offentlig sektor fokuseres det på effektivisering ved hjelp av omorganisering, men antall ansatte holdes stabilt på tross av svak kommuneøkonomi.
• Nedgangen i utsalgsprisene for hjemmemarkedsindustrien og for varehandel har flatet ut. For de øvrige næringene er trekkene som foregående periode med stabile priser innen tjenesteyting rettet mot næringslivet og husholdninger. Innen reisebyrå er det nedgang i prisene i takt med lavere kostnader for flybilletter. Prisene går opp innen IT fordi det er flere henvendelser. I tillegg er det er prispress i kompetansebransjene og innen reiseliv. Bygg og anleggsbransjen oppnår bedre timepriser.
• Rentenedsettelsene rapporteres å ha store, positive effekter, både for resultatet og for markedet til mange av bedriftene. Den positive psykologiske effekten rapporteres nå å begynne å gjøre seg gjeldende spesielt i boligomsetning, varehandel og tjenester til husholdningene.

 Region Midt-Norge

• Det siste halve året har det vært en svak økning i samlet industriproduksjon.
• Bedrifter som selger tjenester til næringslivet har etter sommeren opplevd en økning i etterspørselen.
• Veksten innen varehandel er sterk og økende.
• Veksten innen bygg- og anleggssektoren har de siste årene vært jevn og tilpasset tilbudet i markedet. Denne utviklingen forsetter. Omfanget på boligbygging har vært stabil de siste årene og fortsetter på samme nivå, fallet i næringsutbygginger har stanset og veksten i etterspørselen fra det offentlige har stanset.
• I de aller fleste markedene blir konkurransen stadig mer intens. Det gjelder også varehandel selv om det har vært en markert omsetningsvekst i flere år, noe som skyldes nyetableringer og utbygginger.
• Samlet sett er det vår vurdering at alle deler av økonomien vokser, men blant virksomheter som ikke selger direkte til forbrukerne er det stor usikkerhet rundt styrken og varigheten på oppgangen.
• Utsalgspriser og driftsmarginer har endret seg veldig lite etter sommeren.
• Sysselsettingen er fortsatt svakt avtagende i industrien, uforandret i offentlig sektor, men svakt økende i noen andre bransjer. Arbeidsledigheten har sluttet å øke, og vår oppfatning er at det vil bli en tendens til lavere arbeidsledighet i den nærmeste framtid.

 Region Innland

• Veksten i varehandelen og tjenesteyting rettet mot husholdningene holder seg relativt sterk grunnet moderat prisvekst og økt disponibel inntekt i husholdningene.
• Tjenesteyting rettet mot næringslivet ser ut til å oppleve en viss økning i etterspørsel og aktivitetsnivå, etter en periode med stagnasjon.
• Aktiviteten i industrien er svakt økende, både for hjemmemarkedsindustri og eksportindustri. Hjemmemarkedsindustrien trekker fordeler av økende etterspørsel, mens eksportindustrien nyter godt av svekkelsen av krona, samt sterkere etterspørsel på noen markeder.
• Aktivitetsutviklingen i bygg- og anleggsnæringen er svært ulik i ulike regioner i Innlandet. Totalt sett skjer det en svak aktivitetsøkning.
• Med unntak for kommunene ser fallet i sysselsetting ut til å avta. Det er imidlertid få, både innen offentlig og privat sektor, som melder om planer for økt sysselsetting fremover.
• Privat sektor virker noe mer positiv i forhold til investeringsplaner, men det er lite som tyder på nevneverdig vekst i investeringene.
• Marginene er svakt økende for industri og tjenesteyting (ekskl. varehandel). Hovedårsaken er økt etterspørsel og noe økende priser innenlands, samt svekket norsk krone.
• De fleste bedrifter kan øke produksjonen noe uten å øke antall ansatte. Relativt sett er det er størst ledig produksjonskapasitet i industrien.