Veksten i kreditt og eiendomspriser avtok i løpet av fjoråret etter å ha vært høy under koronapandemien. I år har veksten i eiendomsprisene igjen tiltatt, men vi venter at veksten avtar fremover. Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Bankene er godt rustet til å oppfylle vedtatte krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Usikkerhet om de globale vekst- og inflasjonsutsiktene har bidratt til store svingninger i finansmarkedene den siste tiden. Dersom risikopremier ute øker brått og formuespriser faller markert, kan det også påvirke det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet kan føre til at slike forstyrrelser får større konsekvenser for norsk økonomi.

– Kravet til motsyklisk kapitalbuffer gjør bankene mer solide, og dermed mer robuste i møte med forstyrrelser, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank har i dag publisert et oppdatert rammeverk for beslutning av krav til motsyklisk kapitalbuffer, se Norges Bank Memo 4/2022. Oppdateringen er basert på erfaringer og praksis de siste årene, og representerer ingen endring i praksis for beslutning om bufferkravet. I dag har Norges Bank også publisert rammeverk for råd om krav til systemrisikobufferen, se Norges Bank Memo 5/2022. Norges Bank vil til høsten gi råd til Finansdepartementet om nivået på systemrisikobufferen.    

Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Bufferkravet er vedtatt økt til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, til 2 prosent fra 31. desember 2022 og til 2,5 prosent fra 31. mars 2023.