Sårbarheten i det norske finansielle systemet er ikke vesentlig endret det siste året. Etter å ha økt kraftig i lengre tid, er prisnivået på boliger og næringseiendom høyt. De siste par årene har boligprisene vokst langsommere enn inntektene.

– Gjelden i husholdningene er høy, men oppbyggingen av gjeld bremser opp, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

De siste årene har norske myndigheter gjennomført en rekke tiltak for å dempe sårbarheten i det finansielle systemet. Boliglånsforskriften, gjeldsregisteret og nye tiltak rettet mot forbrukslånsmarkedet er med på å bremse gjeldsveksten i husholdningene. Samtidig er kravene til bankenes kapital og likviditet blitt betydelig strengere, og bankene er lønnsomme, solide og har god tilgang på finansiering.  

Stresstesten i denne rapporten illustrerer at bankene samlet tåler tapene fra en nedtur i norsk økonomi. Samtidig kan de forsterke en nedgang ved å redusere sine utlån. For å motvirke dette, kan myndighetene sette ned kravet til motsyklisk kapitalbuffer og la bankene tære på øvrige buffere.   

Usikkerheten i verdensøkonomien utgjør en risiko for den finansielle stabiliteten i Norge. Hendelser i internasjonal økonomi og finansmarkeder kan påvirke Norge, og virkningene kan bli forsterket av sårbarheter i det norske finansielle systemet.

– Så langt har usikkerheten internasjonalt ikke ført til alvorlige konsekvenser for norsk økonomi. Norske banker har i liten grad blitt påvirket, men dette kan endre seg raskt, sier visesentralbanksjef Nicolaisen.

Klimaendringer og tiltak for å dempe dem påvirker alle deler av økonomien, og innebærer en risiko for finansiell stabilitet. Endringer i klimaregulering, ny teknologi og endrede preferanser hos investorer og forbrukere kan innebære en overgangsrisiko for norsk økonomi i årene som kommer. Innenfor sine mandater kan sentralbanker og finanstilsyn fremme finansiell stabilitet ved å bidra til at finansiell sektor kommuniserer relevant informasjon og inkluderer klimarisiko i risikostyringen, og ved å påse at all risiko har forsvarlig kapitaldekning.

Rapport:

• Finansiell stabilitet 2019

Relaterte publikasjoner:

• Staff Memo 9/2019: Hvordan påvirker IFRS 9 Bankenes tapsføring i dårlige tider?
• Staff Memo 10/2019: Hvor mye ren kjernekapital må bankene sette av ved utlån til næringseiendom?