Veksten hos våre viktigste handelspartnere har vært om lag som ventet siden publisering av Pengepolitisk rapport 1/12. Finanspolitiske innstramminger og strammere kredittforhold bidrar til fortsatt fall i aktivitetsnivået i euroområdet. Også i Storbritannia er det nedgang i produksjonen. I USA fortsatte den forsiktige bedringen inn i første kvartal, men nye tall de siste ukene tyder på noe svakere utvikling. Oljeprisen har falt noe siden mars, men er fremdeles høy.

Uroen i finansmarkedene har igjen tiltatt noe. Renten på spanske og italienske statspapirer har økt. Internasjonale aksjeindekser har falt, særlig i Europa. Styringsrentene ute er nær null i mange land, og den forventede oppgangen i rentene ute er skjøvet ytterligere ut i tid. Kronen svekket seg umiddelbart etter rentemøtet i mars og har siden da holdt seg nokså stabil.

Her hjemme har pengemarkedsrentene falt som følge av nedgangen i styringsrenten i mars. Markedsrentene ligger likevel fortsatt markert høyere enn den forventede styringsrenten. Kredittpremiene på OMF og bankobligasjoner har holdt seg oppe. Høye påslag og kredittpremier gjør at renten publikum betaler, er vesentlig høyere enn den lave styringsrenten skulle tilsi. Samtidig meldte bankene i april at de økte sine marginer på utlån og strammet inn kredittpraksisen overfor husholdninger og foretak i 1. kvartal.

Kontaktene i vårt regionale nettverk melder om en noe høyere aktivitetsvekst enn ventet. Det er god vekst i både sysselsettingen og arbeidstilbudet. Arbeidsledigheten holder seg lav og nokså stabil. De avtalte tilleggene i lønnsforhandlingene så langt er i tråd med anslagene fra mars. Husholdningene gir uttrykk for noe sterkere optimisme om fremtidsutsiktene. Det private forbruket er noe høyere enn lagt til grunn, og veksten i boligprisene har tiltatt. Veksten i konsumprisene har vært om lag som ventet, og den underliggende inflasjonen vurderes å ligge mellom 1 og 1½ prosent.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. På møtet 14. mars vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden fram til neste pengepolitiske rapport legges frem 20. juni, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Svake vekstutsikter i Europa og den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen lav. Hvis renten settes for høyt, øker risikoen for at kronen styrker seg og at inflasjonen blir for lav. Den svake utviklingen ute demper den økonomiske veksten blant norske bedrifter som møter internasjonal konkurranse. Virkningen på norsk økonomi av vedvarende lavkonjunktur ute, sammen med svært lave renter ute taler for å holde renten lav. På den andre siden er det tegn til bedre utvikling i norsk økonomi. Kapasitetsutnyttingen er nær et normalt nivå, og aktiviteten i oljerelaterte næringer er høy. Lave renter over lang tid kan føre til at husholdninger tar stor risiko og bygger opp for høy gjeld. Disse forholdene tilsier at styringsrenten etter hvert settes gradvis opp mot et mer normalt nivå.

I Pengepolitisk rapport 1/12 ble det anslått at styringsrenten ville bli holdt på dagens nivå det nærmeste året. Det er tegn til at aktiviteten i norsk økonomi er litt høyere enn ventet i mars, men uroen i finansmarkedene har igjen tatt seg opp.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak
Styringsrenten holdes uendret på 1,5 prosent.