Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 24. mars legger vi vekt på følgende:

• Aktiviteten i USA og Asia har vært noe høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport. IMF har justert opp anslagene for veksten i verdensøkonomien i 2010 fra 3,9 prosent i januar til 4,2 prosent i april. Arbeidsmarkedet i USA og Storbritannia viser bedring, mens arbeidsledigheten har steget noe i euroområdet. Kapasitetsutnyttingen er fortsatt lav i industrilandene.
• Den underliggende konsumprisveksten holder seg lav i mange land. Inflasjonsforventingene på ett års sikt har steget litt. De langsiktige inflasjonsforventningene holder seg stabile i de fleste industrilandene.
• Styringsrentene er fortsatt lave i mange land. Markedsaktørene venter at styringsrentene vil bli satt opp i noen land de nærmeste månedene, men på lengre sikt har forventningene falt noe.
• Styringsrenten er blitt satt opp i Australia med 0,25 prosentenheter til 4,5 prosent.
• Euro har svekket seg markert mot amerikanske dollar og andre valutaer.
• De langsiktige statsobligasjonsrentene har steget vesentlig i flere europeiske land som har underskudd i statsfinansene. Forskjellen mot tysk 10-årig statsobligasjonsrente har økt med henholdsvis 3,1 og 1,2 prosentenheter for Hellas og Portugal. For Irland og Spania har rentedifferansen økt med henholdsvis 0,8 og 0,4 prosentenheter. Det ble 2. mai enighet mellom Hellas, IMF og landene i euroområdet om vilkårene for en låneavtale på 110 milliarder euro over 3 år.
• Påslagene i de kortsiktige pengemarkedsrentene i USA har økt marginalt i forhold til forventede styringsrenter. Utslagene er noe større for de lengre pengemarkedsrentene. I tillegg har differansen mellom europeiske pengemarkedsrenter (EURIBOR) og renten på tyske statspapirer økt.
• I Norge er påslaget på tremåneders pengemarkedsrente så langt i andre kvartal 0,1 prosentenheter høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Rentedifferansen overfor handelspartnerne er nå 1,8 prosentenheter på tremåneders pengemarkedsrenter.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har styrket seg med 1,7 prosent. Så langt i andre kvartal har kronekursen vært 0,8 prosent sterkere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.
• Aksjeindeksene i USA er om lag uendret, mens de har falt noe i Europa. Hovedindeksen på Oslo Børs er om lag uendret. Forventet volatilitet i det amerikanske aksjemarkedet har økt, men er fortsatt vesentlig lavere enn høsten 2008.
• Spotprisen på Brent Blend olje har økt med 13 prosent. De siste fem handledagene har spotprisen i gjennomsnitt vært 86 dollar per fat. The Economists prisindeks for råvarer har økt med 5 prosent, målt i XDR [1]. Fraktratene for tørrlast har falt med 2 prosent.
• Fra mars 2009 til mars 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) 3,4 prosent. KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg 1,9 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,7 og 3,5 prosent. Veksten i konsumprisene var om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 1/10.
• I avtalen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet bidrar tarifftillegg og andre justeringer med om lag 1 prosent lønnsvekst for industriarbeidere. I tillegg kommer et lønnsoverheng på 1 prosent og lønnsglidning gjennom året. Øvrige tariffavtaler i næringslivet ser ut til å ha lagt seg på en tilsvarende linje.
• Reviderte arbeidsmarkedstall fra NAV viser at ledigheten steg noe mindre i fjor høst enn tidligere antatt. Registrert ledighet korrigert for sesongmønster var 2,9 prosent av arbeidsstyrken i april, uendret fra mars, og om lag som anslått i siste pengepolitiske rapport. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var sysselsettingen 3000 personer høyere i perioden desember til februar enn i tremånedersperioden fram til november 2009.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 0,4 prosent fra februar til mars 2010, etter et fall på 0,8 prosent måneden før. Varekonsumet økte med 0,6 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. Ulike tillitsindikatorer som måler forbrukernes syn på egen og landets økonomi, viser fortsatt økning.
• Ifølge Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse rapporterte bankene om ytterligere lettelser i kredittpraksisen overfor foretak i første kvartal 2010. Kredittpraksisen overfor husholdninger ble strammet noe inn.
• Tolvmånedersveksten i den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) var 3,9 prosent i mars. Husholdningenes gjeld vokste med 6,4 prosent. Ikke-finansielle foretaks gjeld faller fortsatt.
• Ifølge finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner var husholdningenes nettofinansinvesteringer -12 milliarder kroner i fjerde kvartal 2009. Dette var 5 milliarder kroner lavere enn i samme kvartal året før. Samlet var nettofinansinvesteringene -13 milliarder kroner i 2009.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 0,4 prosent i april, etter en økning på 1,1 prosent i mars. Boligprisene var i april 3,7 prosent høyere enn ved toppen i juni 2007 og 15,5 prosent høyere enn ved bunnen i november 2008. Reelt ligger boligprisene fortsatt noe under toppnivået i 2007.
• Ifølge byggearealstatistikken var igangsetting av boliger 9 prosent høyere i perioden desember til februar enn i tremånedersperioden fram til november 2009, korrigert for sesongmønster. Tilsvarende tall for andre bygg var 18 prosent.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster økte med 0,8 prosent i februar, etter å ha falt i de to foregående månedene. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien og Norges Banks regionale nettverk venter bedriftsledere moderat vekst i produksjonen fremover.
• Eksportverdien av tradisjonelle varer økte med 4,9 prosent fra fjerde kvartal 2009 til første kvartal 2010. Importen økte med 1,4 prosent i samme periode.

Avveiing

Det er oppgang i verdensøkonomien, men kapasitetsutnyttingen er fremdeles lav i mange land. Arbeidsmarkedet viser tegn til bedring i USA og Storbritannia, mens arbeidsledigheten fortsatt stiger i euroområdet. Oljeprisen og andre råvarepriser har økt. Det er forventninger i markedet om at styringsrentene i euroområdet, USA og Storbritannia vil holde seg nær null en tid fremover. For flere av de mindre landene venter markedet økning i rentene de nærmeste månedene. Usikkerhet om statsfinansene i Hellas har smittet over til andre europeiske land og markeder. Det er enighet mellom Hellas, eurolandene og IMF om en låneavtale, men markedet for statspapirer er fortsatt preget av uro. Veksten i euroområdet kan bli svakere enn vi har ventet.

I Norge har konsumprisveksten avtatt som ventet. Den underliggende prisveksten er nå rundt 2 prosent og vil trolig falle ytterligere noe fram mot sommeren som følge av styrkingen av kronen det siste året. Etter hvert som kapasitetsutnyttingen øker og virkningene av kronestyrkingen fases ut, anslår vi at konsumprisveksten gradvis tiltar igjen.

Veksten i norsk økonomi ser ut til å ta seg opp om lag som ventet. Arbeidsledigheten har vært som anslått, men kapasitetsutnyttingen er trolig fortsatt lavere enn normalt. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk ser for seg moderat vekst i produksjonen fremover.
 
Renten er lav. Boligprisene fortsetter å stige, og kredittveksten i husholdningene holder seg oppe. Innstramming i bankenes kredittpraksis overfor husholdningene kan bidra til å dempe gjeldsveksten. Over tid kan husholdningenes låneopptak likevel øke mye og sparingen falle. Hensynet til å gardere oss mot risikoen for fremtidige ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, trekker i retning av at renten gradvis bringes nærmere et mer normalt nivå.

På den andre siden kan utviklingen i Europa bli svakere enn lagt til grunn og uroen i finansmarkedene vare ved. Dessuten kan kronen bli sterkere enn anslått, slik at inflasjonen holder seg lav lenge. Risikoen for et nytt tilbakeslag i Europa kan tale for å avvente økningen i renten.

Utviklingen i Europa øker usikkerheten om utsiktene også for norsk økonomi. Hovedstyret vedtok i mars at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½–2½ prosent fram til neste rapport legges fram 23. juni 2010 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Analysene i Pengepolitisk rapport 1/10 tilsier at styringsrenten deretter skal økes gradvis. Samlet tilsier utsiktene og risikobildet at renten økes ved dette møtet. Vi har som et alternativ vurdert å holde renten uendret.

Vedtak

Styringsrenten settes opp med 0,25 prosentenheter til 2 prosent med virkning fra 6. mai 2010.

Fotnoter

[1]  Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 3. mai var 1 XDR=8,91 NOK