Den underliggende prisveksten har tiltatt, men er lavere enn inflasjonsmålet. Ulike mål på den underliggende inflasjonen ligger mellom 1½ og 2 prosent. Veksten i norsk økonomi er fortsatt sterk, og sterkere enn tidligere anslått. Kapasitetsutnyttingen er høy. Lønnsveksten tiltar, og det er utsikter til høyere prisstigning.

Samtidig har kronen styrket seg betydelig, og det er utsikter til at en noe svakere utvikling i verdensøkonomien etter hvert vil bidra til å dempe inflasjonen og veksten i produksjonen og sysselsettingen i Norge. Pengemarkedsrentene har dessuten steget mer enn markedets forventninger til styringsrenten på kort sikt skulle tilsi.

Analysene i Pengepolitisk rapport 3/07 tilsier at styringsrenten skal settes ytterligere opp, men noe mindre enn vi så for oss i juni. Høyere rente bidrar til at kapasitetsutnyttingen etter hvert kan avta, slik at inflasjonen ikke blir for høy. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 4¾ - 5¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 13. mars 2008, med mindre norsk økonomi blir utsatt for uventet store forstyrrelser. Når vi har et inflasjonsmål, følger det at vi vil være vare for virkningene på kronekursen av økte renter når prisstigningen er lav.

Anslagene er usikre. Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Den høye kapasitetsutnyttingen og økt kostnadsvekst kan på den ene siden medføre at inflasjonen tiltar raskere enn ventet. På den andre siden har risikoen for lav vekst i verdensøkonomien økt.  Hvis utviklingen i verdensøkonomien blir svakere eller hvis kronen blir sterkere enn vi legger til grunn, kan inflasjonen bli lavere enn vi nå anslår.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 26. september legger hovedstyret vekt på følgende:

• Den økonomisk veksten i USA er svekket, og det er utsikter til noe lavere vekst i Vest-Europa. Utviklingen er sterk i fremvoksende økonomier, særlig i Kina, India og Russland.
• Det er fortsatt uro i de internasjonale penge- og kredittmarkedene. Mange av sentralbankene har fortsatt å tilføre rikelig med likviditet til pengemarkedene. Også i Norge ligger rentene på lån med løpetider over 1 uke fortsatt vesentlig høyere enn markedsaktørenes forventninger til styringsrenten. Det ser ut til at bankenes utlånsrenter i høst er satt opp mer enn styringsrenten.
• Markedsaktørenes forventninger til sentralbankenes styringsrenter har avtatt både ute og hjemme. Sentralbanken i Sverige har økt sin styringsrente med 0,25 prosentenheter. Aksjekursene er gjennomgående noe høyere enn i slutten av september.
• Spotprisen på Brent Blend olje er nå om lag 89 dollar, en økning på 11 dollar siden forrige rentemøte. Økningen målt i andre valutaer er mindre. Et veid gjennomsnitt av Statoil og Hydros salgspris for gass viste en liten økning fra andre til tredje kvartal. Samlet produksjon av petroleum på norsk sokkel falt med om lag 6 prosent i perioden januar til august sammenliknet med samme periode i fjor.
• Etter en kraftig styrking av kronen gjennom sommeren, har den importveide kursen på norske kroner ytterligere styrket seg med om lag 0,3 prosent.
• Nedgangen i strømprisene gir lav samlet prisvekst. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var i september -0,3 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer steg konsumprisene (KPI-JAE) 1,6 prosent siste tolv måneder, ned fra 1,8 prosent i august. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i KPI var 1,6 prosent i september, mens en vektet median viste en vekst på 1,8 prosent.
• Prisene på tradisjonelle eksportvarer falt med 1,7 prosent fra tredje kvartal i fjor til samme kvartal i år ifølge utenrikshandelsstatistikken. Importprisene for varer utenom energi steg med 3,4 prosent i samme periode.
• I september var den registrerte ledigheten justert for sesongvariasjon 1,8 prosent av arbeidsstyrken, om lag det samme som måneden før. Slik den blir målt i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU), var den sesongjusterte arbeidsledigheten 2,5 prosent av arbeidsstyrken i juli (tremånedersperioden juni – august). Sysselsettingen steg med 7 000 personer fra juni til juli, og arbeidsstyrken økte med 8 000 personer i samme periode.
• Industriproduksjonen økte sesongjustert med 0,3 prosent i tremånedersperioden juni til august sammenlignet med forrige tremånedersperiode. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien viste fortsatt økning i produksjonsvolum, ordrebeholdning og sysselsetting i tredje kvartal.
• Foretakenes innenlandske bruttogjeld var i august 21,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Pengemengden i foretakene steg med 26,7 prosent i samme periode. Det ble satt i gang 22 prosent flere kvadratmeter næringsbygg i årets åtte første måneder enn i samme periode i fjor.
• Ifølge finansregnskapet var husholdningenes nettofinansinvesteringer på
  -79,0 milliarder kroner summert over de siste fire kvartalene til andre kvartal i år. Husholdningenes nettofordringer økte likevel med 59,3 milliarder kroner i den samme perioden som følge av verdipapirgevinster og endret beregningsgrunnlag for verdipapirer. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var ved utgangen av august 12,0 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Husholdningenes varekonsum var 7,7 prosent høyere i august i år enn i august i fjor.
• Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk viser at den sesongjusterte månedsveksten i boligprisene falt for tredje måned på rad i september. Tolvmånedersveksten var 7,6 prosent i september, ned fra 9,2 prosent i august. Det settes i gang færre nye boliger enn tidligere i år. Ifølge konsulentfirmaet ECON Pöyry var både salgstakt og antall solgte nye boliger på Østlandet lavere i september og oktober enn ved forrige tomånedersperiode.

 Figurer og bakgrunnsmateriale