Lav og stabil inflasjon er det overordnede målet for pengepolitikken. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting og motvirke at finansielle ubalanser bygger seg opp. 

– Så lenge det er tillit til at inflasjonen vil være lav og stabil, vil svingninger i prisveksten rundt målet på 2 prosent trolig ikke ha vesentlige samfunnsøkonomiske kostnader. Vi vil imidlertid legge vekt på å unngå store og vedvarende avvik fra inflasjonsmålet, både på over- og undersiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent veies mot hensynet til økonomisk stabilitet. I strategien er Norges Bank tydeligere enn før på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved lavkonjunkturer.

– Høy arbeidsledighet innebærer både tapt verdiskapning for samfunnet og økonomiske og helsemessige konsekvenser for dem som ikke finner arbeid. Lav ledighet, derimot, har ingen direkte kostnader. Derfor vil vi normalt ikke ha hastverk med å dempe et høyt aktivitetsnivå i økonomien så lenge det er utsikter til at prisveksten holder seg i et område nær 2 prosent, og det ikke er tegn til at finansielle ubalanser bygger seg opp, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

I noen situasjoner kan det være konflikt mellom økonomisk stabilitet på kort og lengre sikt.

– Ekspansiv pengepolitikk kan føre til en økning i boligpriser og gjeld som blir så høy at den kan komme i konflikt med hensynet til stabilitet på lengre sikt. Da kan det være grunnlag for å begynne å normalisere renten litt tidligere enn hensynet til å holde aktiviteten oppe på kort sikt kunne tilsi, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Se Norges Banks pengepolitiske strategi