Rentebeslutning september 2026
På møtet 23. september besluttet komiteen å sette styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent.
Rentebeslutning - pressemelding
Styringsrenten settes opp til 4,50 prosent
På møtet 23. september kom Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet frem til at det er behov for en noe strammere pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen besluttet å sette styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent.
– Prisveksten har ligget over målet i flere år. Ved å sette opp renten bidrar vi til å dempe prisveksten. Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover, og komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom det blir nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent innen rimelig tid, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
– På rentemøtet i juni mente vi at det trolig ville bli nødvendig å heve renten på et av de nærmeste rentemøtene. I sommer har den underliggende prisveksten avtatt noe og vært lavere enn ventet. Men utsiktene for inflasjonen noe frem i tid synes ikke å være vesentlig endret, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Prisveksten har ligget over målet i flere år. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi har avtatt og synes nå å være litt under et normalt nivå. På rentemøtet i juni var komiteens vurdering at det trolig ville bli behov for å sette renten videre opp på et av de nærmeste rentemøtene. Siden juni har komiteen merket seg følgende:
- Veksten i konsumprisindeksen (KPI) har vært høyere enn anslått, mens den underliggende prisveksten, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), har avtatt og vært lavere enn ventet. Konflikten i Midtøsten bidrar fortsatt til usikkerhet om prisutsiktene, og siden juni har prisene på olje og gass og flere andre råvarer steget. Samtidig vil en sterkere krone bidra til å dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet. Markedsrentene har steget både ute og hjemme. Lønnsveksten ser ut til å bli lavere i år enn i fjor og om lag som anslått i juni.
- Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt om lag som ventet. Sysselsettingen har steget videre, mens arbeidsledigheten har endret seg lite de siste månedene. På den annen side er det færre bedrifter i vårt regionale nettverk som melder om kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft. Samlet synes kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi å avta litt mindre enn anslått i juni.
Komiteen er opptatt av at prisveksten fortsatt er klart over målet. Den underliggende prisveksten har vært lavere enn ventet, men inflasjonsutsiktene noe frem i tid synes ikke å være vesentlig endret. Den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen. Komiteen ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig, men mener det er behov for en noe strammere pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Slik komiteen vurderer utsiktene, vil det trolig være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom inflasjonsutsiktene skulle tilsi det.
Dersom utsiktene for økonomien endrer seg, vil også renteutsiktene endres. Komiteen vil være særlig oppmerksom på tegn til at prisveksten vil holde seg oppe lenger enn anslått. Skulle for eksempel de internasjonale prisimpulsene bli sterkere enn det som nå legges til grunn, kan det bli behov for en høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Skulle inflasjonstallene de siste månedene vise seg å være starten på en raskere nedgang i prisveksten eller arbeidsmarkedet utvikle seg svakere enn anslått, vil renten kunne bli lavere enn vi nå ser for oss.
I prognosene ligger styringsrenten nær dagens nivå i en periode fremover, før den etter hvert avtar noe. Den nye prognosen for styringsrenten indikerer en rente som holdes oppe noe lenger enn i prognosen fra juni. Med en slik renteutvikling anslås prisveksten å avta fra neste år og komme ned til 2 prosent i 2029. Økonomien er ventet å kjøle seg noe videre ned, og den registrerte arbeidsledigheten anslås å øke noe, til litt over nivåene den var i perioden før pandemien.
Regjeringen fastsatte 18. september ny bestemmelse om pengepolitikken. I den nye bestemmelsen er pengepolitikkens mål og hensyn beskrevet med samme ordlyd som i den forrige. Den nye bestemmelsen vil ikke innebære noen endringer i utøvelsen av pengepolitikken.
Neste rentebeslutning publiseres 5. november 2026.
Rentesatser gjeldende fra 25. september 2026:
- Styringsrente: 4,50 %
- Døgnlånsrente: 5,50 %
- Reserverente: 3,50 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Pressekonferanse - video
Pressekonferansen i forbindelse med rentebeslutningen 24. september 2026. Sending starter kl. 10.30.
Pressekonferanse - sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg
Vi hever renten for å dempe prisveksten
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 24. september 2026.
Plansje: Styringsrenten settes opp til 4,5 prosent
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,5 prosent.
Norges Bank har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Plansje: Prisveksten har ligget over målet i flere år
Prisveksten har ligget over målet i flere år. Ved å sette opp renten bidrar vi til å dempe prisveksten. Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover, og komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom det blir nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.
Tidligere denne måneden fikk vi tall som viste en konsumprisvekst på 3,3 prosent. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten 3,0 prosent.
Høy prisvekst over tid kan føre til at prisveksten blir mer seiglivet og vanskeligere å få ned. I juni, som var sist vi la frem prognoser, mente vi at det trolig ville bli nødvendig å heve renten på et av de nærmeste rentemøtene. I sommer har den underliggende prisveksten avtatt noe og vært lavere enn ventet. Men utsiktene for inflasjonen noe frem i tid synes ikke å være vesentlig endret.
Plansje: Prisene på olje og gass har steget
Den høye veksten i bedriftenes lønnskostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Samtidig gir konflikten i Midtøsten fortsatt usikkerhet om prisutsiktene, og siden juni har prisene på olje, gass og flere andre råvarer steget. Høyere energi- og råvarepriser vil gi økte kostnader for mange bedrifter i Norge og økte priser på forbruksvarer vi kjøper fra utlandet. På den annen side har kronekursen styrket seg så langt i år, og den er sterkere nå enn vi la til grunn i prognosene våre i juni. En sterkere krone vil isolert sett dempe prisveksten.
Plansje: Det ventes flere rentehevinger ute
Også internasjonalt bidrar økte energi- og råvarepriser til høyere inflasjon, og markedsrentene har steget mye siden juni. De siste ukene har sentralbankene i blant annet USA og euroområdet hevet styringsrentene, og det ventes flere rentehevinger fremover både der og i flere andre land. Også de langsiktige rentene har steget. Økte renter ute trekker i retning av høyere renter også her hjemme, blant annet gjennom virkningen på kronekursen.
Plansje: Bedriftene forteller at det er blitt lettere å få tak i arbeidskraft
Når vi setter renten, legger vi også vekt på sysselsettingen. Vi ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. De siste årene har norsk økonomi kjølt seg gradvis ned, og bedriftene vi snakker med, forteller at det er blitt lettere å få tak i arbeidskraften de trenger. Arbeidsledigheten har likevel endret seg lite det siste året. I august var 2,1 prosent av arbeidsstyrken registrert som helt ledige. Det var i tråd med anslaget vårt.
Plansje: Trolig behov for å holde renten oppe en tid fremover
I renteprognosen vi legger frem i dag, ligger styringsrenten nær dagens nivå i en periode fremover, før den etter hvert avtar noe. Prognosen indikerer at renten holdes oppe noe lenger enn prognosen fra juni indikerte.
Plansje: Prisveksten ned til målet uten at ledigheten øker mye
Prisveksten anslås å falle fra neste år og komme ned til 2 prosent i 2029. Økonomien vil trolig kjøle seg noe videre ned, og vi anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, til litt over nivåene den var i perioden før pandemien.
Vi venter at lønnsveksten blir lavere i år enn i fjor, og at den vil avta videre i årene fremover. Med lavere prisvekst er det likevel utsikter til at husholdningenes kjøpekraft vil øke videre – også når vi tar hensyn til de økte rentekostnadene.
Det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene, og dermed også om renteutviklingen. Vi vil uansett sette renten med sikte på å få inflasjonen tilbake til målet.
Innlegget ble publisert samtidig med at pressekonferansen startet kl. 10.30.
Om rentebeslutningen - kort fortalt
Vi hever renten til 4,5 prosent
På dette møtet hevet vi styringsrenten fra 4,25 til 4,5 prosent.
Oppgaven vår er å sørge for en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb.
Prisveksten har ligget over målet i flere år. Ved å sette opp renten bidrar vi til å dempe prisveksten.
Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Vi er også forberedt på å sette renten videre opp hvis det blir nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Prisveksten er for høy
Prisveksten har de siste par årene ligget rundt 3 prosent. En viktig grunn til at prisveksten holder seg oppe, er at lønningene har økt mye de siste årene. I år ser lønningene ut til å stige mindre enn i fjor. Lavere lønnsvekst vil etter hvert bidra til at prisveksten avtar.
Konflikten i Midtøsten har ført til høyere priser på olje, gass og andre råvarer. Det kan gjøre det dyrere for norske bedrifter og husholdninger å kjøpe innsatsvarer og forbruksvarer fra utlandet.
På den annen side har kronen styrket seg. En sterkere krone gjør varene vi importerer billigere. Det bidrar til å dempe prisveksten.
Arbeidsledigheten er stabil
De siste årene har norsk økonomi kjølt seg gradvis ned. Når vi snakker med bedriftene sier de at de venter moderat vekst ut året. I noen næringer bidrar investeringer i forsvar og datasentre til å løfte aktiviteten. Samtidig fører den lave boligbyggingen til at aktiviteten i byggenæringen er lav.
Bedriftene forteller også at det er lettere å få tak i arbeidskraften de trenger. Arbeidsledigheten har likevel endret seg lite det siste året.
Prisveksten vil gradvis avta ned mot målet
I våre prognoser ligger styringsrenten nær dagens nivå i en periode fremover, før den etter hvert avtar noe.
Det er utsikter til at prisveksten vil komme ned til 2 prosent i 2029. Økonomien vil trolig kjøle sg noe videre ned, og vi venter at noen flere vil bli ledige de nærmeste årene.
I 2029 vil trolig den gjennomsnittlige boliglånsrenten ligge i underkant av 5 prosent. Går det som vi nå tror, vil lønningene øke mer enn prisene og de fleste vil få bedre råd i årene fremover, også når vi tar hensyn til renteutgiftene.
Pengepolitisk rapport med tallsett
Pengepolitisk rapport 3/2026
Hovedinnhold i rapporten
Utdyping med tallsett
Sammendrag av komiteens diskusjoner
Sammendrag av komiteens diskusjoner
Rentebeslutningen 23. september 2026
I møtet 23. september 2026 besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å heve styringsrenten til 4,5 prosent. Dette er en oppsummering av diskusjonene og vurderingene i møtene som ledet frem til rentebeslutningen.1 Analysene i Pengepolitisk rapport 3/26 oppsummerer grunnlaget for vurderingene. Analysene i rapporten er basert på informasjon frem til og med 18. september. Beslutningen og vurderingene er basert på informasjon frem til komitémøtet 23. september.
Internasjonal økonomi og finansmarkedene
I diskusjonen var komiteen opptatt av at det er usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet er fremdeles lav, og i Rødehavet har nye krigshandlinger ført til redusert oljeeksport den siste tiden. Spotprisen og fremtidsprisen på olje det nærmeste året er høyere enn i juni, mens fremtidsprisene er lite endret ut i tid og indikerer at oljeprisen vil avta fremover. Prisene på raffinerte oljeprodukter og europeisk gass har også steget siden juni. Tørke i Europa i sommer og en uvanlig kraftig El Niño har trolig bidratt til at fremtidsprisene på flere jordbruksvarer har økt. Komiteen merket seg at de internasjonale prisimpulsene samlet sett ser ut til å være noe sterkere enn lagt til grunn i forrige rapport.
Høyere energipriser har de siste ukene løftet de kortsiktige inflasjonsforventningene i Europa og USA. De langsiktige forventningene til prisveksten er lite endret.
Veksten i den økonomiske aktiviteten hos de viktigste handelspartnerne har vært litt sterkere enn anslått i forrige rapport, men vekstutsiktene de neste årene synes å være lite endret siden juni.
Komiteen merket seg at styringsrenteforventningene ute, slik de prises i markedene, har steget mye siden juni. Både den amerikanske og den europeiske sentralbanken har nylig hevet renten, og det prises inn flere renteøkninger fremover, også fra andre sentralbanker. Rentene på statsobligasjoner med lang løpetid har også steget i mange land. Medlemmene diskuterte i hvilken grad oppgangen i markedsrentene ute kunne tilsi et høyere nivå på det som antas å være en normal rente på lang sikt her hjemme.
I markedene prises det inn at styringsrenten her hjemme settes opp i løpet av året. Styringsrenteforventningene frem i tid har steget, men noe mindre enn ute, og de ligger over renteprognosen fra juni. Kronen svekket seg noe i slutten av juni, men har siden styrket seg. Målt ved den importveide kursen, I-44, er kronen nå sterkere enn lagt til grunn i forrige rapport.
Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarkedet
Komiteen merket seg at arbeidsmarkedet ser ut til å ha utviklet seg litt sterkere enn anslått i forrige rapport. Sysselsettingen har steget videre og vært litt høyere enn lagt til grunn. Den registrerte arbeidsledighetsraten holdt seg stabil gjennom sommeren og var 2,1 prosent i august, som anslått. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen har ledigheten falt litt siden forrige rapport, men den er fortsatt høyere enn før pandemien.
Aktiviteten i fastlandsøkonomien har steget videre om lag som ventet, og bedriftene i det regionale nettverket venter stabil vekst gjennom høsten. Komiteen merket seg at nasjonalregnskapet og det regionale nettverket gir litt ulike bilder av utviklingen i husholdningenes konsum. Mens konsumet ifølge nasjonalregnskapet falt i første halvår og har utviklet seg svakere enn anslått, melder bedriftene i det regionale nettverket om god etterspørsel fra husholdningene, både innen varehandel og tjenesteyting. Komiteen merket seg at det i anslagene er lagt til grunn at konsumet vil ta seg opp igjen i høst. Boliginvesteringene har vært litt høyere enn ventet, men tall for nyboligsalg og igangsetting av boliger indikerer at byggeaktiviteten vil bli lav også fremover.
I diskusjonen var medlemmene opptatt av at indikatorer for kapasitetsutnyttingen i økonomien ikke gir et helt entydig bilde av hvor mye ledige ressurser det er i norsk økonomi. På den ene siden har gradvis færre bedrifter i nettverket meldt om kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft det siste året, og andelene ligger under sine historiske gjennomsnitt. På den annen side har den registrerte arbeidsledigheten holdt seg stabil i overkant av 2 prosent siden våren 2025. Samlet tyder ny informasjon på at kapasitetsutnyttingen trolig er litt under et normalt nivå, men at den synes å avta litt mindre enn anslått i juni. Enkelte medlemmer la vekt på at Arbeidskraftundersøkelsen kunne indikere at det er flere ledige ressurser i økonomien.
Prisveksten
Komiteen var opptatt av at den underliggende prisveksten har falt og vært lavere enn anslått i juni. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent i august. Høyere energipriser førte til at KPI økte til 3,3 prosent, som var høyere enn anslått. Komiteen merket seg at et gjennomsnitt av indikatorer for underliggende inflasjon var uendret i august og lå litt høyere enn veksten i KPI-JAE.
Prisveksten på importerte varer falt i sommer etter å ha økt mye gjennom våren. I august var den importerte prisveksten 1,6 prosent og klart lavere enn ventet. Fremover vil trolig en sterkere krone dempe den importerte prisveksten, mens sterkere internasjonale prisimpulser vil bremse nedgangen. Den innenlandske prisveksten har holdt seg høy, og den sterke veksten i bedriftenes lønnskostnader de siste årene vil trolig bidra til å holde den oppe også fremover. Lønnsveksten ser ut til å bli lavere i år enn i fjor, og den kvartalsvise lønnsstatistikken indikerer at lønnsveksten i år kan bli litt lavere enn tidligere anslått. Komiteen merket seg at veksten i husleiene i KPI avtok litt i sommer, men at den likevel trolig vil bidra til å holde den innenlandske prisveksten oppe fremover.
Komiteen var opptatt av usikkerheten om prisutviklingen fremover. Komiteen merket seg at analysene indikerer at den underliggende prisveksten vil være lavere det neste året, mens drivkreftene for inflasjonen noe frem i tid ikke er vesentlig endret siden juni. Noen medlemmer mente at lavere underliggende prisvekst enn ventet gjennom sommeren isolert sett kan tilsi at inflasjonspresset er lavere og at prisveksten også noe frem i tid kan bli lavere enn analysene nå indikerer. Andre trakk frem at inflasjonsforventningene ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse ikke viser tegn til å avta, og at det kan bidra til at prisveksten holder seg oppe lenger.
Innretning av pengepolitikken
I juni var komiteens vurdering at det trolig ville bli behov for å sette opp renten på et av de nærmeste møtene, og prognosen for styringsrenten lå i overkant av 4,5 prosent ved utgangen av året. Med en renteutvikling i tråd med prognosen var det utsikter til at prisveksten ville avta fra neste år og komme ned til 2,0 prosent i 2029 og at arbeidsledigheten ville øke noe til litt over nivåene den var i perioden før pandemien.
I diskusjonen av de pengepolitiske avveiingene var medlemmene opptatt av at prisveksten har ligget over målet i flere år. I en slik situasjon vil det være riktig å reagere kraftigere i pengepolitikken på tegn til økt inflasjonspress enn i en situasjon der prisveksten ligger nær målet. Høy prisvekst over tid kan gjøre at den blir mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen. Samtidig la medlemmene vekt på å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig. Medlemmene var enige om at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Noen medlemmer la vekt på at den underliggende prisveksten har avtatt noe, og at kapasitetsutnyttingen synes å være under et normalt nivå. De mente at risikoen for at prisveksten skulle feste seg på et for høyt nivå synes å være noe mindre enn før sommeren, og at det kunne tale for å avvente mer informasjon og holde renten uendret for ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. Andre medlemmer la mer vekt på at prisveksten fortsatt er for høy og uttrykte bekymring for at pengepolitikken ikke er stram nok til å få prisveksten ned. De la vekt på at arbeidsledigheten har endret seg lite de siste månedene og at drivkreftene tyder på at prisveksten vil bli liggende over målet også de neste årene og mente det talte for å heve renten nå.
Etter grundige diskusjoner stilte alle medlemmene seg bak en beslutning om å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,5 prosent. Slik medlemmene vurderer utsiktene, vil det trolig være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom inflasjonsutsiktene skulle tilsi det.
---------------------
Komitémedlemmer til stede: Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde C. Bjørnland og Steinar Holden
1) Sammendraget angir ikke hvor mange medlemmer som mener hva. Ord som for eksempel «noen», «enkelte» og «andre» vil kunne referere til én eller flere personer.