Rentebeslutning juni 2026
På møtet 17. juni besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.
Pressemelding
Styringsrenten holdes uendret på 4,25 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 17. juni å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil det trolig bli behov for å sette renten videre opp på et av de nærmeste rentemøtene.
- Prisveksten er for høy, og sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er litt høyere enn vi tidligere har sett for oss. Vi tror det blir nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Prisveksten har ligget over målet i flere år. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi synes å være nær et normalt nivå, men i ferd med å avta. Vår forrige renteprognose, som er fra mars, indikerte at styringsrenten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året, og i mai ble renten satt opp til 4,25 prosent. Siden mars har komiteen merket seg følgende:
- Konflikten i Midtøsten bidrar fortsatt til usikkerhet om utviklingen i prisen på olje og andre råvarer. Siden mars har både spot- og fremtidsprisene på olje og gass falt. Prisene på noen andre råvarer, slik som aluminium og kobber, har steget noe. Prisimpulsene til varer Norge importerer fra utlandet synes å være litt sterkere enn anslått i forrige rapport. Kronekursen er om lag som lagt til grunn i mars, mens styringsrenteforventningene, slik de prises i markedene, har falt litt både hjemme og ute.
- Her hjemme har prisveksten vært om lag som ventet, og lønnsveksten i år ser ut til å bli om lag som anslått i mars. Forventningene til lønnsveksten neste år, slik de fremkommer i Norges Banks forventningsundersøkelse og regionale nettverk, er noe høyere enn i mars.
- Veksten i fastlandsøkonomien har vært litt lavere enn anslått. Den registrerte arbeidsledigheten har vært stabil de siste månedene, mens Arbeidskraftundersøkelsen viser en oppgang i ledigheten. Bedriftene i vårt regionale nettverk melder at det er blitt lettere å få tak i arbeidskraft. Samtidig har antall ledige stillinger økt noe de siste månedene, og sysselsettingen har steget videre. Bedriftene i Regionalt nettverk venter at aktivitetsveksten vil ta seg litt opp igjen over sommeren. Samlet tyder ny informasjon på at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er nær et normalt nivå, men at den er i ferd med å avta. Kapasitetsutnyttingen synes å være om lag som anslått i mars.
Komiteen ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. Samtidig er komiteen opptatt av at prisveksten fortsatt er for høy. Den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen. Komiteen mener det er nødvendig med en innstrammende pengepolitikk. Trolig vil det bli behov for å sette renten noe videre opp for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Prognosen for styringsrenten er litt høyere enn i mars og ligger i overkant av 4,5 prosent ved utgangen av året.
Med en renteutvikling i tråd med prognosen er det utsikter til at prisveksten vil avta fra neste år og komme ned til 2,0 prosent i 2029. Økonomien er ventet å kjøle seg ned, og den registrerte arbeidsledigheten anslås å øke noe, til litt over nivåene den var i perioden før pandemien.
Det er stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. De siste dagene har det kommet informasjon om at USA og Iran har inngått en avtale som innebærer å gjenåpne Hormuzstredet. Dersom forholdene i energimarkedene normaliseres raskt, kan de internasjonale prisimpulsene bli svakere enn det som nå legges til grunn. Virkningen på prisveksten her hjemme vil også avhenge av utviklingen i kronekursen.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Komiteen vil være særlig oppmerksom på tegn til at prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. På den annen side er kapasitetsutnyttingen på vei ned, og arbeidsledigheten vil trolig stige noe fremover. Dersom arbeidsmarkedet utvikler seg svakere enn anslått eller inflasjonspresset avtar raskere, vil renten kunne bli lavere enn vi nå ser for oss.
Vi inviterer til pressekonferanse i Norges Bank etter rentebeslutningen i august 2026.
Rentesatser gjeldende fra 19. juni 2026:
- Styringsrente: 4,25 %
- Døgnlånsrente: 5,25 %
- Reserverente: 3,25 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Pressekonferanse - video
38:23
Pressekonferansen i forbindelse med rentebeslutningen 18. juni 2026. Sending starter kl. 10.30.
Pressekonferanse - sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg
Vi holder styringsrenten uendret nå
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 18. juni 2026.
Plansje: Vi holder styringsrenten uendret nå
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.
Norges Bank har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Prisveksten er for høy, og sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er litt høyere enn vi tidligere har sett for oss. Vi tror det blir nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.
La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.
Plansje: Prisveksten har ligget over målet i flere år
Prisveksten har ligget over målet i flere år. De nyeste tallene viser en konsumprisvekst på 3,1 prosent. Prisveksten på det vi produserer i Norge, har avtatt litt, mens prisveksten på importerte varer har steget de siste månedene. Prisene stiger raskt på mange varer og tjenester, og selv om vi holder enkelte priser utenom, som energi og husleier, er prisveksten fortsatt høy.
Plansje: Lønningene har økt mye de siste årene
En viktig grunn til at prisveksten har holdt seg oppe, er at bedriftenes lønnskostnader har økt mye de siste årene. Vi anslår at lønnsveksten avtar til 4,5 prosent i år, som er nær rammen for lønnsoppgjøret i industrien. Neste år vil trolig lønnsveksten avta videre, men lønnsforventningene til bedriftene og partene i arbeidslivet har økt litt siden mars, som var sist vi la frem prognoser.
Krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet har ført til økte priser på olje og flere andre råvarer. Siden mars har prisene på olje og gass falt, mens prisene på noen andre råvarer, slik som aluminium og kobber, har steget noe. Prisimpulsene til varer vi importerer fra utlandet, synes å være litt sterkere enn ventet.
Kronekursen styrket seg gradvis gjennom våren, men de siste ukene har den svekket seg noe igjen, og den er nå om lag som vi la til grunn i mars.
Plansje: Trolig behov for å sette renten noe videre opp
Tidligere i år fikk vi informasjon som tydet på at inflasjonen ville bli klart høyere fremover enn vi hadde sett for oss før årsskiftet, og i mai hevet vi renten. Vi ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. Men i en situasjon som nå, hvor prisveksten har ligget lenge over målet, er vi særlig på vakt når vi ser tegn til at inflasjonspresset øker. Prognosen for styringsrenten som vi har publisert i dag, er litt høyere enn i mars og ligger i overkant av 4,5 prosent ved utgangen av året.
Plansje: Prisveksten ned til målet innen rimelig tid
Med den renteutviklingen vi nå ser for oss, anslår vi at prisveksten kommer tilbake til 2 prosent i 2029. Kapasitetsutnyttingen i økonomien synes å være nær et normalt nivå, men i ferd med å avta. En høyere rente vil kjøle økonomien videre ned, og vi venter at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, til litt over nivåene den var i perioden før pandemien.
Vi anslår at lønnsveksten vil avta videre i årene fremover, men med lavere prisvekst er det utsikter til at husholdningenes kjøpekraft vil øke videre – også når vi tar hensyn til de økte rentekostnadene.
Konflikten i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. De siste dagene har det kommet nyheter om at USA og Iran har inngått en avtale som innebærer å gjenåpne Hormuzstredet. Dersom forholdene i energimarkedene normaliseres, og prisene på olje og andre råvarer faller raskt tilbake, kan prisimpulsene fra utlandet bli svakere enn vi nå legger til grunn. Virkningen på prisveksten her hjemme vil også avhenge av hvordan kronekursen utvikler seg.
Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen. Skulle det bli utsikter til høyere prisvekst enn anslått, kan renten bli høyere enn vi nå ser for oss. Hvis økonomien på den annen side skulle kjøle seg mer ned enn vi anslår eller inflasjonspresset avtar raskere, vil renten kunne bli lavere.
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg ble publiseres kl. 10.30, samtidig med oppstart av pressekonferansen.
Om rentebeslutningen - kort fortalt
Vi holder renten uendret nå
Etter å ha satt opp styringsrenten i mai, holdt vi renten uendret på 4,25 prosent på dette møtet. Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten videre opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Vi har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og en stabil økonomisk utvikling.
Prisveksten er fortsatt for høy
Prisveksten har ligget over målet i flere år, og ser vi bort fra energipriser, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden 2024. En viktig grunn til at prisveksten holder seg oppe, er at lønningene har økt mye de siste årene.
Lønnsveksten i år blir trolig lavere enn i fjor. En gradvis nedgang i lønnsveksten vil etter hvert bidra til at også prisveksten kommer ned.
Litt flere arbeidsledige fremover
Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å stige videre, men veksten i år blir trolig moderat. Flere av bedriftene vi prater med peker på at kundene er mer avventende enn før som følge av utsikter til høyere rente og sterkere kostnadsvekst. Bedriftene forteller også at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraft den siste tiden.
Fremover venter vi at økonomien vil kjøle seg videre ned, og at det vil bli litt flere arbeidsledige de neste årene.
De fleste vil få bedre råd fremover
Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og folk begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli vanskeligere å få ned igjen. Vi mener derfor at det er behov for en innstrammende pengepolitikk. Samtidig ønsker vi ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig.
Vi valgte å holde renten uendret nå, men vi tror det vil bli behov for en noe høyere rente for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Neste år ser vi for oss at den gjennomsnittlige boliglånsrenten ligger rundt 5,5 prosent.
I 2029 venter vi at boliglånsrenten vil være rundt 4,7 prosent. Med en renteutvikling i tråd den prognosen er det utsikter til at prisveksten vil avta fra neste år og komme ned til 2 prosent i 2029.
Trolig vil lønningene øke mer enn prisene, og selv om boliglånsrenten også vil øke noe, venter vi at de fleste vil få bedre råd fremover.
Pengepolitisk rapport med tallsett
Pengepolitisk rapport 2/2026
Hovedinnhold i rapporten
Utdypinger med tallsett
Sammendrag av komiteens diskusjoner
Rentebeslutningen 17. juni 2026
I møtet 17. juni 2026 besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Dette er en oppsummering av diskusjonene og vurderingene i møtene som ledet frem til rentebeslutningen.1 Analysene i Pengepolitisk rapport 2/26 oppsummerer grunnlaget for vurderingene. Analysene i rapporten er basert på informasjon frem til og med 12. juni. Siden da har det vært bevegelser i energi- og finansmarkedene. Hovedbildet som presenteres i rapporten ville ikke blitt vesentlig endret av disse bevegelsene. Beslutningen og vurderingene er basert på informasjon frem til komitémøtet 17. juni.
Internasjonal økonomi og finansmarkedene
I diskusjonen av det internasjonale bildet var vurderingen at vekstutsiktene var lite endret siden mars, men komiteen var opptatt av at det fremdeles er usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. Energi- og råvareprisene steg mye etter utbruddet av krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet. Siden rentemøtet i mars har spotprisene på olje og gass falt. Fremtidsprisene er også noe lavere enn i mars og indikerer at olje- og gassprisene vil avta videre, men at de vil være høyere de neste årene enn før utbruddet av krigen. Samtidig har fraktrater og prisen på noen andre råvarer, slik som aluminium og kobber, steget videre. De internasjonale prisimpulsene til konsumvarer og innsatsvarer som Norge importerer, synes å være litt sterkere enn lagt til grunn i mars.
Styringsrenteforventningene, slik de prises i markedene, har falt litt siden mars både ute og hjemme. De norske markedsrentene ligger fremdeles litt over prognosen for styringsrenten i forrige rapport, og indikerer forventninger om at renten settes videre opp i løpet av høsten. I euroområdet har renten blitt satt opp, og det prises inn renteøkninger hos flere sentralbanker fremover. Kronen styrket seg gjennom våren, men har svekket seg igjen de siste ukene og er nå om lag som lagt til grunn i forrige rapport.
De siste dagene har det kommet informasjon om at USA og Iran har inngått en avtale som innebærer å gjenåpne Hormuzstredet. Komiteen var opptatt av at selv om Hormuzstredet åpnes, vil det trolig ta tid før både produksjonen og forsyningen av olje igjen fungerer som normalt. Noen medlemmer uttrykte bekymring for at vedvarende høye olje- og råvarepriser vil kunne gi ytterligere inflasjonspress i Norge. På den annen side kan de internasjonale prisimpulsene bli svakere enn det som nå legges til grunn dersom forholdene i energimarkedene normaliseres raskt. Virkningen på prisveksten her hjemme vil også avhenge av utviklingen i kronekursen.
Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarkedet
Komiteen merket seg at ny informasjon om utviklingen i arbeidsmarkedet trekker i litt ulike retninger. Sysselsettingen har steget videre om lag som ventet, og antall ledige stillinger har økt noe de siste månedene. På den annen side melder bedriftene i Norges Banks regionale nettverk om at det er blitt lettere å få tak i arbeidskraft den siste tiden. Den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg stabil på 2,1 prosent, som er litt høyere enn anslått i forrige rapport. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har arbeidsledigheten økt videre den siste tiden. AKU-ledigheten har økt mest i de yngre aldersgruppene de siste årene, og dette reflekterer blant annet at flere unge har meldt seg på arbeidsmarkedet. Medlemmene merket seg at det nå har vært en oppgang i ledigheten på tvers av aldersgrupper. Det ble også pekt på at tall for strømmer i arbeidsmarkedet kan indikere at det er blitt litt vanskeligere for arbeidsledige å få jobb.
Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å stige videre, men komiteen merket seg at veksten i år trolig blir moderat og lavere enn anslått i mars. Det kan sees i sammenheng med at veksten i første kvartal var litt svakere enn ventet, blant annet som følge av lavere vekst i husholdningenes forbruk. Boliginvesteringene har også vært lavere enn ventet, og salget av nye boliger er fortsatt på et lavt nivå. Medlemmene merket seg at flere av bedriftene i det regionale nettverket pekte på at kundene var blitt mer avventende som følge av utsikter til høyere rente og sterkere kostnadsvekst fremover. Bedriftene venter likevel at veksten vil ta seg noe opp over sommeren.
I vurderingen av kapasitetsutnyttingen merket komiteen seg også at det nå er færre bedrifter som melder om kapasitetsproblemer. Samlet tyder ny informasjon på at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er nær et normalt nivå, men at den er i ferd med å avta. Kapasitetsutnyttingen synes å være om lag som anslått i mars. Enkelte medlemmer pekte på at utviklingen i AKU-tallene kunne tyde på at arbeidsmarkedet svekker seg mer enn det annen informasjon skulle tilsi, og at det skaper usikkerhet om hvor mye ledige ressurser det er i økonomien.
Prisveksten
Komiteen var opptatt av at prisveksten har holdt seg oppe og vært om lag som ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,4 prosent i mai. Den samlede konsumprisindeksen (KPI) steg med 3,1 prosent. Veksten ble trukket ned av reduserte avgifter på drivstoff. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har avtatt litt, men er fortsatt høy. Samtidig har prisveksten på importerte konsumvarer steget de siste månedene.
I vurderingen av drivkreftene for prisveksten var medlemmene opptatt av at de internasjonale prisimpulsene synes å være litt sterkere enn tidligere lagt til grunn. Lønnsveksten blir trolig lavere i år enn i fjor. Komiteen merket seg at utfallet av lønnsoppgjørene ser ut til å være i tråd med anslaget på årslønnsveksten i forrige rapport. Samtidig indikerer både Regionalt nettverk og Norges Banks forventningsundersøkelse at forventningene til lønnsveksten neste år har økt noe. Komiteen var opptatt av at høy vekst i bedriftenes kostnader trolig vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Noen trakk også frem at inflasjonsforventningene for de nærmeste årene, slik de kommer til uttrykk i forventningsundersøkelsen, har økt litt igjen.
Komiteen fikk presentert en ny empirisk analyse av rentens virkning på prisveksten i Norge. Medlemmene merket seg at en høyere rente demper inflasjonen mer i denne analysen enn i tidligere studier på norske data. Samtidig ble det pekt på at studiene ikke er fullt ut sammenliknbare, og at det er stor usikkerhet knyttet til slike anslag.
Innretning av pengepolitikken
Medlemmenes vurdering er at renten fortsatt virker innstrammende på norsk økonomi. Komiteen fikk se oppdaterte analyser av nivået på den nøytrale renten, som er det som antas å være et normalt rentenivå på lang sikt når økonomien er i balanse. Medlemmene merket seg at analysen viser at det er stor usikkerhet om nivået på den nøytrale renten. Et rimelig anslag på nivået på den nøytrale renten synes nå å ligge i intervallet mellom 2,25 og 3,75 prosent.
I diskusjonen av de pengepolitiske avveiingene var komiteen opptatt av at prisveksten har ligget over målet i flere år. Medlemmene var enige om at det i en slik situasjon vil være riktig å reagere kraftigere i pengepolitikken på tegn til økt inflasjonspress enn i en situasjon der prisveksten ligger nær målet. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å venne seg til at prisene stiger raskt og planlegger for det når de tar beslutninger. Da kan prisveksten bli mer seiglivet. Samtidig var medlemmene opptatt av å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig.
Medlemmene var enige om at det er nødvendig med en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Ny informasjon tyder på at de økonomiske utsiktene ikke er vesentlig endret, men at inflasjonspresset er litt sterkere enn antatt i mars. Medlemmene var enige om at det kunne tilsi en noe strammere pengepolitikk. Enkelte uttrykte bekymring for at pengepolitikken ikke er stram nok til å få prisveksten ned og argumenterte for å sette renten opp nå. Samtidig la disse medlemmene, i likhet med resten av komiteen, vekt på at renten ble hevet i mai, og at usikkerheten om utsiktene kunne tilsi å avvente noe mer informasjon om den økonomiske utviklingen. Andre uttrykte bekymring for at en høyere rente kunne føre til en for kraftig oppbremsing av økonomien. De la vekt på at økonomien er i ferd med å kjøle seg ned, og at det også vil redusere risikoen for at prisveksten holder seg oppe.
Alle medlemmene stilte seg bak en beslutning om å holde renten uendret nå og signalisere at det trolig vil bli behov for å sette renten videre opp på et av de nærmeste rentemøtene.
---------------------
Komitémedlemmer til stede: Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde C. Bjørnland og Steinar Holden
1) Sammendraget angir ikke hvor mange medlemmer som mener hva. Ord som for eksempel «noen», «enkelte» og «andre» vil kunne referere til én eller flere personer.