Rentebeslutning november 2025
På møtet 5. november 2025 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4 prosent.
Rentebeslutning - pressemelding
Styringsrenten holdes uendret på 4 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 5. november å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Komiteens vurdering er at det ikke er kommet informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret siden rentemøtet i september. Det er usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre ned i løpet av det nærmeste året.
– Jobben med å få bukt med inflasjonen er ikke fullført, og vi har ikke hastverk med å sette renten ned, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Renten har de siste årene bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten er fortsatt over målet, og den underliggende prisveksten har ligget nær 3 prosent en god stund. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe, og kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt til et normalt nivå. Før sommeren startet komiteen en forsiktig normalisering av styringsrenten, og renten er satt ned to ganger, fra 4,5 til 4 prosent.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Prisveksten er fortsatt for høy. Dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Prognosen for styringsrenten som ble lagt frem i september var forenlig med ett rentekutt i året de neste tre årene. Komiteens vurdering er at det ikke er kommet informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret. Komiteen mener det er riktig å holde renten uendret på dette møtet.
– Dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av det nærmeste året, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Skulle det bli utsikter til at prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi så for oss i september. Dersom det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn ventet, kan renten settes raskere ned.
Frem mot neste rentemøte i desember vil komiteen få mer informasjon om den økonomiske utviklingen. Vi vil da legge frem nye prognoser.
Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Pengepolitisk rapport 4/25 publiseres sammen med rentebeslutningen 18. desember 2025.
Rentesatser gjeldende fra 7. november 2025:
- Styringsrente: 4,0 %
- Døgnlånsrente: 5,0 %
- Reserverente: 3,0 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Pressekonferanse - video
17:45
Pressekonferanse kl 10.30 ved sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med offentliggjøring av rentebeslutningen.
Pressekonferanse - sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg
Styringsrenten holdes uendret på 4 prosent
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 6. november 2025.
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4 prosent.
Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Plansje 2: Vi ser ikke for oss en stor nedgang i renten
Etter at prisveksten skjøt fart i 2022, hevet vi styringsrenten mye og raskt, og de siste årene har renten bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. I juni begynte vi en forsiktig normalisering av renten. Også på vårt forrige rentemøte, i september, ble styringsrenten satt ned, men vi så ikke for oss en stor nedgang i renten fremover. Prognosen vi la frem, indikerte ett rentekutt i året de neste tre årene.
Vurderingen vår nå er at vi ikke har fått informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret siden september. Vi mener det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av det nærmeste året.
Plansje 3: De innenlandske prisene stiger fortsatt raskt
Prisveksten er fortsatt for høy. De siste tallene vi har fått, viser en konsumprisvekst på 3,6 prosent. Ser vi bort fra energipriser, som svinger mye, har prisveksten ligget nær 3 prosent det siste året. Prisveksten er lav på mange varer vi kjøper fra utlandet, mens høy prisvekst på tjenester gjør at de innenlandske prisene fortsatt stiger raskt. De siste årene har bedriftenes kostnader steget mye. Det vil trolig bremse nedgangen i den innenlandske prisveksten fremover. Samtidig venter vi at lavere lønnsvekst etter hvert vil bidra til at prisveksten kommer ned.
Plansje 4: Den registrerte ledigheten er nær nivåene fra før pandemien
Arbeidsledigheten har steget siden den var på det laveste for tre år siden. I forrige uke fikk vi tall som viste at den registrerte ledigheten var 2,2 prosent. Mens den registrerte ledigheten er tilbake på nivået den var i perioden før pandemien, viser arbeidskraftundersøkelsen at ledigheten har steget noe mer. Andelen av befolkningen som er i jobb, er likevel høyere enn i 2019. Siden vårt forrige rentemøte ser sysselsettingen ut til å ha vært noe lavere enn anslått, mens ledigheten har vært litt høyere.
Plansje 5: Prisveksten ned til målet uten at ledigheten stiger mye
Jobben med å få bukt med inflasjonen er ikke fullført, og vi har ikke hastverk med å sette renten ned. Dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få bukt med prisveksten. Med den renteutviklingen vi så for oss i september, er det utsikter til at prisveksten vil komme tilbake til målet uten en stor oppgang i arbeidsledigheten.
Men det er usikkerhet om utsiktene, og det videre forløpet for renten vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent.
Komiteens vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet enstemmig på møtet 5. november å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Komiteens vurdering er at det ikke er kommet informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret siden rentemøtet i september. Det er usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre ned i løpet av det nærmeste året.
Om komiteens vurderinger
Komiteens vurderinger oppsummerer vurderingene til medlemmene i Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som ledet frem til den pengepolitiske beslutningen i møtet 5. november 2025. Det ble ikke utarbeidet prognoser til dette møtet. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 3/25, som ble publisert 18. september 2025. Renteprognosen i rapporten indikerte at styringsrenten avtar gradvis til noe over 3 prosent mot slutten av 2028. Den registrerte arbeidsledigheten var ventet å øke litt, mens inflasjonen var ventet å avta fremover og være nær 2 prosent i 2028.
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Renten har de siste årene bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten er fortsatt over målet, og den underliggende prisveksten har ligget nær 3 prosent en god stund. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe, og kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt til et normalt nivå. Før sommeren startet komiteen en forsiktig normalisering av styringsrenten, og renten er satt ned to ganger, fra 4,5 til 4 prosent.
Komiteen er opptatt av at det fortsatt er stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. Tollsatsene på import til USA ble økt mye tidligere i år. Siden forrige rentemøte er tollsatsene lite endret, men det er fortsatt usikkerhet om rammene for internasjonal handel. Økningen i tollsatsene siden starten av året vil trolig dempe den økonomiske veksten hos våre handelspartnere, men tallene så langt tyder på at veksten i tredje kvartal var litt sterkere enn anslått. Internasjonale prognosemakere har i liten grad endret anslagene for veksten fremover. Konsumprisveksten i euroområdet er nær inflasjonsmålet, mens den hos andre viktige handelspartnere fortsatt er noe høyere. Prisene på olje og gass har svingt en del og er nå litt lavere enn ved septembermøtet.
Det har vært relativt små bevegelser i finansmarkedene internasjonalt siden forrige rapport. Ledende aksjeindekser har steget, mens renteforventningene er lite endret. Her hjemme prises det inn at styringsrenten vil settes ned i juni neste år, og forventningene til renten på lengre sikt har falt litt. I pengemarkedet er det priset inn at påslagene vil øke fremover og ligge noe høyere enn det som var priset inn ved forrige rapport. Forventningene om høyere påslag kan ses i sammenheng med at Norges Bank i løpet av 2026 legger opp til å trekke inn overskuddslikviditet i banksystemet ved å utstede sentralbanksertifikater. Siden rentemøtet i september har kronekursen svekket seg, og den er nå noe svakere enn anslått.
Siden forrige rapport har den registrerte ledigheten vært litt høyere enn ventet. Den registrerte ledigheten steg til 2,2 prosent i oktober. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen har ledigheten vært uendret på 4,7 prosent siden juli etter å ha økt gjennom første halvår. Foreløpige tall for antall lønnstakere kan tyde på at sysselsettingen var noe lavere i tredje kvartal enn anslått. Samtidig indikerer antallet ledige stillinger at etterspørselen etter arbeidskraft holder seg oppe.
I statsbudsjettet for 2026 legger regjeringen opp til en pengebruk om lag som lagt til grunn i forrige Pengepolitisk rapport. I budsjettet er det foreslått at avgiftene på elektriske biler vil øke fra og med 2026, noe som kan gi et oppsving i bilkjøpene frem mot årsskiftet. Siden forrige rapport har veksten i detaljhandelen vært litt svakere enn ventet. Boligprisene har steget om lag som anslått. Igangsettingstillatelsene har økt litt de siste månedene, men salget av nye boliger er fortsatt lavt.
Siden forrige rapport har prisveksten vært litt lavere enn ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) steg til 3,6 prosent i september, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) avtok til 3,0 prosent. Den innenlandske prisveksten holdes fremdeles oppe av høy vekst i prisene på tjenester, mens prisveksten på importerte varer har vært lav det siste året. Prisveksten på matvarer er fortsatt høy. Den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil trolig bremse nedgangen i prisveksten fremover, men lavere lønnsvekst ventes etter hvert å bidra til at prisveksten kommer ned. Komiteen var opptatt av at det frem mot neste rentemøte vil komme mer informasjon om prisutviklingen og drivkreftene for inflasjonen fremover.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Prisveksten er fortsatt for høy. Dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Prognosen for styringsrenten som ble lagt frem i september var forenlig med ett rentekutt i året de neste tre årene. Komiteens vurdering er at det ikke er kommet informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret. Komiteen mener det er riktig å holde renten uendret på dette møtet.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Skulle det bli utsikter til at prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi så for oss i september. Dersom det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn ventet, kan renten settes raskere ned.
Frem mot neste rentemøte i desember vil komiteen få mer informasjon om den økonomiske utviklingen. Vi vil da legge frem nye prognoser.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden
5. november 2025