Rentebeslutning mars 2024
På møtet 20. mars 2024 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 20. mars å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
– Vi må trolig holde renten på dagens nivå en god stund fremover for å bringe prisveksten tilbake til målet på 2 prosent innen rimelig tid, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Pengepolitikken virker innstrammende, og det er lav vekst i norsk økonomi. Prisveksten avtar, men inflasjonen er fortsatt klart over målet. Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene, og høy lønnsvekst og kronesvekkelsen gjennom fjoråret vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
Siden Pengepolitisk rapport 4/23 har aktiviteten i norsk økonomi vært høyere enn ventet, og prisveksten har vært lavere enn anslått. I vurderingen av renteutsiktene var komiteen opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Komiteen mener at en renteutvikling om lag som prognosen i forrige rapport, gir en god avveiing mellom målene i pengepolitikken.
Prognosen vi legger frem i dag indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis avtar. Den økonomiske veksten ventes å holde seg lav gjennom første halvdel av 2024, før den tar seg opp. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men litt mindre enn anslått i forrige rapport. Inflasjonen ventes å avta noe raskere i år enn tidligere anslått og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027.
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. I diskusjonen av risikobildet var komiteen opptatt av de store forskjellene mellom de ulike næringene og hvordan de påvirker utsiktene for økonomien. Dersom kostnadsveksten holder seg oppe eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i mai.
Rentesatser gjeldende fra 22. mars 2024:
- Styringsrente: 4,5 %
- Døgnlånsrente: 5,5 %
- Reserverente: 3,5 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
28:08
Pressekonferansen i forbindelse med rentebeslutningen 21. mars 2024
Renten holdes trolig i ro en god stund
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 21. mars 2024.
Plansje: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har i dag annonsert at styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent.
Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Prisveksten er klart over målet vårt. Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet. Ofte er det de med dårligst råd som rammes hardest når prisene stiger raskt og uventet.
De siste årene har vi hevet renten mye for å få bukt med den høye prisveksten. Vi ser at renteøkningene virker. Prisveksten avtar, og økonomien kjøler seg ned.
Komiteens vurdering er at renten nå er høy nok til å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Det betyr ikke at jobben er gjort. Vi har fortsatt en vei å gå før prisveksten er tilbake på 2 prosent.
Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg.
Prisveksten har vært lavere enn vi så for oss i desember, som var sist gang vi la frem prognoser. Samtidig har aktiviteten i norsk økonomi vært høyere enn ventet. Det gjør oss tryggere på at vi kan få ned prisveksten uten en stor oppgang i arbeidsledigheten.
La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen og de vurderingene komiteen har gjort.
Plansje: Prisveksten er klart over målet
Prisveksten har avtatt de siste månedene og er nå i underkant av 5 prosent. Mens dagligvarekjedene normalt øker prisene i februar, fikk vi i år det første registrerte fallet i matvareprisene for februar siden 2001. Også energiprisene har vært lavere enn vi har lagt til grunn.
Prisveksten er fortsatt bredt basert. Det siste halvåret har prisveksten på varer falt, mens prisveksten på tjenester har holdt seg oppe.
Plansje: Lav vekst i norsk økonomi
Det er lav vekst i norsk økonomi. Bedriftene i vårt regionale nettverk venter samlet sett at aktiviteten vil holde seg stabil frem til sommeren. Høye investeringer på sokkelen gjør at det fortsatt går bra i bedriftene som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomheten, mens bygge- og anleggsnæringen venter ytterligere nedgang. Også i varehandelen ventes det litt lavere aktivitet fremover, men flere varehandelsbedrifter melder nå om lysere utsikter.
At det er store forskjeller mellom næringene, skaper usikkerhet om utsiktene for norsk økonomi. Blant annet er det usikkert hvordan den svake utviklingen i byggenæringen vil påvirke andre deler av økonomien. Det er også usikkert hvordan store forskjeller i lønnsomhet både innad i industrien og mellom ulike næringer vil påvirke den samlede lønnsveksten.
I løpet av de siste årene har arbeidsmarkedet blitt mindre stramt. Bedriftene i vårt regionale nettverk sier at det har blitt gradvis lettere å få tak i den arbeidskraften de trenger. Samtidig er sysselsettingen fortsatt høy. Det siste året har nær 20 000 flere kommet i jobb. Den registrerte arbeidsledigheten holder seg lav, og den har vært litt lavere enn vi ventet i desember.
Plansje: Prisveksten ute har kommet ned
Internasjonalt har prisveksten falt mye siden toppen i 2022, men fallet har stoppet litt opp de siste månedene. Det er særlig prisveksten på varer som har falt, mens prisene på tjenester fortsatt stiger raskt i mange land. Sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere har holdt styringsrentene i ro de siste månedene, og markedsaktørene forventer nå at de vil begynne å sette ned rentene til sommeren.
Kronen styrket seg etter rentemøtet i desember og har vært sterkere enn vi la til grunn. Det kan trolig ses i sammenheng med at markedsrentene her hjemme har økt mer enn hos handelspartnerne våre.
Vi styrer ikke etter noe mål for kronekursen, men er opptatt av den fordi den påvirker utsiktene for norsk økonomi. Det siste halvannet året har kronen svekket seg mye. En svakere krone gjør at varene vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Kronesvekkelsen vi har bak oss vil bidra til å holde prisveksten oppe også fremover.
Plansje: Lønnsveksten er høy
Det er også andre forhold som gjør at det kan ta tid før prisveksten kommer ned til målet. Lønnskostnadene har økt mye de siste årene. Sammen med økte priser på innsatsvarer har det gitt høy kostnadsvekst for norske bedrifter. Høy etterspørsel har gjort det mulig å velte økte kostnader over i prisene, og vi ser at høyere lønnskostnader i økende grad har bidratt til prisveksten.
I fjor ble lønnsveksten 5,2 prosent, den høyeste lønnsveksten på 15 år. Lønnsveksten var likevel lavere enn prisveksten. Vi tror lønnsveksten blir høy også i år, men venter at den avtar til 4,9 prosent.
Plansje: Trolig vil styringsrenten holdes i ro en god stund
Komiteens vurdering er at det er behov for å holde renten på dagens nivå en god stund fremover.
Vi mener at en renteutvikling om lag som i desemberrapporten, gir en god avveiing mellom målene i pengepolitikken. Går det som vi nå tror, holder vi renten i ro på 4,5 prosent frem til høsten, før vi kan begynne å sette den gradvis ned.
Plansje: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe
Vi tror nå at det vil gå noe bedre i norsk økonomi enn vi anslo i desember. Med den renteutviklingen vi ser for oss, venter vi at prisveksten kommer raskere ned i år, og at den vil nærme seg målet i løpet av de nærmeste årene. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men vi venter at det blir litt færre ledige enn vi anslo sist. Lønnsveksten ventes å avta videre, men med lavere prisvekst ser det ut til at lønningene likevel vil stige mer enn prisene i årene fremover.
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom bedriftenes kostnader fortsetter å stige raskt eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere.
Vi vet at de mange renteøkningene har en kostnad. Renteøkningene har kommet på toppen av at prisene har steget raskt. Mange har fått dårligere råd, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Trolig vil det ikke være behov for flere renteøkninger. Mange vil oppleve at kjøpekraften bedres og at gjelden blir lettere å bære. Vi må likevel være forberedt på at noen flere kan bli stående uten jobb og at enkelte næringer vil oppleve nedgang i aktiviteten en stund til. Men slik det nå ser ut, vil inflasjonen komme tilbake til målet uten at vi må gå veien om en kraftig økning i arbeidsledigheten.
Rentebeslutningen - kort fortalt
Vi holder renten på 4,5 prosent
Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Høy og variabel prisvekst har store kostnader og rammer særlig dem med dårligst råd.
Prisveksten skjøt i været etter pandemien. Nå er prisveksten på vei ned igjen, men den er fortsatt høyere enn målet vårt. Vi tror prisveksten vil avta videre fremover, blant annet fordi prisveksten i landene vi importerer varer fra, er på vei ned.
Samtidig er det noen forhold som bidrar til å holde prisveksten oppe. Det ene er at kronekursen har svekket seg. En svakere kronekurs gjør at det vi kjøper fra utlandet blir dyrere målt i norske kroner. Det andre er at lønningene har økt mye. Lønnstilleggene har vært mindre enn de økte levekostnadene mange står overfor. Men for bedriftene fører økte lønninger uansett til større kostnader, som kan gi høyere priser. Vi tror derfor det vil ta tid før vi når målet for prisveksten på 2 prosent.
Vi holder renten uendret på 4,5 prosent. Vår vurdering er at renten nå er høy nok til å få bukt med den høye prisveksten.
Økonomien kjøler seg ned
Vi har bak oss en periode med høy aktivitet i økonomien. Det siste året har nær 20 000 flere kommet i jobb.
Nå har presset avtatt, og det er lav vekst i økonomien. Samtidig er det store forskjeller mellom næringene. Høye investeringer på sokkelen gjør at det fortsatt går bra i bedriftene som leverer varer og tjenester til oljeselskapene, mens bygge- og anleggsnæringen venter nedgang.
For husholdningene har økte renter og høy prisvekst gitt en strammere økonomi. I fjor falt forbruket.
Vi holder trolig renten i ro en god stund
De siste årene har vi hevet renten mye for å få bukt med prisveksten. Nå ser vi at renteøkningene virker. Prisveksten avtar, og økonomien kjøler seg ned. Det betyr ikke at jobben er gjort. Vi har fortsatt en vei å gå før prisveksten er tilbake på 2 prosent. Dersom rentes settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg.
For å få prisveksten tilbake til målet tror vi det vil være behov for å holde renten på dagens nivå en god stund fremover. Prognosen vår indikerer at styringsrenten blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis avtar.
Økt kjøpekraft fremover
Høy prisvekst og høye renter har ført til at mange har fått mindre å rutte med. Siden vi begynte å heve styringsrenten, har boliglånsrenten mer enn tredoblet seg. For dem som har lån, kommer økte rentekostnader på toppen av høyere priser på mat, strøm og de fleste andre varer og tjenester.
Fremover tror vi at kjøpekraften vil øke. Lavere prisvekst, kombinert med høyere lønninger, gjør at vi venter at flere får bedre råd i år. Etter hvert vil også renten bli satt ned.
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 20. mars å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
Lavere prisvekst internasjonalt
Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere avtok gjennom fjoråret, men den er fortsatt over sentralbankenes mål på 2 prosent. Prisveksten på varer har falt videre siden forrige rapport, mens prisveksten på tjenester har holdt seg oppe. Den underliggende prisveksten hos handelspartnerne har avtatt om lag som anslått. Prisene på gass og kraft har også avtatt, og fremtidsprisene er lavere enn i desember. Oljeprisen har derimot steget siden forrige rapport. Uroligheter i Rødehavet har bidratt til at prisen for å frakte varer fra Asia til Europa har økt, men prisen er fortsatt klart lavere enn i kjølvannet av pandemien.
Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere samlet sett var lav i 2023, og presset i økonomiene avtok. I fjerde kvartal var aktiviteten litt høyere enn anslått i forrige rapport. I USA var det sterk vekst, mens veksten var nær null hos flere av våre handelspartnere i Europa. Arbeidsledigheten har holdt seg lav.
Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: LSEG Datastream
Høyere styringsrenteforventninger og sterkere krone
Sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere har holdt renten i ro siden desember. I markedet er det forventede tidspunktet for første rentenedsettelse skjøvet noe ut i tid. Markedsprisingen indikerer nå forventninger om at sentralbankene vil begynne å sette ned rentene i sommer. Rentene på langsiktige statsobligasjoner er lite endret siden forrige rapport, mens aksjeindeksene i flere land har steget.
Styringsrenteforventningene her hjemme har steget siden desember. Markedsprisingen indikerer nå forventninger om at renten vil settes ned i løpet av høsten. Markedsrentene har steget mer hjemme enn ute. Kronen har styrket seg mer enn anslått. Påslaget i norsk pengemarkedsrente har falt og er lavere enn anslått.
Importveid valutakursindeks. I-44
Kilde: Norges Bank
Presset i norsk økonomi har avtatt
Det er lav vekst i norsk økonomi. Gjennom fjoråret ble den økonomiske veksten dempet av en nedgang i husholdningenes konsum og et stort fall i boliginvesteringene. Siden forrige rapport har BNP for Fastlands-Norge vært høyere enn anslått. Både husholdningenes konsum og offentlig etterspørsel har vært høyere enn ventet. På den annen side har boliginvesteringene falt kraftig og vært lavere enn ventet.
BNP for Fastlands-Norge. Glidende tremånedersvekst. Prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Presset i norsk økonomi har avtatt, og kapasitetsutnyttingen samlet sett er nå trolig nær et normalt nivå. Andelen av befolkningen som er i jobb har etter pandemien økt til et høyt nivå, men det siste året har andelen avtatt noe. Sysselsettingen har likevel vært høyere enn anslått i forrige rapport. Arbeidsledigheten har steget litt det siste året. Den registrerte arbeidsledigheten er fortsatt lav og var i februar uendret på 1,9 prosent. Arbeidskraftundersøkelsen har vist en svakere utvikling de siste månedene enn andre indikatorer for arbeidsmarkedet. Kontaktene i vårt regionale nettverk rapporterer at det de siste to årene gradvis har blitt lettere å få tak i arbeidskraft. Andelen bedrifter som sier at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, endret seg lite fra fjerde til første kvartal.
Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent
Kilde: Norges Bank
Bedriftene i nettverket venter samlet sett om lag uendret aktivitet frem til sommeren, men det er store forskjeller mellom næringene. Høye investeringer i petroleumsnæringen gir fortsatt vekst i oljeleverandørnæringen, og de tjenesteytende næringene venter at aktiviteten vil øke fremover. Både varehandelen og bygge- og anleggsnæringen venter ytterligere fall i aktiviteten i andre kvartal, men flere varehandelsbedrifter melder nå om litt lysere utsikter. Salget av nye boliger er fortsatt på et svært lavt nivå. I bruktboligmarkedet har prisene steget og vært høyere enn anslått. Antallet usolgte boliger har avtatt, men er fortsatt høyere enn et historisk gjennomsnitt.
Vi venter lav vekst i norsk økonomi gjennom første halvdel av 2024, men aktiviteten ser ut til å bli litt høyere enn anslått i forrige rapport. Veksten i husholdningenes konsum ventes å holde seg svak gjennom første halvår, før den tiltar over sommeren. Vi venter at salget av nye boliger gradvis tar seg opp, og at boliginvesteringene begynner å øke igjen i andre halvår. Høye petroleumsinvesteringer, videre oppgang i eksporten og høy offentlig etterspørsel ventes å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe i år. Kapasitetsutnyttingen samlet sett ventes å avta til noe under et normalt nivå.
Prisveksten er fortsatt høy
Prisveksten har avtatt videre siden forrige rapport, men er fortsatt høy. I februar var tolvmånedersveksten i den samlede konsumprisindeksen (KPI) 4,5 prosent, som var lavere enn anslått. Gjennomsnittet av ulike indikatorer for underliggende inflasjon falt videre fra januar til februar. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 4,9 prosent i februar, også den lavere enn anslått. Prisveksten på varer har avtatt, mens prisveksten på tjenester har holdt seg oppe de siste månedene.
Prisveksten ser ut til å bli lavere i år enn tidligere anslått. De internasjonale prisimpulsene til konsumvarer i Norge ser ut til å være noe svakere enn tidligere lagt til grunn. I tillegg vil en sterkere krone enn tidligere anslått og lavere energipriser dempe prisveksten fremover.
Lønnsveksten i 2023 økte til 5,2 prosent, som var lavere enn anslått. Både Regionalt nettverk og Norges Banks forventningsundersøkelse indikerer at lønnsforventningene for 2024 har økt, og partene i arbeidslivet venter i gjennomsnitt en lønnsvekst rundt 5 prosent. Vi venter en årslønnsvekst i 2024 på 4,9 prosent.
Ifølge forventningsundersøkelsen ligger de langsiktige forventningene til prisveksten fortsatt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent, og forventningene økte litt i første kvartal.
KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Uendret rente på 4,5 prosent
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Komiteens vurdering er at det er behov for å holde renten på dagens nivå en god stund fremover for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Pengepolitikken virker innstrammende, og det er lav vekst i norsk økonomi. Prisveksten avtar, men inflasjonen er fortsatt klart over målet. Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene, og høy lønnsvekst og kronesvekkelsen gjennom fjoråret vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
Siden forrige rapport har aktiviteten i norsk økonomi vært høyere enn ventet, og prisveksten har vært lavere enn anslått. I vurderingen av renteutsiktene var komiteen opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Komiteen mener at en renteutvikling om lag som prognosen i forrige rapport, gir en god avveiing mellom målene i pengepolitikken.
Prognosen i denne rapporten indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis avtar. Den økonomiske veksten ventes å holde seg lav gjennom første halvdel av 2024, før den tar seg opp. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men litt mindre enn anslått i forrige rapport. Inflasjonen ventes å avta noe raskere i år enn tidligere anslått og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. I diskusjonen av risikobildet var komiteen opptatt av de store forskjellene mellom de ulike næringene og hvordan de påvirker utsiktene for økonomien. Dersom kostnadsveksten holder seg oppe eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
Komiteen besluttet enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden
20. mars 2024
Pengepolitisk rapport 1/2024
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 1/2024
