Last ned presentasjonen

Figur: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent

Komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet at styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Prisveksten er fortsatt høy. For å få den tilbake til målet har vi hevet renten mye de siste par årene. I desember ble renten satt opp til 4,5 prosent, og vi signaliserte at den trolig ville bli liggende der en god stund fremover. Til dette møtet har vi ikke laget nye prognoser, men vi har vurdert ny informasjon opp mot anslagene fra desember. Vår vurdering er at utsiktene ikke er vesentlig endret siden da.

Figur: Prisveksten ute har avtatt

De siste årene har også andre sentralbanker hevet styringsrentene mye for å få inflasjonen ned. Prisveksten i landene vi handler med avtok gjennom fjoråret. En del av fallet skyldes lavere energipriser, men prisveksten på andre varer og tjenester har også avtatt. Slik markedsaktørene tolker utsiktene, vil flere sentralbanker sette ned sine styringsrenter i løpet av våren.

Figur: Kronen har styrket seg

Kursen på norske kroner svekket seg mye gjennom høsten i fjor. Siden vårt rentemøte i desember har kronen styrket seg igjen, og mer enn vi ventet. Styrkingen har sammenfalt med at markedsrentene har økt her hjemme, samtidig som de har falt i andre land. Vi styrer ikke etter et mål for kronekursen, men vi er opptatt av kronen fordi den påvirker utsiktene for prisveksten. En sterkere krone bidrar til lavere prisvekst på det vi kjøper fra utlandet.

Figur: Veksten i norsk økonomi er lav

Veksten i norsk økonomi er lav. Husholdningenes forbruk ser ut til å ha holdt seg bedre oppe mot slutten av fjoråret enn vi anslo i desember. På den annen side selges det få nye boliger, og byggeaktiviteten er lav. Den lave aktiviteten i byggenæringen står i kontrast til høy vekst for leverandører til petroleumsnæringen.

Mange er i jobb, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig er det tegn til at arbeidsmarkedet ikke er like stramt som før. Veksten i sysselsettingen har avtatt, og arbeidsledigheten steg litt gjennom fjoråret. Sammenlignet med våre anslag fra desember har arbeidsledigheten utviklet seg som ventet, mens det ser ut til at litt flere er i jobb.

Figur: Prisveksten om lag som anslått

Prisveksten har avtatt siden i fjor sommer, men er fortsatt klart over målet vårt. I løpet av høsten har energiprisene økt, slik at den samlede konsumprisveksten har kommet noe opp igjen. Ser vi bort fra energivarer og endringer i avgifter, avtok inflasjonen til 5,5 prosent i desember. Det var om lag som anslått. Prisveksten falt både på varene vi importerer og på varer og tjenester vi produserer her hjemme.  

Figur: Renten blir trolig liggende på dagens nivå en god stund

Komiteens vurdering er at renten nå er tilstrekkelig høy for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Pengepolitikken virker innstrammende, og økonomien kjøler seg ned. Det vil ta tid før vi ser de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Samtidig har bedriftenes kostnader økt mye de siste årene. Fortsatt høy lønnsvekst og kronesvekkelsen gjennom fjoråret vil trolig bremse nedgangen i prisveksten. Vi tror derfor det vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Etter hvert som prisveksten kommer ned og forholdene i økonomien tilsier det, kan vi begynne å sette renten ned igjen.

Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom kostnadsveksten i bedriftene holder seg oppe, eller kronen igjen svekker seg, kan prisveksten holde seg høy lenger. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi så for oss i desember.

Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Ifølge regelverket skal kravet til motsyklisk kapitalbuffer i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal.

Veksten i norsk økonomi avtok gjennom fjoråret og har vært lav den siste tiden. Arbeidsledigheten er lav, men økonomien kjøler seg nå ned, og veksten i sysselsettingen er svak.

Mange husholdninger har mye gjeld, og eiendomsprisene økte mye over mange år. Det er fortsatt forhøyet risiko for at disse sårbarhetene i det finansielle systemet kan forsterke et økonomisk tilbakeslag, se Finansiell Stabilitet 2023-2.halvår.

Gjelden har over mange år vokst mer enn husholdningenes inntekter. De to siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene, og gjeldsveksten er nå klart lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. Høy gjeld og økte renter gjør imidlertid at husholdningene må bruke mer av inntektene på renteutgifter. Analyser i Finansiell Stabilitet 2023-2.halvår viser at de aller fleste husholdninger kan betjene gjelden, men flere må redusere forbruket. Skulle innstrammingen i konsumet bli klart større enn ventet, kan det føre til tap på foretakslån og forsterke et økonomisk tilbakeslag gjennom strammere utlånspraksis i bankene.

Boligprisveksten var lav i fjor, og lavere enn veksten i husholdningenes inntekter. Omsetningen i bruktboligmarkedet var om lag som normalt, men antallet usolgte bruktboliger har økt markert. Nyboligsalget har falt lenge og er på et lavt nivå. Den videre utviklingen i boligprisene er mer usikker enn normalt. Store og brå fall i boligprisene kan gi økte tap på bankenes utlån. Risikoen for et stort boligprisfall dempes av lav boligbygging og lav arbeidsledighet.

Bankenes høye eksponering mot næringseiendom er en viktig sårbarhet i det finansielle systemet. Lave renter bidro lenge til sterk vekst i næringseiendomsprisene. I fjor bidro oppgang i langsiktige renter til at det beregnede avkastningskravet på næringseiendom økte, og siden i fjor sommer har salgsprisene falt. Vekst i leieprisene dempet prisfallet. De langsiktige rentene er lavere enn i november, men de er fortsatt høye i forhold til avkastningskravet.  

De økte rentekostnadene reduserer næringseiendomsforetakenes lønnsomhet, og lavere salgspriser svekker soliditeten. Høy sysselsetting bidrar til å holde etterspørselen etter kontorlokaler oppe. De fleste foretak vil derfor kunne håndtere de økte rentekostnadene. Svakere soliditet og lønnsomhet vil gjøre refinansiering av lån som forfaller, mer krevende. Det kan fremtvinge hastesalg av eiendom, som kan forsterke et fall i eiendomsprisene. Dersom leieinntektene i næringseiendom blir klart lavere enn ventet og salgsprisene faller markert, vil mange foretak få problemer med å betjene gjelden. Det kan føre til betydelige tap i bankene. 

I Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse rapporterte bankene samlet sett om uendret kredittpraksis i fjor. Unntaket er næringseiendom, der bankene i flere av undersøkelsene meldte om at de stiller noe strengere krav til egenkapital og gjeldsbetjeningsevne ved nye lån. I den siste undersøkelsen ventet bankene uendret kredittpraksis overfor husholdninger og foretak i inneværende kvartal. I obligasjonsmarkedet for foretak har risikopåslagene falt siden november og redusert finansieringskostnadene ved nye utstedelser. Risikopåslagene for næringseiendomsforetak har også falt, men de er fortsatt høyere enn normalt. Samlet er vår vurdering at kredittverdige foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt.

Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Bankene har høy lønnsomhet, og rentemarginen har økt siden renteoppgangen startet i 2021. Samtidig har tapene vært lave.   

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Dersom vi får et kraftig økonomisk tilbakeslag, kan utlånstapene bli så store at bankene får underskudd og må bruke av kapitalen de har bygd opp. Norske banker er robuste og kan møte tap og opprettholde utlån også ved et kraftig tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer denne motstandskraften.   

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden

24. januar 2024