Videre renteoppgang internasjonalt

Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har avtatt videre, men er fortsatt høy. Den underliggende prisveksten har holdt seg oppe og vært høyere enn ventet. Kostnadene for å frakte varer mellom land er tilbake på nivåene fra før pandemien, og prisene på flere råvarer, som metaller og matvarer, har falt. Det vil kunne dempe prisveksten på varene vi importerer til Norge. Prisene på gass og kraft har falt noe siden mars, mens oljeprisen har steget litt.

For å få prisveksten ned har sentralbankene hos flere av våre handelspartnere hevet styringsrentene videre. Høy inflasjon og mindre uro knyttet til banksektoren har bidratt til at markedsaktørenes forventninger til styringsrentene ute har økt siden mars. Styringsrentene ventes å nå en topp mot slutten av året. Langsiktige renter og internasjonale aksjeindekser har også steget, mens risikopåslagene i obligasjonsmarkedene har falt siden mars. Samtidig ser det ut til at bankene i USA og Europa har fortsatt å stramme inn på kredittpraksisen overfor husholdninger og foretak.

Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne har vært høyere enn ventet, og arbeidsmarkedene holder seg stramme. Vi venter at den økonomiske veksten blir lav i 2023, blant annet som følge av strammere finansielle forhold og svak utvikling i kjøpekraften til husholdningene. Det er utsikter til at den økonomiske aktiviteten holder seg litt høyere enn anslått i forrige rapport.

Kronen har vært svakere enn ventet

Kronen har svekket seg mye det siste året. Det må trolig ses i sammenheng med at rentene ute har steget mer enn hjemme, og at rentedifferansen er lav. Kronen har vært svakere enn anslått i forrige rapport, men har styrket seg igjen de siste ukene. Styrkingen har sammenfalt med en oppgang i norske markedsrenter. Markedsprisingen indikerer forventninger om at styringsrenten heves videre fremover. Rentene på lån til foretak har økt litt videre siden mars, og oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet.

Gradvis mindre press i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har avtatt. BNP for Fastlands-Norge har vært litt lavere enn anslått i forrige rapport. Etter en markert oppgang mot slutten av fjoråret har husholdningenes konsum falt så langt i år.

Sysselsettingen har steget videre og vært litt høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, men flere indikatorer trekker nå i retning av at presset avtar noe. Den registrerte arbeidsledigheten har som ventet økt litt og var 1,8 prosent i mai. Andelen bedrifter i vårt regionale nettverk som rapporterte at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, falt videre i andre kvartal.

Bedriftene i nettverket melder om litt bedre utsikter enn de gjorde i vinter og venter nå en oppgang i aktiviteten gjennom sommeren. Det er store forskjeller mellom næringene. Høye investeringer i petroleumsnæringen gir god vekst i oljeleverandørnæringen. Flere bedrifter trekker frem at kronesvekkelsen gir bedret kostnadsmessig konkurranseevne og økt turisme. Samtidig venter varehandelen fall i aktiviteten fremover, og peker blant annet på at en svakere krone gir økte kostnader og at høyere utsalgspriser vil dempe etterspørselen. Bygge- og anleggsnæringen venter videre fall i aktiviteten som følge av fortsatt svakt nyboligsalg. I bruktboligmarkedet har omsetningen holdt seg oppe, og boligprisene har vært høyere enn ventet. Vi venter at boligprisene vil endre seg lite den nærmeste tiden.

Vi anslår forsiktig vekst i norsk økonomi fremover. Høye petroleumsinvesteringer og økt eksport vil holde aktiviteten oppe. Høyere offentlige utgifter og økte overføringer til husholdningene vil også bidra til å løfte aktiviteten. Samtidig venter vi at husholdningenes disponible realinntekter blir lavere enn i fjor, og at det vil gi et fall i konsumet i år. Spareraten har kommet ned fra et høyt nivå under pandemien, og våre anslag innebærer at husholdningene vil fortsette å tære på oppsparte midler i år. Lenger frem venter vi at store investeringer knyttet til klimaomstilling vil løfte aktiviteten.

Prisveksten har vært klart høyere enn ventet

Her hjemme er prisveksten høy. Prisoppgangen omfatter en rekke varer og tjenester. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) har steget og var 6,7 prosent i mai, som var høyere enn anslått i forrige rapport. Det er særlig prisene på energivarer og matvarer som har vært høyere enn ventet. Ulike indikatorer for underliggende inflasjon har steget siden forrige rapport. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var 6,7 prosent, også det var høyere enn anslått. Både prisene på importerte varer og varer og tjenester produsert i Norge har steget mer enn ventet.

Lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn anslått i mars. Vi anslår nå årslønnsveksten i 2023 til 5,5 prosent, som er litt over lønnsforventningene til partene i arbeidslivet og til bedriftene i vårt regionale nettverk.

Svakere internasjonale prisimpulser vil bidra til å dempe prisveksten på varene vi kjøper fra utlandet. En svakere krone enn anslått gjør likevel at den importerte prisveksten trolig blir høyere fremover enn vi så for oss i mars. Sammen med høyere lønnsvekst vil det trolig bidra til at den underliggende prisveksten holder seg oppe lenger enn tidligere antatt.

I løpet av det siste året har forventningene til fremtidig prisvekst økt, ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse. De langsiktige inflasjonsforventningene har avtatt litt i vår, men er fortsatt over 2 prosent.

Renten heves til 3,75 prosent

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Prisveksten er klart over målet. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn i fjor. Aktiviteten er fortsatt høy og arbeidsmarkedet stramt, men presset i norsk økonomi er i ferd med å avta.

Komiteen mener det er behov for en høyere rente enn tidligere signalisert for å bringe inflasjonen ned til målet. Prisveksten har vært klart høyere enn anslått i forrige rapport. Rentene ute har steget mer enn lagt til grunn. Høyere lønnsvekst og en svakere krone enn tidligere anslått vil bidra til å løfte prisveksten fremover. Komiteen la vekt på at dersom pengepolitikken ikke strammes inn, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen bite seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen.

Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige rapport og indikerer en styringsrente som øker til 4,25 prosent i løpet av høsten. Vi venter at høyere rente og høy prisvekst vil bidra til å dempe etterspørselen i norsk økonomi. Den økonomiske veksten anslås å bli lav i år, før den tar seg gradvis opp igjen mot slutten av neste år. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe fremover. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi nå anslår for å få inflasjonen ned mot målet. Samtidig har vi ennå ikke sett de fulle effektene av renteøkningene vi har bak oss. Det er usikkerhet om hvor mye husholdningene vil stramme inn på forbruket fremover som følge av høy prisvekst og økte renter. Dersom inflasjonen avtar raskere eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss.

Komiteen besluttet enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,50 prosentenheter til 3,75 prosent på møtet 21. juni. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i august.

 

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

21. juni 2023