Norges Bank

Rentebeslutning september 2022

På møtet 21. september 2022 besluttet komiteen å heve styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,25 prosent. 

Styringsrenten settes opp til 2,25 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i november.

Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet er stramt, men det er nå tydelige tegn til at økonomien kjøler seg ned. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til at prisveksten avtar.

– Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Mange får en strammere økonomi når prisene øker raskt samtidig som renten settes opp. Men ved å heve renten raskere nå, reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Dermed reduseres også behovet for å sette renten mye opp senere.

I løpet av det siste året er styringsrenten satt opp fra null til 2,25 prosent. Pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen fremover. I prognosene er det lagt til grunn at styringsrenten øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt. Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre.

 

Norges Bank inviterer til pressekonferanse også etter rentebeslutningen i november.

01:28

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache om rentebeslutningen 22. september 2022

Rentesatser gjeldende fra 23. september 2022:

  • Styringsrente: 2,25 %
  • D-lånsrente: 3,25 %
  • Reserverente: 1,25 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

34:26

Pressekonferanse om rentebeslutningen

Høyere rente vil dempe prisveksten

Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutning 22. september 2022.

Figur: Renten settes opp

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,25 prosent. Mest sannsynlig settes renten videre opp i november.

Norges Bank har som oppgave å sørge for lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Vi setter opp renten for å dempe prisveksten. Prisstabilitet er viktig for at økonomien skal fungere godt. Det reduserer usikkerhet og gjør det enklere å planlegge. Uventede og raske økninger i prisene rammer særlig dem som har lave inntekter og minst å gå på. Å sikre lav og stabil inflasjon er det viktigste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy sysselsetting over tid.

Så lenge det er tillit til at inflasjonen vil være lav og stabil, har det ikke store kostnader om prisstigningen i perioder er litt høyere eller lavere enn målet på 2 prosent. Men hvis husholdninger og bedrifter begynner å venne seg til at prisveksten er høy, og planlegger for høy inflasjon når de fastsetter sine utsalgspriser eller avtaler lønninger, kan prisveksten bite seg fast og bli vanskelig å få ned igjen.

Figur: Prisveksten er høy

Konsumprisene stiger nå raskt både internasjonalt og her hjemme. Prisveksten er i mange land den høyeste på flere tiår, og den høye inflasjonen har ført til at sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrentene mye på kort tid. 

Her hjemme er prisveksten klart over målet på 2 prosent. I august var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen 6,5 prosent. Prisene har steget betydelig raskere enn vi ventet før sommeren.

Prisene på strøm og andre energivarer har steget til historisk høye nivåer. Men også prisene på en rekke andre varer og tjenester stiger nå raskere enn normalt. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer – KPI-JAE – var 4,7 prosent høyere i august i år enn samme måned i fjor. Det er høy vekst i prisene både på varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester.

Vi tror prisveksten vil holde seg høy lenger enn vi så for oss i juni. Tilstramming i arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten tar seg opp. Det er utsikter til at strømprisene vil være høyere fremover enn vi tidligere har sett for oss, og vi venter at bedriftene vil velte noe av de økte kostnadene over i utsalgsprisene. Vi tror dessuten det vil ta litt lengre tid før prisveksten på varene vi importerer fra utlandet kommer ned til et mer normalt nivå.

Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å bringe inflasjonen ned mot målet. En høyere rente bidrar til å redusere etterspørselen etter både arbeidskraft og varer og tjenester, slik at lønns- og prisveksten dempes. I tillegg kan en høyere rente bidra til at kronen styrker seg, noe som etter hvert kan dempe prisveksten på varene vi kjøper fra utlandet.

Figur: Stor knapphet på arbeidskraft, men det er tegn til omslag

Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Det siste året har stadig flere kommet i jobb, og det har blitt stor mangel på arbeidskraft. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå.

Nå ser vi tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Høy prisvekst og økte renter har ført til at husholdningenes forbruk har bremset. Knappheten på arbeidskraft synes å ha avtatt noe. Mange bedrifter opplever dessuten at høye strømregninger svekker lønnsomheten.

Vi har tidligere ventet en avdemping i økonomien utover høsten i år, men det ser nå ut til at økonomien har passert konjunkturtoppen, og at omslaget kan bli mer markert. Høyere prisvekst her hjemme og utsikter til en svakere utvikling hos våre handelspartnere har bidratt til at vi har nedjustert anslagene for den økonomiske aktiviteten fremover.

Slik det nå ser ut, vil prisene stige en del mer enn lønningene i år. Mange husholdninger vil få en strammere økonomi. For noen vil det være krevende når lånekostnadene øker samtidig som det meste blir dyrere. Men de fleste husholdningene har økonomi til å håndtere økte utgifter. Neste år venter vi at lønningene vil vokse om lag i takt med prisene. Våre anslag for lønnsveksten er i tråd med det partene i arbeidslivet sier de venter i vår forventningsundersøkelse. Ser vi lenger frem, tror vi prisveksten vil komme mer ned og bli klart lavere enn lønnsveksten.

Figur: Vi har hevet renten fra et svært lavt nivå

Under pandemien satte vi renten ned til null prosent for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Etter hvert som forholdene i økonomien ble mer normale, begynte vi i fjor høst en gradvis normalisering av renten. Men da arbeidsmarkedet strammet seg til og det ble utsikter til at prisveksten kunne bli liggende en stund over målet, var det behov for å øke renten raskere for å få inflasjonen ned.

Pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi. Vi vet ikke med sikkerhet hvor høy rente som er nødvendig for å få inflasjonen ned mot målet, men vi nærmer oss trolig det nivået. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen fremover.

Figur: En noe raskere renteoppgang

Prognosene våre bygger på at styringsrenten øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren. Med en slik utvikling i styringsrenten kan boliglånsrenten bli mellom 4 og 4½ prosent.

Når rentebanen er lite endret siden juni til tross for at inflasjonen har vært høyere enn ventet, er det fordi vi nå ser tydelige tegn til et omslag i økonomien. At presset i økonomien avtar, vil etter hvert bidra til at prisveksten dempes. I rentesettingen legger vi også vekt på hensynet til høy og stabil sysselsetting, og en svakere økonomisk utvikling tilsier at vi ikke vil sette renten like mye opp fremover som hensynet til å få inflasjonen ned isolert sett kunne tilsi. 

Figur: Prisveksten vil avta og arbeidsledigheten trolig øke noe

Arbeidsledigheten vil trolig øke noe fremover. Vi kunne valgt å heve renten mer gradvis. Men da hadde vi risikert at vi måtte sette renten mye opp senere for å få bukt med den høye prisveksten. Det ville økt risikoen for et alvorlig tilbakeslag i økonomien.  

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt. Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten på den annen side avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre.

Komiteen har også fattet beslutning om motsyklisk kapitalbuffer. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i mars økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Komiteen har enstemmig besluttet å opprettholde dette kravet.

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer gjør bankene mer solide, og dermed mer robuste i møte med forstyrrelser.

Prisene stiger raskt

Prisene stiger nå raskt både her hjemme og i landene vi handler med. I Norge er prisveksten klart over målet på 2 prosent, og prisene har steget betydelig raskere enn vi ventet før sommeren.

Prisene på strøm og andre energivarer har steget til historisk høye nivåer. Men også prisene på en rekke andre varer og tjenester stiger nå raskere enn normalt.

Det ser ut til at prisveksten vil holde seg høy lenger enn vi så for oss i juni.

Høyere rente vil dempe prisveksten

Norges Bank har som oppgave å sørge for lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Vi påvirker prisene og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten. Da koronapandemien rammet, kuttet vi styringsrenten fra 1,5 til null prosent for å dempe tilbakeslaget. I fjor høst, da forholdene i økonomien ble mer normale, begynte vi å heve renten.

Nå har vi hevet styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,25 prosent.

Vi setter opp renten for å dempe prisveksten. Vi kunne valgt å heve renten mer gradvis. Men da hadde vi risikert at vi måtte sette renten mye opp senere for å få bukt med den høye prisveksten.

Stor mangel på arbeidskraft, men tegn til omslag

Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Det siste året har mange flere kommet i jobb, og det har blitt stadig vanskeligere for bedriftene å få tak i nok arbeidskraft. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå.

Nå ser vi tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Høy prisvekst og økte renter har ført til at husholdningenes forbruk har bremset. Mange bedrifter opplever dessuten at høye strømregninger svekker lønnsomheten.

Trolig hever vi renten videre

Mest sannsynlig setter vi styringsrenten videre opp i november.

Ifølge prognosen vår øker styringsrenten videre til rundt 3 prosent i løpet av vinteren, og boliglånsrenten til mellom 4 og 4½ prosent.

Med en slik renteutvikling vil det ta noe tid før prisveksten kommer ned til målet. Vi tror arbeidsledigheten vil øke noe, men fra et lavt nivå.

Men prognosene våre er mer usikre enn normalt. Hvis det ser ut til at prisveksten holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis prisveksten og aktiviteten på den annen side avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre.

Pengepolitiske vurderinger

Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn anslått. Inflasjonen er klart over målet, og det er utsikter til at den vil holde seg høy lenger enn tidligere anslått. Arbeidsmarkedet er stramt, men vi ser tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til å dempe prisveksten.

Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å bringe inflasjonen ned mot målet. En raskere renteoppgang nå reduserer risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå og for at vi må stramme kraftigere inn i pengepolitikken lenger frem.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 21. september å sette styringsrenten opp fra 1,75 til 2,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i november.

Svekkede vekstutsikter internasjonalt

Høye energipriser, høy etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden har ført til en betydelig oppgang i konsumprisene internasjonalt. Prisveksten er i mange land den høyeste på flere tiår, og det er høy prisvekst på både varer og tjenester. Som følge av reduserte gassleveranser fra Russland til Europa har gass- og kraftprisene økt mye den siste tiden, og fremtidsprisene indikerer at de vil holde seg høye fremover. Oppgangen i energiprisene gir økte kostnader for bedriftene og kan løfte også den underliggende prisveksten. På den annen side har fraktpriser og råvarepriser på olje, metaller og mat falt i sommer, og forsinkelsene i de globale forsyningskjedene ser ut til å ha avtatt. Det kan dempe veksten i konsumprisene fremover. Samlet er anslagene for den underliggende prisveksten hos våre handelspartnere oppjustert siden forrige rapport.

Øre/Kwh

Kilde: Refinitiv Datastream

Den høye prisveksten har ført til at sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrentene raskt. Arbeidsmarkedet er stramt, og lønnsveksten er på vei opp i mange land. Den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere har samlet sett økt litt mer enn anslått i forrige rapport. Samtidig er vekstutsiktene svekket, særlig i Europa. Vi venter at høy prisvekst og økte renter vil bremse forbruksveksten. De høye gassprisene vil også kunne føre til nedskalering av produksjonen i mange bedrifter.

Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent

Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank

Store svingninger i finansmarkedene

Det har vært store svingninger i finansmarkedene siden forrige rapport. Forventningene til styringsrentene internasjonalt, slik de måles i markedet, har steget og indikerer at rentene vil bli satt videre opp det neste året. Langsiktige renter har også steget den siste tiden, og er litt høyere enn i juni. Internasjonale aksjeindekser har samlet sett økt, og kredittpåslag på foretaksobligasjoner har falt i noen land.

Den norske kronen har vært sterkere enn anslått i forrige rapport, men har svekket seg noe den siste tiden. Norske markedsrenter har steget og indikerer forventninger om at styringsrenten heves videre fremover. Oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet.

Høy aktivitet i norsk økonomi, men tydelige tegn til omslag

Aktiviteten i norsk økonomi er høy, men det er nå klare tegn til at økonomien er i ferd med å kjøle seg ned. Etter en periode med sterk vekst avtok BNP for Fastlands-Norge noe utover våren og sommeren og var i juli lavere enn anslått i forrige rapport. Høy prisvekst har dempet husholdningenes kjøpekraft, og veksten i konsumet avtok mer enn ventet i sommer. Korttransaksjonsdata indikerer at vare- og tjenestekonsumet falt i august. Husholdningene sparer nå mindre av inntektene sine, men har samlet sett fortsatt mye oppsparte midler etter pandemien. Det har vært høy omsetning i bruktboligmarkedet, og boligprisene har steget mer enn anslått. Salget av nye boliger har falt til et lavt nivå.

BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Arbeidsmarkedet er stramt. Sysselsettingen har fortsatt å stige, og arbeidsledigheten er svært lav. Den sesongjusterte registrerte ledigheten var 1,6 prosent i august, som anslått i forrige rapport. Den høye sysselsettingen gjenspeiler at det er færre ledige, men også at flere deltar i arbeidsmarkedet. Et høyt antall ubesatte stillinger viser at det fortsatt er høy etterspørsel etter arbeidskraft. Samtidig kan det se ut til at knappheten på arbeidskraft er i ferd med å avta. En høy andel av bedriftene i vårt regionale nettverk rapporterte i august at knapphet på arbeidskraft begrenset produksjonen, men andelen var litt lavere enn i forrige intervjurunde.

Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent

Kilde: Norges Bank

Bedriftene i Regionalt nettverk har nedjustert sine forventninger til veksten i produksjonen fremover og venter samlet sett en liten nedgang det neste halve året. Bedriftene venter at sterk pris- og kostnadsvekst og høyere rente vil dempe etterspørselen fremover, særlig fra husholdningene og oppdragsgiverne i bygg- og anleggsnæringen.

Vi anslår at aktiviteten i økonomien vil holde seg om lag uendret den nærmeste tiden og at den avtar noe neste år. Husholdningenes konsum er ventet å avta neste år, for så å ta seg forsiktig opp. God vekst i petroleumsinvesteringene og foretaksinvesteringene anslås å løfte aktiviteten de neste årene.

Høyere prisvekst enn ventet

Prisveksten her hjemme har økt mye det siste året. Prisene på energivarer har steget til historisk høye nivåer og bidratt til at konsumprisene nå stiger raskt. I august var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen 6,5 prosent. Det er betydelig høyere enn anslått i forrige rapport.

Også den underliggende prisveksten har økt. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg til 4,7 prosent i august, som var mye høyere enn anslått. Det er særlig prisene på matvarer som har trukket opp prisveksten i sommer, men også prisene på en rekke andre varer og tjenester har steget mer enn normalt. Det er høy vekst i prisene både på varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester. Andre indikatorer for den underliggende prisveksten har også steget. Fremover vil den høye veksten i energiprisene trolig bidra til å løfte prisene på varer og tjenester ytterligere.

Forventningene til prisveksten de neste årene, slik de måles i Norges Banks forventningsundersøkelse, har økt den siste tiden. De langsiktige inflasjonsforventningene steg videre i tredje kvartal og ligger over målet på 2 prosent.

Tilstrammingen i arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten har tatt seg gradvis opp de siste par årene. Årslønnsveksten i fjor ble 3,5 prosent. Forventningsundersøkelser tyder på at lønnsveksten i år blir høyere enn anslått i forrige rapport. Årslønnsveksten for 2022 anslås nå til om lag 4 prosent. Norges Banks forventningsundersøkelse viser at forventningene til lønnsveksten i 2023 også har økt siden forrige rapport.

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Behov for høyere rente i norsk økonomi

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn anslått. Inflasjonen er klart over målet, og det er utsikter til at den vil holde seg høy lenger enn tidligere anslått. Arbeidsmarkedet er stramt, men vi ser tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til å dempe prisveksten.

Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å bringe inflasjonen ned mot målet. En raskere renteoppgang nå reduserer risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå og for at vi må stramme kraftigere inn i pengepolitikken lenger frem.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Det siste året er styringsrenten blitt økt fra et svært lavt nivå, og pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen fremover. I denne rapporten er det lagt til grunn at styringsrenten økes til rundt 3 prosent i løpet av vinteren. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen ventes å avta, for så å holde seg litt under et normalt nivå de neste årene. Arbeidsledigheten vil da øke noe, men fra et lavt nivå.

Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt. Komiteen var opptatt av at inflasjonen har økt mye på kort tid og at prisoppgangen har vært bredt basert. Blir det utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. På den annen side er det en risiko for en kraftigere oppbremsing i aktiviteten internasjonalt og her hjemme. Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,50 prosentenheter til 2,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i november.



Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

21. september 2022

Motsyklisk kapitalbuffer uendret

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i mars besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å opprettholde dette kravet.

Norske husholdninger har høy gjeld, men det siste året har gjeldsveksten avtatt. Veksten i eiendomsprisene har også avtatt, etter å ha vært høy under koronapandemien. Fremover venter vi at eiendomsprisene vil falle noe, og at kredittveksten avtar videre. Kredittverdige husholdninger og foretak synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er lønnsomme og oppfyller kapitalkravene.

Vi venter lave tap i bankene fremover, men det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Økte renter og høy prisvekst kan gi et mer markert fall i eiendomspriser og en kraftigere avdemping i økonomien enn vi ser for oss. Store svingninger i internasjonale energi- og finansmarkeder kan gi forstyrrelser som forplanter seg til det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet kan føre til at forstyrrelser får større konsekvenser for norsk økonomi. Det kan gi økte tap i bankene.

– Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent gjør bankene mer solide, og dermed mer robuste i møte med forstyrrelser, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Rapporten Finansiell stabilitet 2022, der Norges Bank vurderer risiko og sårbarheter i det finansielle systemet, publiseres 9. november. Norges Bank vil samtidig gi råd til Finansdepartementet om nivået på systemrisikobufferen.

Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Bufferkravet er vedtatt økt til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, til 2 prosent fra 31. desember 2022 og til 2,5 prosent fra 31. mars 2023.