Norges Bank

Rentebeslutning november 2022

På møtet 2. november 2022 besluttet komiteen å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,5 prosent.

Styringsrenten settes opp til 2,5 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i desember.

– Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Prisveksten har steget videre og er klart over målet vårt på 2 prosent. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Inflasjonen har økt mer enn ventet, og arbeidsmarkedet ser ut til å være litt strammere enn tidligere lagt til grunn. Det kunne tilsi å heve renten med mer enn 0,25 prosentenheter på dette møtet. På den annen side er det tegn til nedkjøling i deler av økonomien, og utsikter til lavere frakt- og energipriser enn lagt til grunn kan dempe prisveksten fremover. Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken begynner å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen.

Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.

 

Til rentemøtet 2. november ble det ikke utarbeidet nye prognoser.

 

01:19

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache om rentebeslutningen som ble offentliggjort 3. november 2022

Rentesatser gjeldende fra 4. november 2022:

  • Styringsrente: 2,5 %
  • D-lånsrente: 3,5 %
  • Reserverente: 1,5 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Vi setter renten opp for å få prisveksten ned

Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 3. november 2022.

Figur 1: Renten settes opp fra 2,25 til 2,5 prosent 

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,5 prosent.

Norges Bank har som oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Samtidig ser vi at deler av økonomien er i ferd med å kjøle seg ned.

Prisveksten er svært høy. Mange erfarer nå hvor krevende det kan være med raske og uventede prisøkninger. Den høye prisveksten svekker husholdningenes kjøpekraft og gjør det vanskelig for både bedrifter og husholdninger å ta økonomiske beslutninger. Vi mener det er behov for en høyere rente for å dempe prisveksten.

I diskusjonene har komiteen vært opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite.

Hvis vi ikke setter renten nok opp, er det en fare for at inflasjonen biter seg fast, og at det senere blir behov for å heve renten enda mer for å få prisveksten ned. Setter vi på den annen side renten for mye opp, kan vi bremse økonomien mer enn nødvendig. Det ønsker vi å unngå. Vi mener vi balanserer disse hensynene best ved å heve renten med 0,25 prosentenheter nå.

La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen. Til dette rentemøtet har vi ikke utarbeidet nye prognoser, men vi har vurdert ny informasjon opp mot anslagene vi la frem i september. 

Figur 2: Prisene på gass og kraft har falt

I landene rundt oss stiger prisene raskt, og prisveksten har vært høyere enn vi la til grunn i forrige rapport. Men i det siste har prisene på både gass og kraft falt fra høye nivåer. Prisene på å frakte varer mellom land er fortsatt høye, men de har falt i det siste, og mer enn vi hadde ventet.

Høy prisvekst har ført til at sentralbankene i flere land har hevet styringsrentene videre de siste ukene, og forventningene til styringsrentene fremover har økt. Høyere renter kan gi lavere vekst hos handelspartnerne fremover enn vi har anslått.

Figur 3: Arbeidsledigheten er lav

Her hjemme økte aktiviteten mer gjennom sommermånedene enn tidligere lagt til grunn. Husholdningenes konsum har vært høyere enn ventet. Samtidig ser vi tegn til nedkjøling i boligmarkedet. Boligprisene falt mer enn ventet i september, og antall usolgte bruktboliger har steget. Konjunkturbarometeret til Statistisk sentralbyrå indikerer at utsiktene for industrien er svekket.

Arbeidsmarkedet er stramt, og en høy andel av befolkningen er i jobb. Sysselsettingen ser ut til å ha vært litt høyere enn ventet, mens antall arbeidsledige har vært litt lavere. Det er mange ledige stillinger, men antall nye som lyses ut, har gått litt ned.  

Figur 4: Prisveksten er høy

Prisveksten har fortsatt å stige, og den er klart over målet vårt på 2 prosent.

Fra september i fjor til september i år steg konsumprisene med nesten 7 prosent. Energiprisene er én viktig forklaring på den høye prisveksten, men prisene stiger raskt også på en lang rekke andre varer og tjenester, både på det som produseres i Norge og på varer vi kjøper fra utlandet.

Prisveksten i september var høyere enn vi hadde ventet, og det var særlig en sterk oppgang i prisene på transport som overrasket oss. Det er priser som har en tendens til å variere mye.

Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å bringe inflasjonen ned mot målet.

Inflasjonen har økt mer enn ventet, og arbeidsmarkedet ser ut til å være litt strammere enn tidligere lagt til grunn. Det kunne tilsi å heve renten med mer enn 0,25 prosentenheter på dette møtet.

På den annen side er det tegn til nedkjøling i deler av økonomien, og utsikter til lavere frakt- og energipriser enn lagt til grunn kan dempe prisveksten fremover. Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken begynner å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, men mest sannsynlig hever vi renten igjen i desember. Da legger vi også frem årets fjerde pengepolitiske rapport med nye prognoser for norsk økonomi.

Presentasjon til pressekonferansen 3. november 2022 (pdf)

20:46

Pressekonferanse om rentebeslutningen

Pengepolitiske vurderinger

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i desember.

I Pengepolitisk rapport 3/22, som ble publisert 22. september, var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt videre opp i november. Det ble lagt til grunn at styringsrenten deretter ville øke til rundt 3 prosent i løpet av vinteren. Det var utsikter til at inflasjonen ville avta og nærme seg målet på noe sikt. Arbeidsledigheten var anslått å øke noe, men fra et lavt nivå.

Høy inflasjon og økte renter internasjonalt

Høye energipriser, høy etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden har ført til en betydelig oppgang i konsumprisene internasjonalt. Både vare- og tjenesteprisene hos våre handelspartnere stiger raskt, og siden forrige rapport har prisveksten vært høyere enn ventet. De siste ukene har spotprisene på gass og kraft falt fra høye nivåer. Fremtidsprisene tyder på at både gass- og kraftprisene vil stige igjen, men at de vil være lavere det neste året enn lagt til grunn i forrige rapport. Prisene på å frakte varer mellom land er fortsatt høye, men har avtatt mer enn lagt til grunn.

Øre/Kwh

Kilde: Refinitiv Datastream

Høy prisvekst har ført til at sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrentene videre de siste ukene, og forventningene til styringsrentene fremover har økt.

Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent. 1. november 2022 (heltrukken linje) og PPR 3/22 (stiplet linje)

Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank

Kapasitetsutnyttingen hos handelspartnerne er nær et normalt nivå, men i ferd med å avta. Den økonomiske aktiviteten ser samlet sett ut til å ha vært litt høyere enn ventet, men strammere finansielle forhold kan gi lavere vekst fremover enn tidligere anslått.

Norske styringsrenteforventninger har falt litt på kort sikt og steget litt på lengre sikt. Pengemarkedspåslaget har vært høyere enn anslått, mens oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet. Den norske kronen har vært svakere enn anslått, men har styrket seg noe den siste tiden.

Høyere aktivitet enn ventet i norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi økte mer gjennom sommermånedene enn tidligere lagt til grunn, og BNP for Fastlands-Norge var høyere i august enn anslått i forrige rapport. Husholdningenes konsum bidro til å løfte veksten og har vært litt høyere enn ventet. Samtidig ser vi tegn til nedkjøling i boligmarkedet. Boligprisene falt mer enn ventet i september, og antall usolgte bruktboliger har steget.

Konjunkturbarometeret til Statistisk sentralbyrå indikerer svak utvikling i industrien mot slutten av året.

BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

I forslaget til statsbudsjett for 2023 legger regjeringen opp til en noe høyere offentlig pengebruk enn vi anslo i forrige rapport, men samlet sett synes innretningen av finanspolitikken å være om lag i tråd med det vi la til grunn.

Arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingen er høy. Antall i jobb ser ut til å ha vært litt høyere i august og september enn lagt til grunn. Den registrerte arbeidsledigheten var 1,6 prosent i oktober. Det var litt lavere enn ventet. Trenden i nye ledige stillinger har avtatt litt videre.

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent

Kilder: NAV og Norges Bank

Høyere prisvekst enn anslått

Inflasjonen er høy. Konsumprisindeksen (KPI) steg med 6,9 prosent fra september i fjor til september i år. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var 5,3 prosent i september, som var litt høyere enn ventet. Det var særlig prisene på transport som økte mer enn vi hadde sett for oss. Transportprisene har en tendens til å variere mye. Andre indikatorer for underliggende prisvekst har også steget videre. Prisnedgangen på frakt og strøm den siste tiden gir lavere kostnader for bedriftene og kan bidra til å dempe den underliggende prisveksten fremover.

Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Behov for høyere rente i norsk økonomi

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Prisveksten har steget videre og er klart over målet. Det er høy kapasitetsutnytting i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet er stramt. Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å bringe inflasjonen ned mot målet.

Inflasjonen har økt mer enn ventet, og arbeidsmarkedet ser ut til å være litt strammere enn tidligere lagt til grunn. Det kunne tilsi å heve renten med mer enn 0,25 prosentenheter på dette møtet. På den annen side er det tegn til nedkjøling i deler av økonomien, og utsikter til lavere frakt- og energipriser enn lagt til grunn kan dempe prisveksten fremover. Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken begynner å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen.

Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 2,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i desember.

 

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

2. november 2022

 

Utvalgte figurer til rentemøtet november 2022 (pdf)