Norges Bank

Rentebeslutning juni 2022

På møtet 22. juni 2022 besluttet komiteen å heve styringsrenten fra 0,75 prosent til 1,25 prosent.

Styringsrenten settes opp til 1,25 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten fra 0,75 til 1,25 prosent.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå. Inflasjonen er klart over målet. Den underliggende prisveksten har tatt seg raskt opp og vært høyere enn anslått. Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund.

Styringsrenten er fortsatt på et lavt nivå, og pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at det er behov for en klart høyere rente for å stabilisere inflasjonen rundt målet. Et stramt arbeidsmarked gjør at sysselsettingen trolig holder seg høy selv om renten økes fremover.

– Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at lite ledig kapasitet i norsk økonomi, vedvarende prispress internasjonalt og en svakere krone kan føre til at prisveksten blir høyere enn anslått. Da kan renten bli satt mer opp enn vi nå ser for oss. På den annen side er det også en risiko for at en rask renteoppgang ute fører til en brå oppbremsing av veksten og at prispresset internasjonalt avtar raskere enn antatt. Renteoppgangen her hjemme kan også gi en større avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn ventet. Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp.

Prognosen for styringsrenten ligger høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år.

35:33

Pressekonferanse om rentebeslutningen 23. juni 2022

01:11

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache om rentebeslutningen 23. juni 2022

 

Rentesatser gjeldende fra 24. juni 2022:

  • Styringsrente: 1,25 %
  • D-lånsrente: 2,25 %
  • Reserverente: 0,25 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Styringsrenten er satt opp til 1,25 prosent

Norges Bank har som oppgave å sørge for lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Vi påvirker prisene og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten. Da koronapandemien rammet, kuttet vi styringsrenten fra 1,5 til null prosent for å dempe tilbakeslaget. I fjor høst, da forholdene i økonomien ble mer normale, begynte vi å heve renten. Nå har vi hevet den videre til 1,25 prosent, og trolig hever vi den igjen i august til 1,5 prosent. Da vil renten være tilbake på nivået fra før pandemien.

Stor mangel på arbeidskraft

Det er høy aktivitet i norsk økonomi. Stadig flere er i jobb, og arbeidsledigheten er svært lav. Samtidig sliter bedrifter, kommuner og sykehus med å få tak i nok arbeidskraft, og mange stillinger står ubesatt.

Prisveksten er høy

Prisene stiger nå raskere enn på lenge, og prisveksten er klart over målet på 2 prosent. Koronapandemien og krigen i Ukraina har ført til høyere priser på energi og andre varer internasjonalt. Også prisene på varer og tjenester vi produserer i Norge, stiger raskere enn normalt. Det skyldes at strøm, materialer og andre innsatsvarer har blitt dyrere for bedriftene, og at lønningene til de ansatte har steget.

Vi venter at lønns- og prisveksten vil holde seg høy en stund fremover.

Vi hever renten raskere

Vi setter opp renten for å dempe presset i norsk økonomi slik at prisveksten skal komme ned mot målet. Presset i økonomien har økt mer enn ventet, og det ser ut til at prisveksten holder seg høy lenger enn anslått i mars. Derfor mener vi at det er behov for å sette opp renten raskere og mer enn vi så for oss for noen måneder siden.

Mange vil få en strammere økonomi når renteøkninger kommer på toppen av høye priser på blant annet strøm og drivstoff. Men hadde vi valgt en mer gradvis renteoppgang, ville vi risikert at pris- og lønnsveksten hadde holdt seg høy, og at det da kunne blitt behov for å sette opp renten enda mer senere.

Med den utviklingen vi nå ser for oss, øker styringsrenten til rundt 3 prosent neste år. Den gjennomsnittlige boliglånsrenten, som nå er om lag 2,2 prosent, kan i så fall øke til rundt 4,3 prosent.

Ledigheten holder seg lav, og prisveksten vil avta

Selv om renten vil øke fremover, tror vi arbeidsledigheten vil holde seg lav. Fra neste år venter vi at prisveksten blir lavere, og at lønningene vil stige mer enn prisene. Boligprisene har økt en del i det siste, men vi venter at de vil stige mindre fremover.

Vi er usikre på utsiktene

Det er stor usikkerhet om hvordan økonomien utvikler seg fremover. Hvis prisene stiger mer enn vi venter, kan det bli nødvendig å heve renten mer enn det som nå er planen. På den annen side har husholdningenes gjeld økt mye de siste årene, og økte renter biter kraftigere enn før. Det tar vi hensyn til når vi setter renten. Det er likevel en risiko for at husholdningene strammer mer inn på forbruket enn vi venter, og at vi får et mer markert omslag i boligmarkedet. I så fall setter vi trolig opp renten mindre enn vi nå ser for oss.

Pengepolitiske vurderinger

Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Inflasjonen er klart over målet på 2 prosent. Siden forrige pengepolitiske rapport har arbeidsledigheten falt mer enn ventet, og prisveksten har steget raskere enn anslått. Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund. Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en strammere pengepolitikk enn tidligere anslått.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 22. juni å sette styringsrenten opp fra 0,75 til 1,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august.

Høy inflasjon og svekkede vekstutsikter internasjonalt

Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne samlet økte om lag som ventet i første kvartal. Arbeidsmarkedene har fortsatt å bedre seg, og i mange land er arbeidsledigheten tilbake på nivåene fra før pandemien. Lønnsveksten er på vei opp og har vært høyere enn anslått i forrige rapport.

Høye energipriser og kombinasjonen av høy etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden har ført til en betydelig oppgang i konsumprisveksten internasjonalt. Siden mars har den underliggende prisveksten hos handelspartnerne steget mer enn anslått. Den høye prisveksten er bredt basert, og i flere land er det høy prisvekst på både varer og tjenester. Krigen i Ukraina bidrar til at energi- og matvareprisene holder seg høye. Oljeprisen har steget videre, mens spotprisen på gass er lite endret. Prisene på leveranser av olje og gass lenger frem i tid er høyere enn i mars. Fraktratene fra Kina til Europa har avtatt.

Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Refinitiv Datastream

Usikkerhet om de globale vekst- og inflasjonsutsiktene har bidratt til store svingninger i finansmarkedene. Styringsrenteforventningene internasjonalt har steget mye siden forrige rapport. I flere land har sentralbankene hevet styringsrentene for å dempe prisveksten, og mange har signalisert raskere renteoppgang fremover. Langsiktige renter har også steget siden mars. Kredittpåslagene på foretaksobligasjoner har økt, og internasjonale aksjeindekser har falt.

Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent

Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank

Høy prisvekst og økte renter reduserer kjøpekraften til husholdningene og vil trolig dempe konsumveksten i mange land fremover. Sammen med mangel på innsatsvarer og produksjonsbegrensninger venter vi at det vil dempe den økonomiske veksten internasjonalt. Anslagene for veksten hos handelspartnerne er lavere enn i forrige rapport, mens anslagene for den underliggende inflasjonen er oppjustert.

Den norske kronen har svekket seg og er svakere enn anslått. Påslagene i det norske pengemarkedet har avtatt. Norske markedsrenter har steget og indikerer forventninger om at styringsrenten heves videre gjennom året. Oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet.

Høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi

Den økonomiske aktiviteten har tatt seg raskt opp etter at omikronbølgen førte til en nedgang i vinter. BNP for Fastlands-Norge var i april litt lavere enn anslått i forrige rapport. Samtidig var det sterk vekst i de næringene som hadde vært rammet av smitteverntiltak. Husholdningenes konsum har steget videre og vært litt høyere enn anslått. Kjøp av tjenester tok seg raskt opp gjennom våren og er nå tilbake på nivåene fra før 2020. Samtidig har etterspørselen etter varer vært høyere enn ventet.

BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sysselsettingen har fortsatt å stige, og arbeidsmarkedet er stramt. Bedriftene i vårt regionale nettverk rapporterte i mai om økende problemer med tilgang på arbeidskraft og innsatsvarer. Bedriftene så for seg at veksten i aktiviteten ville avta noe det neste halve året, og mange pekte på kapasitetsproblemer som årsak til avdempingen. Andelen av bedriftene som meldte om kapasitetsproblemer og at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, er nå like høy som under høykonjunkturen før finanskrisen. Et høyt antall ubesatte stillinger bekrefter at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten falt til 1,7 prosent i mai, som er lavere enn anslått i forrige rapport.

Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent

Kilde: Norges Bank

Etter en periode med en rask gjeninnhenting etter pandemien, har aktiviteten i norsk økonomi kommet opp på et høyt nivå. Det er utsikter til at veksten avtar noe fremover. Høyere prisvekst og økte renter vil trolig dempe veksten i husholdningenes konsum de neste årene. Samtidig venter vi at god vekst i petroleumsinvesteringene og foretaksinvesteringene vil bidra til å løfte aktiviteten.

Revidert nasjonalbudsjett for 2022 indikerer at den finanspolitiske innretningen blir om lag som ventet og innebærer en noe strammere finanspolitikk i år enn i fjor. Ekstraordinære utgifter til håndtering av pandemien, strømstøtte og tiltak i forbindelse med krigen i Ukraina bidrar til at oljepengebruken holder seg høy også i år.

Det har vært høy omsetning i bruktboligmarkedet, og boligprisene har steget mer enn anslått de siste månedene. Kredittveksten til husholdningene har vært litt lavere enn ventet.

Prisvekst over målet

Prisveksten her hjemme har steget videre. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg til 3,4 prosent i mai, som var høyere enn anslått. Oppgangen ser ut til å være bredt basert. Prisene både på varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester har steget mer enn anslått. Lønnsveksten er på vei opp, og produsentprisene på varene vi importerer har økt mer enn ventet. Sammen med svekkelsen av kronen vil det bidra til å løfte prisveksten fremover.

Andre indikatorer for den underliggende prisveksten har også steget og ligger samlet sett høyere enn KPI-JAE. Forventningene til prisveksten på lengre sikt har steget litt og ligger nå noe over 2 prosent.

Den samlede konsumprisindeksen (KPI) har blitt løftet av høye energipriser. Statens kompensasjonsordning for høye strømpriser har bidratt til å dempe veksten i energiprisene som husholdningene står overfor, men tolvmånedersveksten i KPI var likevel 5,7 prosent i mai. Det var betydelig høyere enn anslått i forrige rapport, blant annet som følge av at energiprisene steg mer enn ventet.

Årets lønnsoppgjør ser så langt ut til å være forenlig med anslaget på årslønnsveksten i forrige rapport. Et stramt arbeidsmarked kan likevel føre til at lønnsveksten fremover vil stige noe mer enn tidligere anslått. Årslønnsveksten i 2022 anslås nå til 3,9 prosent, som er høyere enn i forrige rapport. Lønnsanslaget er på linje med lønnsforventningene til partene i arbeidslivet og til bedriftene i vårt regionale nettverk.

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Behov for høyere rente i norsk økonomi

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå. Inflasjonen er klart over målet. Den underliggende prisveksten har tatt seg raskt opp og vært høyere enn anslått. Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund.

Styringsrenten er fortsatt på et lavt nivå, og pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at det er behov for en klart høyere rente for å stabilisere inflasjonen rundt målet. Et stramt arbeidsmarked gjør at sysselsettingen trolig holder seg høy selv om renten økes fremover.

Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige rapport og indikerer en styringsrente som øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Det er over det som anslås som et nøytralt nivå på styringsrenten. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at inflasjonen vil avta og nærme seg målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen anslås å holde seg over et normalt nivå de neste årene, og arbeidsledigheten anslås å holde seg lav. Veksten i boligpriser og kreditt ventes å avta.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at lite ledig kapasitet i norsk økonomi, vedvarende prispress internasjonalt og en svakere krone kan føre til at prisveksten blir høyere enn anslått. Da kan renten bli satt mer opp enn vi nå ser for oss. På den annen side er det også en risiko for at en rask renteoppgang ute fører til en brå oppbremsing av veksten og at prispresset internasjonalt avtar raskere enn antatt. Renteoppgangen her hjemme kan også gi en større avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn ventet. Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 1,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august.

 

Ida Wolden Bache
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

 

22. juni 2022

Motsyklisk kapitalbuffer uendret

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i mars besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å opprettholde dette kravet.

Veksten i kreditt og eiendomspriser avtok i løpet av fjoråret etter å ha vært høy under koronapandemien. I år har veksten i eiendomsprisene igjen tiltatt, men vi venter at veksten avtar fremover. Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Bankene er godt rustet til å oppfylle vedtatte krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Usikkerhet om de globale vekst- og inflasjonsutsiktene har bidratt til store svingninger i finansmarkedene den siste tiden. Dersom risikopremier ute øker brått og formuespriser faller markert, kan det også påvirke det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet kan føre til at slike forstyrrelser får større konsekvenser for norsk økonomi.

– Kravet til motsyklisk kapitalbuffer gjør bankene mer solide, og dermed mer robuste i møte med forstyrrelser, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank har i dag publisert et oppdatert rammeverk for beslutning av krav til motsyklisk kapitalbuffer, se Norges Bank Memo 4/2022. Oppdateringen er basert på erfaringer og praksis de siste årene, og representerer ingen endring i praksis for beslutning om bufferkravet. I dag har Norges Bank også publisert rammeverk for råd om krav til systemrisikobufferen, se Norges Bank Memo 5/2022. Norges Bank vil til høsten gi råd til Finansdepartementet om nivået på systemrisikobufferen.    

Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Bufferkravet er vedtatt økt til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, til 2 prosent fra 31. desember 2022 og til 2,5 prosent fra 31. mars 2023.