Norges Bank

Rentebeslutning juni 2021

På møtet 16. juni 2021 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på null prosent.

Styringsrenten uendret på null prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent.

- Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter det kraftige fallet i fjor vår. I starten av inneværende år bidro økt smitte og strenge smitteverntiltak til å bremse gjeninnhentingen. Utover våren har tempoet i vaksineringen økt, og myndighetene har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet. Arbeidsledigheten har falt, men er fremdeles høy. Det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien, men aktiviteten i økonomien ser nå ut til å ta seg markert opp, og noe raskere enn tidligere anslått.

Den underliggende inflasjonen har avtatt og er nå under målet på 2 prosent. Økt prisvekst og høyere inflasjonsforventninger internasjonalt bidrar til usikkerhet om prisutviklingen fremover. Styrkingen av kronen siden i fjor og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier imidlertid at inflasjonen her hjemme vil bli liggende under målet de neste årene. Så lenge kapasitetsutnyttingen øker, er det begrenset risiko for at inflasjonen blir for lav.

Komiteen la vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå og bidrar til å bringe inflasjonen tilbake mot målet. En lang periode med lave renter øker samtidig faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Komiteen la vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår, men merket seg at veksten har avtatt noe den siste tiden.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Videre lettelser i smitteverntiltakene vil bidra til at forholdene i økonomien blir mer normale. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå.

Prognosen for styringsrenten ligger litt høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker gradvis fra høsten av.

25:43

Pressekonferanse 17. juni 2021 om rentebeslutning og pengepolitisk rapport 2/2021

01:12

Sentralbanksjef Olsen om rentebeslutningen 17. juni 2021

 

Rentesatser gjeldende fra 18. juni 2021:

  • Styringsrente: 0,00 %
  • D-lånsrente: 1,00 %
  • Reserverente: -1,00 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Rentebeslutningen - kort fortalt

Gjenåpningen gir oppgang i økonomien

Den siste tiden har myndighetene lettet på mange av smitteverntiltakene. Det har gjort at restauranter, kafeer, butikker og treningssentre har åpnet. Forbruket av varer og tjenester har økt, og flere har kommet i jobb. Også i landene Norge handler mest med, har aktiviteten økt.

Aktiviteten her hjemme er ennå ikke tilbake der den var før koronautbruddet, og det er fortsatt mange som står uten jobb.

Vi er fortsatt usikre på hvordan pandemien vil utvikle seg, men vi tror økonomien vil ta seg markert opp utover sommeren og høsten.

Prisveksten har falt

Norges Bank har som oppgave å sørge for at den årlige prisveksten holder seg nær 2 prosent. I det siste har konsumprisveksten vært litt høyere enn dette målet. Det er blant annet fordi strømprisene økte kraftig i fjor høst. Ser vi bort fra strømprisene, er prisveksten nå under inflasjonsmålet.

Prisene på varer vi importerer, steg kraftig i fjor. Det henger sammen med at kronekursen svekket seg mye, slik at det vi kjøpte fra utlandet ble dyrere i norske kroner. Siden har kronekursen styrket seg igjen, og prisveksten på importerte varer har falt.

Vi tror prisveksten vil falle litt til fremover. Når aktiviteten i økonomien tar seg opp, tror vi lønnsveksten også vil øke. Da vil prisveksten etter hvert øke opp mot inflasjonsmålet.

Trolig begynner vi å heve renten i september

I fjor satte vi renten ned til null prosent for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Lave renter bidrar til at aktiviteten tar seg raskere opp og at flere kommer i jobb.

Nå har mange fått vaksine, og gjenåpningen av samfunnet har startet. Færre smitteverntiltak vil gjøre at forholdene i økonomien snart blir mer normale. Da vil det også være riktig å heve styringsrenten gradvis.

Denne gangen har vi ikke endret renten, men hvis den økonomiske utviklingen blir omtrent slik vi tror, hever vi sannsynligvis renten i september. Det ligger an til en litt raskere renteoppgang enn vi så for oss i mars. Det skyldes at også oppsvinget i den økonomiske aktiviteten ser ut til å komme raskere.

Boliglånsrenten, som nå er omkring 1,8 prosent, vil trolig øke til rundt 3 prosent i løpet av de neste tre årene.

Flere i jobb og økte lønninger

Risiko for smitte og restriksjoner på blant annet reiser, konserter og servering har gjort at mange har spart mye penger under pandemien. Vi tror derfor at forbruket kommer til å øke ganske mye etter hvert som samfunnet åpner mer opp. Da vil flere komme i jobb.

Mange bedrifter planlegger dessuten å investere mer fremover, blant annet for å bli mer klimavennlige. Det kan også gi flere jobber.

Høyere renter vil gi økte utgifter for dem som har lån, og lavere vekst i boligprisene. Samtidig tror vi at lønningene vil øke mer enn prisene på varer og tjenester i årene fremover. Vi venter at mer enn 100 000 flere vil komme i jobb i løpet av de neste tre årene, og at arbeidsledigheten blir like lav som den var før pandemien.

Pengepolitiske vurderinger

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter det kraftige fallet i fjor vår, men økt smitte og strengere smitteverntiltak bremset gjeninnhentingen i starten av inneværende år. Siden forrige pengepolitiske rapport har smittespredningen avtatt og tempoet i vaksineringen har økt. Myndighetene har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet, og arbeidsledigheten har falt. Videre lettelser i smitteverntiltakene vil bidra til at forholdene i økonomien blir mer normale. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok å holde styringsrenten uendret på null prosent på rentemøtet 16. juni. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september.

Gjenåpningen av samfunnet er i gang i mange land

Siden slutten av fjoråret har høy smittespredning og strenge smitteverntiltak bidratt til svak utvikling i den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere. Både i euroområdet og i Storbritannia falt aktiviteten i første kvartal, mens den i USA ble løftet blant annet av direkte utbetalinger fra staten til store deler av den amerikanske befolkningen. Samlet sett var aktiviteten hos handelspartnerne i første kvartal høyere enn anslått i forrige rapport. Vaksineringen er kommet langt i USA og i flere europeiske land, og siden slutten av april har det vært en nedgang i antall nye smittede. Det har gitt rom for en gradvis gjenåpning av samfunnet i mange land. Lettelsene i smitteverntiltakene vil bidra til å løfte den økonomiske veksten hos handelspartnerne de nærmeste kvartalene, og det er utsikter til at aktivitetsnivået vil være tilbake på nivået fra før pandemien i løpet av høsten. I flere fremvoksende økonomier, og særlig i India, har det vært høy smittespredning, men den siste tiden har smitten avtatt også der. Nye, mer smittsomme virusvarianter skaper fortsatt usikkerhet om de økonomiske utsiktene.

7-dagers glidende snitt av nye smittetilfeller per 100 000 innbyggere

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

Smitteverntiltak og forsyningsproblemer under pandemien har bidratt til en oppgang i råvare-, frakt- og produsentpriser. Den underliggende prisveksten hos handelspartnerne har vært høyere enn anslått i forrige rapport, og inflasjonsforventningene har økt. Samlet konsumprisvekst har økt markert i flere land, men det er fortsatt utsikter til moderat underliggende prisvekst internasjonalt de neste årene.

Underliggende inflasjon. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Refinitiv Datastream

De store sentralbankene har ikke kommunisert vesentlige endringer i pengepolitikken siden mars. Styringsrenteforventningene hos Norges handelspartnere, slik de prises i markedet, har falt litt. Det er fortsatt forventninger om at rentene blir værende nær null en god stund fremover. I aksjemarkedene i industrilandene har det vært en videre oppgang siden mars. Langsiktige renter har falt litt i USA, men er lite endret i euroområdet.

Olje- og gassprisene har steget siden forrige rapport. Fremtidsprisene har også økt, men indikerer fortsatt noe nedgang i prisene på både olje og gass de neste årene. Kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen I-44, er om lag uendret siden mars. Det er i tråd med anslagene fra forrige rapport.

Olje. USD per fat. Naturgass. USD per MMBtu

Kilde: Refinitiv Datastream og Norges Bank

Påslagene i det norske pengemarkedet har falt og er lavere enn tidligere anslått, men ventes å øke noe igjen utover høsten. Boliglånsrentene er om lag som ved forrige rapport. Markedsprisingen indikerer forventninger om at styringsrenten vil heves gradvis fra høsten av.

Lettelser i smitteverntiltak vil løfte veksten her hjemme

Den økonomiske aktiviteten i Norge tok seg opp gjennom fjoråret etter det kraftige fallet i fjor vår. Oppgangen bremset utover høsten da smitten igjen økte. Etter årsskiftet har økt smittespredning og strengere smitteverntiltak dempet aktiviteten ytterligere, og BNP for Fastlands-Norge falt i første kvartal. Nedgangen var mest markert innen tjenester som er særlig påvirket av smitteverntiltak, som kultur, overnatting, servering og transport samt deler av varehandelen i flere kommuner. Strenge reiserestriksjoner har påvirket bedriftenes tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Det har trolig dempet produksjonen i industrien og bygge- og anleggsnæringen. Den samlede aktiviteten økte litt igjen i april, men BNP-nivået var fortsatt 2,6 prosent lavere enn før pandemien brøt ut. Det var noe lavere enn anslått i forrige rapport.

Utover våren har smittespredningen i Norge avtatt, og myndighetene har igjen lettet på smitteverntiltakene. Tempoet i vaksineringen har økt, og det er utsikter til at store deler av den voksne befolkningen vil være vaksinert i løpet av sommeren. Gjenåpningen av samfunnet er ventet å gi et løft i den økonomiske aktiviteten, særlig innen tjenesteytende næringer. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter god vekst i alle næringer det neste halvåret, og spesielt innen husholdningsrettet tjenesteyting. 

Husholdningene har spart mye gjennom en lang periode med begrensede forbruksmuligheter. Det gir rom for en sterk vekst i forbruket. Korttransaksjonsdata indikerer at husholdningenes konsum har tatt seg mye opp den siste tiden. Investeringsplanene til bedriftene i Regionalt nettverk indikerer at fastlandsinvesteringene det neste året blir høyere enn anslått. Også petroleumsinvesteringene ser ut til å bli noe høyere fremover enn tidligere ventet.

Strengere smitteverntiltak bidro til en økning i antall permitterte gjennom vinteren, men arbeidsledigheten har kommet ned utover våren og er nå litt lavere enn anslått i forrige rapport. Antallet langtidsledige har holdt seg høyt. Kapasitetsutnyttingen synes å være noe høyere enn anslått i mars. At ulike sektorer er så ulikt berørt av pandemien, gjør det krevende å vurdere presset i økonomien samlet.

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent

Kilde: NAV

Offentlige støttetiltak har så langt i 2021 vært mer omfattende enn regjeringen la til grunn i nasjonalbudsjettet i fjor høst. Det er foreslått ytterligere forlengelser av støtteordningene til husholdninger og foretak i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Det reviderte budsjettet innebærer at den offentlige pengebruken i 2021 vil bli høyere enn lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.

Det siste året har boligprisene steget mye, og omsetningen har vært høy. Siden forrige rapport har veksten i boligprisene avtatt og vært litt lavere enn anslått. Kredittveksten til husholdningene har også vært litt lavere enn ventet.

Lavere prisvekst

Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), tiltok gjennom våren og sommeren i fjor. Siden har veksten i KPI-JAE avtatt i takt med at prisveksten på importerte varer har falt. I mai var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,5 prosent. Det var lavere enn anslått i forrige rapport. Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse ligger inflasjonsforventningene på lengre sikt nær målet på 2,0 prosent.

Oppgang i energiprisene bidro til at tolvmånedersveksten i KPI økte markert mot slutten av fjoråret og inn i 2021. De siste månedene har veksten i KPI igjen kommet litt ned. I mai var tolvmånedersveksten 2,7 prosent, noe som var lavere enn ventet. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff indikerer at veksten i KPI vil avta videre gjennom sommeren.

Gjennomsnittlig årslønn økte med 3,1 prosent i fjor. En markert nedgang i antall sysselsatte i næringer med lavt lønnsnivå bidro til å løfte det gjennomsnittlige lønnsnivået i 2020. Med gjenåpningen av samfunnet vil mange lavtlønte komme tilbake i arbeid. Det vil gi en reversering av sammensetningseffektene og bidra til at veksten i det gjennomsnittlige lønnsnivået trolig blir lavere i 2021 enn i fjor. Rammen for årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO ble 2,7 prosent. I øvrige lønnsoppgjør som er ferdig forhandlet, er det blitt enighet om lønnsøkninger som ligger nær denne rammen. Løpende lønnsstatistikk og signaler fra forventningsundersøkelser tilsier at lønnsveksten i år blir litt høyere enn anslått i forrige rapport. Det er usikkerhet om lønns- og prisutviklingen fremover, blant annet om hvorvidt gjenåpningen av økonomien kan føre til flaskehalser og økt press på priser og lønninger.

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Renteheving i september

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

I starten av året bidro økt smitte og strenge smitteverntiltak til å bremse gjeninnhentingen av norsk økonomi. Utover våren har tempoet i vaksineringen økt og myndighetene har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet. Arbeidsledigheten har falt, men er fremdeles høy. Det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien, men aktiviteten i økonomien ser nå ut til å ta seg markert opp, og noe raskere enn tidligere anslått.

Den underliggende inflasjonen har avtatt og er nå under målet på 2 prosent. Økt prisvekst og høyere inflasjonsforventninger internasjonalt bidrar til usikkerhet om prisutviklingen fremover. Styrkingen av kronen siden i fjor og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier imidlertid at inflasjonen her hjemme vil bli liggende under målet de neste årene. Så lenge kapasitetsutnyttingen øker, er det begrenset risiko for at inflasjonen blir for lav.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå og bidrar til å bringe inflasjonen tilbake mot målet. En lang periode med lave renter øker samtidig faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Komiteen la vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår, men merket seg at veksten har avtatt noe den siste tiden.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Videre lettelser i smitteverntiltakene vil bidra til at forholdene i økonomien blir mer normale. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå.

Prognosen for styringsrenten innebærer at renten øker gradvis fra høsten av. Rentebanen er litt høyere enn i forrige rapport. Kapasitetsutnyttingen anslås å komme over et normalt nivå mot slutten av året. Arbeidsledigheten ventes å avta videre og komme tilbake til nivået fra før pandemien i løpet av 2022. Den underliggende prisveksten anslås å avta det neste halve året, før den stiger til 1,6 prosent mot slutten av 2024. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn (ikke til stede)

16. juni 2021

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 2. kvartal 2021

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har gitt råd til Finansdepartementet om å øke bufferkravet til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022.

Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer motstandsdyktige ved økonomiske tilbakeslag. Norske banker er lønnsomme, og vi venter at utlånstapene blir lavere i år enn i fjor. Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Før reduksjonen i mars i fjor var kravet til motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygd seg opp over lengre tid. I løpet av koronapandemien har prisene på både næringseiendom og bolig økt markert, og kredittveksten til husholdningene har tiltatt. Den siste tiden har veksten i eiendomsprisene avtatt, og vi venter moderat vekst fremover. Vår vurdering er at finansielle ubalanser har økt noe det siste året. Både gjeld og eiendomspriser er på høye nivåer. Hensynet til finansielle ubalanser tilsier et høyere bufferkrav.

– Komiteen har besluttet å gi Finansdepartementet råd om å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022. Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil komiteen gi råd om ytterligere økning i bufferkravet i løpet av året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Komiteen ser for seg at bufferen på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent.

Finansdepartementet har i dag besluttet å følge rådet fra Norges Bank.